onsdag 29. desember 2010

Masse

Hei.

Tumårrov drar jeg til London og blir der til søndag. Det skal bli fantastisk. Jeg gleder meg massemassemasse til å feire nyttår ved London Eye med masse folk og fyrverkeri. Det blir selvfølgelig også romjulsshopping (æææ!!!! (se, fire utropstegn, det får du ikke ofte fra meg, da ett strengt tatt sier mer enn nok)) og massemassemasse god mat på Pret-a-manger, den beste caféen ever. Punktum.

Jul ja. Den kom og den gikk. Jeg fikk masse fint og enda mer, blandt det fine var; spill, grevling, Nemi-bok, skobokser, penger, sjokolade og andre høyst nyttige saker og ting.

Må bare beklage at jeg troner øverst på dårlig-blogger-pallen, skylder det på ferien. Og krig og fred og politikk og sånn.

Håper dere hadde en fin jul og at dere spiste masse godt mat og bla og bla og bla. Jeg skal svi av stipendet mitt på TopShop. Adjø.

xoxo Synne, pakket ennå much?:)

torsdag 23. desember 2010

Lille julaften

Bare fem innlegg i desember? Seriøst, Synne? Fem innlegg. Det er ikke bra nok.

Tirsdag var jeg på revyfeeezt, det var moro, selv om vi av en eller annen grunn ble kasta ut. Jeg hadde det koseligst på vorset. Men det var jo gøy, det var jo det.

I morgen er det julaften. Det er litt rart, merker jeg. Jeg gleder meg til å dra til London, det skal bli gøygøy. Nei, nå merker jeg at jeg ikke har så lyst til å blogge mer. Har ikke spist i hele dag, så nå skjelver jeg til og med. Ææææ.

God jul da alle sammen:)

xoxo Synne, sliten:)

søndag 19. desember 2010

Ain't no mountain high enough

Nå har vi vaska gølvet og vi har børi ved, dere. I dag har vært en skikkelig "brett-opp-ermene-ta-fram-langkosten-og-ta-i-et-tak-dag". Jeg har rydda rundt èn kvadratmeter av rommet mitt, men det var nå også en svært rotete kvadratmeter, så jeg syntes jeg har vært flink. Også har vi tidenes fineste juletre, akkakkakk. Det er svart med isblå pynt.

I går så jeg "Stepmom" eller "Side ved side" som den heter på norsk, og jeg må si dere, ny favorittfilmunge. Jackson Brundage, sier du? Sprouse tvillingene? Nei, tror ikke det. Liam Aikin, eier den filmen. Herregud, så søt. Også har jeg ny dans-og-syng-filmscene. Måtte se den flere ganger jeg.

http://www.youtube.com/watch?v=PJ0I7HMFu1k&feature=related
Hopp gjerne over det første minuttet, for det er ikke den egentlige scenen. Har du dårlig tid, kan du godt se fra 2 minutter og.

Se bort ifra den spanske teksten og crappy kvalitet.

For fullt utbytte anbefaler jeg selvfølgeig å se filmen, men denne holde denne og:) 

Nå skal jeg heie fram Norge, tror jeg er i ferd med å bli litt opptatt av denne såkalte håndballen jeg.

xoxo Synne, back in a hurry:)

onsdag 15. desember 2010

Dyrelotto

Nthåh, ikke hat meg da, selvom jeg ikke har blogga på over en uke. Hatinga kan jeg fikse sjæl. Det er bare det at jeg har så lite å gjøre at det blir fryktelig mye, og når jeg da i tillegg skal ikke skolelige ting på toppen av alt dette, så har jeg det så fryktelig ikkeikketravelt. Dere skjønner, ikke sant? Flott, det er fint med litt forståelse.

Akkurat nå leser jeg hele fire bøker faktisk. Men egentlig bare tre, eller i grunn kanskje bare to. Det var jo den fantastiske "Generasjon Facebook", som jeg ikke engang har bladd i på evigheter, men jeg leser den jo for det...på en måte. Så leser jeg "The Look Book", men den er sakpreget, så det blir litt noe annet. Uansett, jeg leser også "Lord of the Flies" av William Golding. Den...er skremmende. Skremmende skummel og skremmende sann. Og rå. Og real. Og rar. Jeg gleder meg til å lese videre, tror den kommer til å forandre meg. Som person, lizom. Nå blir det sikker kun snakk om liv og død og essensen av livet framover dere. Og sist, men langt over hodet helt til himmelen ikke minst; "Doppler". Akk, for en fortreffelig roman dere. Dyrelotto med en elg? En far som tar bilde av toaletter? Düsseldorf som digger creepy krigsscener. Tror denne boka kommer inn på en god topp 5. Jeg likte jo "Volvo Lastvagnar", som er oppfølgeren. Jeg er nemlig så banebrytene jeg, skjønner dere. Leser toeren først. Himmel og hav.

Nå må jeg dusje og gjøre matteleksa på 18 minutter, for jeg skal legge med til halv 12. Min indre flinkis krever det av meg, og da kan jeg jo ikke akkurat si nei.

xoxo Synne, trøtt:)

tirsdag 7. desember 2010

Kjeeendiser, kjendiser

Nå kan jeg omsider være varm, endelig ny vinterjakke! *Lykke*. Nå slipper jeg den evinnelige strikkejakka hver bidige dag fordi den hei-jeg-tiltrekker-meg-lo-og-annet-fanteri-jakka mi ikke er varm nok. Det skal nok bli en fin vinter allikevel, en fin vinter. Jeg er positiv, selv om jeg nesten strøyk på mattetentamen.

Etter at jeg begynte på Foss så har jeg sett så mange kjendiser rundt omkring. Det begynner å bli en ganske imponerende liste, riktignok snakker vi i hovedsak e-kjendiser, men jeg mener, noen av dem er nok a-kjendiser. Det ville i alle fall jeg kategorisert dem som. Ok, her er den superimponerende (opp-ned kursiv) lista:

Charter-Hilde (reality"kjendis"): Jah, jeg mener hallo, det blir ikke så mye bedre enn det, faktisk.
Tomine Harket (rockedatter): Jeg er 90,52% sikker på at det var henne. Kanskje 90,53 til og med.
Sofsen (blogger): Ok, det begynner å bli en stund siden, men det var i høst. Og det er bare sju dager siden det fortsatt offisielt var høst. Hun var på trikken
Linn Skåber (skuespillerinne / komiker): Yepp, i skinnjakke og leppestift faktisk. Så henne da jeg satt på trikken. Hun var på trilletur med...
Christian Skolmen (skuespiller / komiker): Hadde vel droppa tredje hjulet på vogna Kåre Kålrabi denne gangen.
Asmund Grinaker (skal-vi-danser): Ok, måtte google "Maria Mittet dansepartner" for å huske navnet hans, men han satt på trikken. Nesten ovenfor meg.
Hillevi Forsman (journalist i topp): Hun ventet på trikken like ved siden av meg. Hun så kald ut.
Kjersti Andreassen (stylist): Herregud, jeg så henne...på trikken!

Så barn, dagens moral:
Glem byens hotteste barer, hoteller eller kjøpesenteret. Skal du på kjendisspotting...sett deg på trikken.

Og at jeg har overraskende god hukommelse.

xoxo Synne, må nynorske:)

søndag 5. desember 2010

Tre uker til jul!

Akk,  for en lykkelig helg. 18-årsdag for meg og Agnes på lørdag med masse god nammemat og pepperkakelaging med melis i grønn, gul, rød, blå, lyseblå, lyserosa, oransje og lilla i dag. Men ikke hvit, ærlig talt. Så lagde vi marsipankuler så nå er jeg kvalm og mett.

Så det var den siste feiring på lørdag, jeg fikk masse fint, inkludert en ny digg dunsovepose, lakenpose i silke, smykker, penger og en Nemi-almanakk (er det det det heter?). Jeg ga Agnes en eggstol, og den var en suksess.

Hvert år får jeg en kalender i bursdagsgave av mammas venninne. Den er alltid kul og kreativ og spennende. I år, tror jeg jeg aner et tema:

1.desember: Sjøgrønn negllakk
2.desember: Lilla negllakk
3.desember: Brun negllakk
4.desember: Rosa negllakk
5.desember: Grønn negllakk

Er det bare meg, eller..?

Nå skal jeg hive meg over 6. sesong av verdens beste Weeds, jeg gleder meg som et barn. Adjø, mine kjære!

xoxo Synne, kvalm:)

onsdag 1. desember 2010

Make A Wish

Da var jeg i alle fall frisk, men kanskje ikke helt på topp allikevel. Brygger på en skikkelig deilig forkjølelse nå, kjenner det river godt i halsen. Topp - topp - toppers. Det skal bli en supermegaduperfantastisk mattetentamen.

Er nettopp hjemme fra den årlige julemessa på Breidablikk. Der ruller vi år etter år på tombolaen og år etter år deler vi ut lavkvalitetssøppel til små barn, det være seg flakser, nøkkelringer (med nøkkel, hvis ønskelig), herreskjorter eller Johnny Bravo - papparykker. Nuvel, i år var det faktisk ikke så alle verst. Vi hadde Sjokade. Og frisbeer.

Nå vil jeg gjerne si litt om Make-A-Wish Foundation. Kanskje har dere hørt det før, på Grey's Anatomy eller kanskje har dere spilt dette spillet. Eller kanskje har dere aldri hørt om det, da skal jeg fortelle litt om det nå. Make-A-Wish Foundation er en organisasjon som gir barn og unge et siste ønske og garanterer at det går i oppfyllelse. Barn med en livstruende sykdom eller skade (eller som de så mye bedre sier det selv: children with life-threatening medical conditions) får et ønske i oppfyllelse før de kanskje må forlate oss. Noen tenker kanskje at dette er bortkastede ressurser fordi vedkomne skal jo "dø uansett", men jeg tror at dette gir håp, styrke og glede som vil forate pårørede med minner om at datteren eller sønnen eller niesa eller vennen hadde det flott og fikk gjøre det de ville før de døde. Og kanskje, kansje har det reddet noen en gang. På deres hjemmeside deler de historier om barn som har fått drømmen i oppfyllelse:

Ei jente fikk møte Justin Bieber, en annen Beyonce, en tredje The Jonas Brothers og en fjerde Shakira, og en liten gutt på fire fikk møte Jessica Simpson. Og det er ikke bare kjendismøter, en ville til Australia, en ville være popstjerne, en ville være countrystjerne, en ville være danseinstruktør og en ville gå på college. Dette er kanskje den mest fantastiske organisasjonen jeg noensinne har hørt om.

Les mer:
http://www.wish.org/
http://www.wish.org/stories
http://en.wikipedia.org/wiki/Make-A-Wish_Foundation
http://www.worldwish.org/

Eller doner, det har jeg tenkt til!:
https://secure.wish.org/


xoxo Synne, ble litt sentimental:)

mandag 29. november 2010

Hurra for meg som fyller mitt år

Da var dagen her. 16 fine, lange år. Dagen har gått under all forventning (hvis man kan si det), for jeg er utrolig syk. Natt til i dag må nok kåres som tidenes verste, men pytt sann. Bare de neste 16 årene ikke blir sånn, er det vel forsåvidt greit.

Dette er forresten innlegg nummer 300, også på bursdagen min da. Lykketreff. Tenk dere, trehundre innlegg. Det er mange det. Tenk så mye tid jeg har brukt på å skrive 300 innlegg. Det må jeg si har vært klokt brukt tid.

Facebook-gratulasjonene har gått over all forventning. Tror jeg er opp i 80 gratulasjoner. Det er 80 mennesker som har brukt tid på å gratulere lille meg. Jeg er smigret.

Regner med dere er fra dere av spenning på hva dagen har gitt meg? Gavevis altså. Vel, vi snakker 9 bøker. NI! Her skal det leses, blandet dem:

"Style A to Zoe: The Art of Fashion, Beauty & Everything Glamour"
"The Style Strategy: A less-is-more approach to staying chick and shopping smart"
"Look Book: What to wear for every occasion"

I tillegg til dette superundertøy, penger, ørepropper og en fantastisk julekalender jeg skal gyve løs på på onsdag. Jeg fikk også en liten sykegave i dag fra Høyer Luxury; say no more;)

Nå må jeg hvile og drikke Cola, skal bli en...interessant tentamen i morgen.

PS: Sjekk dette innlegget. 15-årsdagen min og innlegg nr. 100. Tilfeldig? Neppe.

xoxo Synne, kald:)

torsdag 25. november 2010

Hei og hå

Engelsktentamen i dag, norsktentamen i morgen. Slitsomt og avslappende på samme tid. I morgen skal jeg ha min 23. tentamen tror jeg. Tenk at jeg har hatt så mange heldagsprøver, det er jo bare sykt. Det er nesten en måned med bare heldagser det. Og det er uten eksamen.

I dag er det også rødnesedagen og jeg og Agnete delte et episk øyeblikk på banen mens Mira var ukul og hørte på musikke (neidajodaneida). Det var som om det hele skjedde i slow motion. Agnete mister sin røde nese på gulvet, og siden vi snakker bigtime slowmotion traff den t-banegulvet med et stort

BOM!
selv om den er laget av skumgummi. Så rullet den sakte mot den åpne døra og jeg og Agnete bryter ut i et synonymt

GISP! 

idèt vi er overbevist om at den kommer til  rulle ned i t-banegrunnen. Men så, på et eller annet mirakuløst vis, snur den (kan ha noe å gjøre med at den ble stoppet av kanten på banen, ikke vet jeg) og ruller tilbake. 

Ok, jeg ser nå at man kanskje måtte være der for at det skulle ha den samme dramatiske virkningen, men det var virkelig helt...surrealistisk. 

Vet dere hva? I går gikk jeg hele veien fra Brynseng og hjem. Shit, jeg er sporty as. Det er fire t-banestopp det. Det vil ingen ende ta, denne sportyheten altså. Vel faktisk, det har tatt en ende. Jeg har så vidt ikke beveget meg siden.

Nei dere, nå må jeg forberede meg litt til i morgen. Kan jo ikke komme helt blank heller. Eller kanskje jeg skal det? I dag hadde jeg med meg tre ussle statistikker om rasisme i Strobritannia og jeg fikk brukt for alle tre. Aldri før, og jeg sier aldri før har jeg faktisk hatt bruk for noe jeg hadde lest meg opp på før en tentamen.

Velvel, adjø.

xoxo Synne, har skadet seg under neglen:(

mandag 22. november 2010

Morn, morn

Dårlig blogger sier du? Nei, for jeg har hatt så mye annet viktig å gjøre (sææærlig). Om èn uke så er jeg 16. Jeg gleder meg. Og i morgen kommer Lanvin til H&M, og jeg sender mamma på jakt etter den gule kjolen, den svarte kjolen, de røde øredobbene, det røde kjedet, den svarte leppestiften og de svarte solbrillene. Jeg krysser fingrene for at hun i alle fall kommer hjem med én av tingene (her føler jeg at det hadde passet med en :), men på en annen side så føler jeg også at det er litt rart å putte det inn i en så skikkelig tekst som denne). Siden sist har jeg stupt i karakterer og derfor fortrengt det og spist salt pinnekjøtt. Og kjøpt meg sko, så her bruker jeg penger som aldri før. Smart det. 

Nå skal jeg faktisk legge meg. Jeg har ille dag i morgen med ille fag så jeg skal være uthvilt sånn at jeg kan sløve mens jeg kludder border i matteboka mi i morgen.

Så skal jeg til London på nyttårsaften. Da blir det shopping på River Island (my home away from home), Big Ben klokka 12, rene laken, svart Lanvin-leppestift, Lime-Cola, fyrverkeri, TopShop, digg hotellrom, bankkort som går varmt, hæler som brekker i brosteinen og motelitteratur.

Shit ass, håper det blir litt penger i bursdagsgave. Kan virke som om det trengs.

xoxo Synne, sove nå:)

Den har hengt seg ja, midstilt sier du, fint det.

onsdag 17. november 2010

Gründerspiren på Grüneløkka

Nå, nei...NÅ, har jeg funnet ut av hva jeg skal bli. Glem korrespondent og politi...jeg skal bli gründer! Ja! Jeg skal komme på noe smart (eller, jeg har allerede et drøss med idèer, men grunnet deres genialitet er de konfidensielle, til og med for dere på bloggen) og bruke masse tid og penger på det også bli rik. Det er helt ærlig ikke det viktigste, å bli rik på det altså, men det er selvfølgelig en fin liten bonus. Jeg skal begynne eventyret med å gå entreprenøskap - og bedriftutviklingslinja på Foss til neste år. Der får man drive sin egen bedrift (sammen med noen andre) sånn...på ekte. Vi skal registreres i Brønnøysundsregisteret og sånn, så det er særriøst' på ordentlig. På Foss driver bedriftene som allerede er der med alt mulig fra importering av negllakk fra Kina og distrubuering i Norge, smykkelaging, managerselskap og arbeidsformidling til unge. Elevene har forskjellige jobber i bedriften, alt fra markedsføring til daglig ledelse. De som omsette for mest på Foss omsetter for 140 000 kroner i året. Det er vilt! Og alt i skoletiden. Jeg kan nesten ikke vente. Åh, jeg skal bli best! Drit i skolen liksom, jeg skal bli selvstendig næringsdrivende!

På speideren i dag gikk vi på skøyter på Valle Hovin og jeg er crappy på skøyter. Nei, vet dere. Vil ikke blogge om det nå. Ble for opprømt. Vi sees!

PS: Jeg har snart bursdag;)

xoxo Synne, klar for...alt:)

tirsdag 16. november 2010

Og du som ikke engang liker tyggis...

Som dere sikkert vet er jeg ikke tidenes mest hyppige kinogjenger. De siste fem årene har jeg kanskje vært på kino tre ganger (OMG! Særr, tuller du? Og du som ikke engang liker tyggis, shit du er raaar as). Men, dagens kinovaner blir sett på med skepsis fra en som meg. Jeg syntes det er veldig rart, denne greia med at man skal se alle filmene som er på kino, enten man liker den typen filmer eller ikke. Det er jo kult med kino, misforstå meg rett, men den greia med at man skal se alle filmene som går uansett hva; njaaa, vet ikke helt.

Denne rare blandingen av at jeg er et filmmenneske, men ikke et kinomenneske kan by på problemer. Jeg har for eksemple ikke sett verken Twilight eller Avatar (OMG! Særr, tuller du? Og du som ikke engang liker tyggis, shit du er raar as).

Nuvel, i dag hadde jeg mateprøve. Den gikk slik det måtte gå - dårlig. Det går helt greit da, for neste år skal jeg ta S1, og rådgiveren fortalte meg at de som går fra T1 til S1 går opp i karakter. Så ta den, realfagsneerdza.

Jeg gleder meg til bursdagen min. Selv om man ikke liker å innrømme det elsker alle å være i fokus, i alle fall èn dag i året.

xoxo Synne, må begynne på norskpres:)

torsdag 11. november 2010

Årets grådige

Jeg er en materialistisk liten gris. Derfor har jeg allerede en milelang ønskeliste:

Nemi-bok nr. 6: Monstermaskinen: Jeg er en ivrig Nemi-bok samler og ønsker meg en dag den komplette kolleksjonen (hvis man kan kalle det det). Derfor må jeg ha det nyeste tilskuddet.

Hvor mange brødre har Obama?: En ny bok i unyttig kunnskap-bokserien. Også er kjært samleobjekt. Og en fin dobok.

Vintersovepose: Ho-ha-aha! Sporty, matcho, friskus! Som den erfarne villmannen jeg prøver å bli trenger jeg en robust og tjukk sovepose til å holde meg varm når jeg er tøff og sover ute om vinteren. Dessuten varer den sikkert livet ut, så det er mer en investering enn viss-vass. Jeg er bare så fornuftig.

Grevling: Åh, hvor koselig hadde det ikke vært med en liten grevling som kunne bodd her hos meg? Vi kunne ha blitt bestevenner, sett på Bones sammen hver torsdag og delt en smoothie fra samme glass med forskjellige sugerør. Neida, jeg tenker ikke på grevling i taket-grevling, men en ho-ha-aha! Sporty, matcho, friskus! grevling. Med andre ord et regntrekk til soveposen. Man blir ikke skikkelig villmann uten det rette utstyret.

EOS-stick: Som den EOS-avhengige stuten jeg er var gleden stor da de lanserte leppomaden i "pinne"form i tillegg til egget. Dette ble nok høyst sansynlig bestemt av EOS-utvalget (hoho) Så det må definitivt legges til i samlingen.

Ørepropper (Apple eller Skullcandy): De gamle iPod-proppene er dumme og dårlige og fæle. Så det hadde vært fint med ett nytt par. Kanskje i en fænsy farge til og med?

Helikoptertur: Noe jeg har kjempelyst til, men som overhodet ikke haster. Jeg kan godt få det når jeg blir 40, samme for meg, jeg har bare så innmarri lyst til å fly i helikopter. Først vil jeg over en by, også over vakker natur. Et eller annet naturreservat eller ei vidde. Gjerne på vestlandet.

Opplevelser: Jeg er kanskje maretialistisk, men jeg setter også stor pris på opplevelser. Minnene er like fine å pynte med som ting.

Dett var dett. Årets gi meg gi meg-liste. Syntes den er fin jeg.

I stad bestilte jeg tre bøker på nett. Hele 3 dere, BØKER. Som i den typen man leser i. De passer alle inn i samlingen min av motelitteratur. Vil dere vite hvilke? Selvfølgelig:

50 shoes that changed the world (oppfølgeren til "50 dresses that changed the world")
The Little Black Book of Style (oppfølgeren til "The One Hundred: A guide to the pieces every stylish woman must own)
A year in high heels (oppfølgeren til "How to walk in high heels: Girl's guide to everything").

Så nå får jeg masse koselesebøker som jeg kan kosemomse meg med i jula. Jeg liker ganske godt å lese på engelsk, selv om jeg ikke skjønner alle ordene, får jeg med meg essensen og jeg blir betydelig bedre i språket. Vinn-vinn:)

Jeg er bare så sykt intelektuell.

Nei dere, hadet oksidasjon, hallo senga.

xoxo Synne, tingtingting:)

onsdag 10. november 2010

Shit aaass...

xoxo Synne, sovegris:)

søndag 7. november 2010

Hold hviledagen hellig

Denne helga har vært sykehelg. Æsj-bæsj som man sier når man er så moden som jeg er. Har gjort ca. ingenting, bortsett fra å se en elendig film som bare gjorde meg enda tristere, The Astronaut's Wife. Den handlet om Jillian og Spencer som var gift. Spencer var astronaut og en dag skulle han ut på en romreise. Det er skjer en ulykke mens han er i verdensrommet og han mister kontakten med jorda i to minutter. Når han kommer ned igjen, er han ikke lenger seg selv. Spennende plott, elle hva? Så er det bare den rævva' slutten hvor all spenningen som har bygget seg gjennom hele filmen forsvinner. Æsj-bæsj.

Har dere sett Lanvin-kolleksjonen? Selvfølgelig har dere det: Her er mine favoritter:
My top 5 Lanvin favs

Fint...


Så hele helgen har jeg egentlig ikke gjort noenting, bortsett ifra klokka halv 11 i dag. Da var jeg i kapellet slik jeg er hver søndag. 


Neidaaa. Det var speider-duty. Og koselig, men jeg rømte fra kirkekaffen. Det får nå være måte på.
Nå må jeg lekse. Shappaloo, shappalej.


xoxo Synne, sliten:)

onsdag 3. november 2010

Oui, oui, oui

I dag var jeg heldig. Jeg fikk noe kult. Det er eksklusivt og fint. Det er Rihannaish og elegant. Det er behagelig og kult. Det er spesielt og unikt.

Oh yeah. Dere skjønner, det var noen peepz fra H&M som så bloggen min, og hva jeg forestller meg løp gjennom hodene dere da var "Oi shit. Hun har var jo veldig veldig kul. Vi må skjemme henne bort og få henne til å promotere varene våre. Hun må jo ha et drøss med lesere".

Nei dere, det var løyn. Men jeg er fortsatt kul. Og ikke minst avantgarde. Å, så proff. Nei dere, nå formelig oser jeg av selvtillit her. På tide sveve ned på jorda igjen.

I morgen er det bilrebusløp. Jeg gleder meg. Det blir gøy, men det er styrke i gymmen. Det er ikke gøy.

xoxo Synne, I'm a birdplane:)

tirsdag 2. november 2010

Chicken Little

Her om dagen (som...i går) ble jeg vist en veldig morsom og veldig bra video på YouTube. Den var både genial og hysterisk på en gang, og det er det nok ikke lett å være. Uansett, du mååå se den. Eller, selvfølgelig; ingen tvang. Og syntes du det er ulidelig å se hele (selv om den ikke er så lang), begynn i det minste fra 50 sekunder, selv om det er best at du ser alt. Og du må se alt for å forstå blogginnleggstittelen. Syyykt smart. Og lattus.

http://www.youtube.com/watch?v=5pidokakU4I
Axis of Awesome (skikkelig kult nerdenavn). Flinkte til å synge er de og. Kult at de har med både Aqua og A-ha.

Dere husker kanskje også at jeg linket til geniale Shy Ronnie? Vel, oppfølgeren er her. Ikke like bra, men jeg føler det er obligatorisk fra min side å følge opp: http://www.youtube.com/watch?v=125vwwhvUGI

Nei dere, engelskprøve i morgen. Læim.

xoxo Synne, fire akkorder:)

mandag 1. november 2010

Venner for livet

Skal dere høre noe kult? Her om dagen hadde jeg en aha-opplevelse. Eller, det kan vel egentlig ikke kalles det. Hva skal jeg si da? En åpenbaring kanskje. Uansett, jeg tenkte på vennene mine. De næreste og de fjerneste. Og da skjønte jeg noe. Noen ganger kan det kanskje være vanskelig å skille mellom de vennene du vil ta vare på, og de du bare er venn med fordi det er sånn det skal være. Så fant jeg ut hva alle de gode vennene mine har til felles: At jeg er stolt over å være venn med dem. Det er faktisk sant. Gå gjennom vennelista di, hvem av dem er du virkelig stolt over å være venn med? Det er sånn man vet hvem som er ekte, og hvem du egentlig bare (ja, det er hardt og brutalt, men;..) kan kutte ut. Hvilke venner er du stolt over å kunne kalle din venn? Det handler ikke bare om at du er stolt av deres egenskaper, selvfølgelig er du stolt over vennen din hvis hun/han har gjort noe kult eller bra en gang, men det handler om å være stolte av dem hele tiden. Det trenger ikke å være at de har en konkret egenskap som kan stadfestes at er der og er god, som tegning, diktnig eller fotballspilling, men at du er stolt over å kunne kalle vedkomne en venn. Kanskje til og med en god en også? Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det mer (det er i alle fall veldig logisk i hodet mitt, jeg vet ikke med deres?) enn det. Det er nå engang sånn det er for meg. For venner du bare er venner med fordi du burde være det, de kan bare kuttes ut. Det eneste de gjør for deg er å dra deg ned å rote til hodet ditt og gjøre deg trist eller fortvilet. Dette er i alle fall min "regel", og den er fin å ha.

xoxo Synne, det er 1.november i dag:)

fredag 29. oktober 2010

Viktige og reflekterte

Jaaa, har dere savnet meg? Selvfølgelig har dere det. Null blogging skyldes en blanding av crazy mye å gjøre på skolen og dovenskap. Nå har det faktisk gått over en uke siden forrige gang, skremmende. Siden sist har det vært temauke. Vi har vært flinke og reflekterte og viktige og svart på etisks spørsmål og vært på viktig møte hos Hydro og snakket om viktige ting og spist kaker og drukker ekkesl bokse-Farris. Så la vi frem det reflekterte og viktige foredraget vårt for andre reflekterte og viktige personer (les: klassen min), og det gikk fint. I dag var den engelsk fagdag og vi så en svært svært svært bra film "Crash" som anbefales på det sterk sterkere sterkeste. Den hadde alle elementene jeg leter etter i en god film; flere småhistorier som går inn i hverandre, den gir en real aha-opplevelse, og den hadde en akkurat passe balanse mellom forutsigbar og uforutsigbar. Ikke så forutsigbar at det ble kjedelig, men heller ikke så uforutsigbart at jeg satt igjen med en følelse av at jeg var dum. Ok, det var kanskje ikke alle kriteriene, men la gå. Anananbefales i alle fall.

I helgen går ferden til familien og så er det Halloween, men det tror jeg ikke jeg skal gjøre så mye ut av. Visste dere at i dag er den éeeen måned igjen til jeg blir 16. Kewlt. Men jeg skal ikke ha noe nedtellig nei, det er bare sååå 2009.

Før jeg går tenkte jeg og dele noen litteraturtips. I det siste (siden Skottland) har jeg nemlig blitt veldig flink til å lese engelsk sakprosa. IKK *hva skjer med CAps locken? dEN er jo helt klikk* (...)e sånn støvete gammelt Charles Darwin-tull, men noe myyye viktigere. Skikkelig jentefakta.

50 fashion designers you should know
Her står alt om alle. Alle vestentlige da. Og kun det vesentlige. Men fin. Bra. Morsom. Nå vet jeg alt om alle. Eller bare det vesentlige da, om de vesentlige. Ca. 50 stykker.

Fashionista: A century of style icons
Her står alle fra Kylie Minogue til Katarine Hepburn (og også mange andre, mindre kjente, men like kule damer (kun damer)) (elsker paranteser i paranteser), men jeg har ikke boka her og husker ikke navnene. Så dessååå). Hvorfor de er unike og hvordan de ble det.

How to walk in high heels: The Girl's Guide to Everything
Her står alt. Og da mener jeg alt. Også det mindre viktige. Akkurat nå har jeg en pause i boka fordi det står om hvordan man bruker Word og Power Point og andre utdaterte teknologiske greier. Siden boka er fra 2000 blir det litt sånt.

The one hundred: A guide to the pieces every stylish woman must own
Her står de 100 (ja, h-u-n-d-r-e) viktigste plaggene damer må ha. Og i tillegg til dette kommer jo alt det vi ikke trenger også (men det står ikke i denne boka). Poenget mitt var at det er mye. Mye. Her står det listet opp alt fra Mad Money, Missoni knit og svarte nylonstrømpebukser til brosjer, converse og investment vesker (forfatteren Nina Garcia mener at alle vesker egentlig bare er kopier av de fire viktigste veskene; Chanel 2.55, LV Speedy, Hermes Birkin og Gucci Jackie-O, og vet du hva? Det har hun egentlig rett i).

Fifty dresses that changed the world
Har ikke fått begynt på denne ennå, men her er historiens 50 viktigste kjoler. Jeg nevner i fleng: LBD (duh, google det), minikjoler à la Mary Quant (duh, google henne), The Seven Year Itch Dress (Marilyn Monroe) og the mini crini. Det er også tre oppfølgere om fifty shoes, fifty chairs (ok..?) og fifty cars (men det er nok en mannebok).

The Goddess Experience: What makes you happy?
Ja, hva gjør deg egentlig lykkelig? Te eller Vivienne Westwood? Forfatteren har listet opp og forklart 1001 ting som gjør henne lykkelig, for som hun så fint sier: It's the little things in life. Begynte på denne boka i går.

Så nå begynner jeg å bygge opp et fint lite bibliotek som skal gjøre seg fint på kaffebordet hvis det ikke blir større, og fint i en real Billy-bokhylle hvis det blir flere.

Nei dere, nå fér eg. Eller, pakker i det minste.

xoxo Synne, tilbake uten å egentlig ha vært borte:)

torsdag 21. oktober 2010

Hullemaskinshull

Åh...nei. Det, det snør. Som i snø. Fra himmelen. Har veldig blandede følelsere rundt dette merker jeg, men er mest...trist. Det er jo bare 21.oktober. Og jeg har ikke vintersko eller vinerjakke, men har strikkejakke da. Heldigvis.

I dag var det OD, og jeg må si jeg hadde det moro. Jobbet hos pappa med å sette sammen permer til møbelkundene. Overraskende tilfredsstillende arbeid, jammen meg. Først klistra jeg på hullemaskinshull på tykke brosjyrer (som var for tjukke for hullemaskina, så jeg måtte feste på transpatente (?) cellofanstrimler (?) på sidene slik at de kunne smette inn i ringpermen). Etter at dette var gjort på kanskje 200 brosjyrer begynte den virkelige jobben. Da skulle jeg sette sammen permer med skilleark, innholdsfortegnelse, forsider og brosjyrer fra alle sammarbeidspartnerene til EFG. Det høres kanskje kjapt og greit ut, men jeg var det fra halv 10 til 2 og jeg fikk bare festet på hullemaskinshullene og laget 20 permer (som jeg syntes er ganske bra). I tillegg måtte jeg jo også hulle alle brosjyrene som ikke fikk transparente (?) hullemaskinshull. Det ble en del hull, men det var relativt moro. Hadde selskap av to andre hyggelige Foss-jenter også, så det fint. Laks spiste jeg og.

Håper alle andre hadde en fin OD-dag også. Her er foresten mine nye Gaga-favoritter som jeg glemte å legge ved i forrige innlegg:

Lady Gaga: Teeth: http://www.youtube.com/watch?v=vk5vRoc0_nk
Morsom og annerledes sang med edge (kanskje ikke noe nytt?). Får litt "la oss kjempe i kamp og male på krigsmaling dere - følelse".
Lady Gaga: Dance in the Dark: http://www.youtube.com/watch?v=TVCCjSGcnZE
For et hææærlig refreng; "Baby loves to dance in the dark, 'cause when he's looking she falls apart". 
Lady Gaga: Speechless: http://www.youtube.com/watch?v=oKH6TvTqw5I
Får skikkelig norsk rock - vibber av introen. Kanskje ikke egentlig en så veldig fin sang, men den var så fin på konserten, så den får bli med.

Dette ble et wasavissvassinnlegg dere. Jeg er trøtt.

xoxo Synne, tiddelibom:)

onsdag 20. oktober 2010

Lady Genuine

Da var Lady Gaga både sett og opplevd. Det var en strålende konsert som hadde alt jeg forventet og enda litt til. Det var hyppige scene - og klessift. Det virket nesten som om det var utbytte av kulisser som var det viktgste, også byttet hun "like så godt" antrekket også. Det aller beste med hele showet var at hun snakket så mye til publikum, det elsker jeg. Selv om hun sikkert sier det samme til alle byene hun besøker, så var det flott for det. Jeg syntes kanskje at det til tider ble litt i overkant klisjé, det var fryktelig mye kliss og jeg syntes at hun til tider ikke var helt troverdig, men hun var stort sett det. Og det er greit uansett, for det er Lady Gaga.  Oppvarmingsbandet, Semi Precious Weapons, var også veldig bra, tror jeg kommer til å høre mer på dem.

Mitt absolutte favorittøyeblikk gjennom hele showet varte kun i et nanosekund. Det høres kanskje teit ut nå, men hun fortalte oss at hun hadde vært i studio i 48 timer her i Oslo. Også, himlet hun liksom litt sånn oppgitt med øynene. Det er vanskelig å forklare, men hun sukket med øynene på en måte. Og det øyeblikket alene var verdt alle pengene og fortsatt litt. Da fremsto hun som så, mennesklig. Hun har humor hun også, hun blir sliten hun også. For selv om vi daglig blir eksponert for "kjendisene er som oss-spaliter" i ukebladene, så oppleves det ikke at de er det. Men sånn følte jeg det på konserten. Akkurat i det øyeblikket. Jeg finner ikke noe bedre ord enn mennesklig å forklare det med. Også humret liksom salen litt etterpå. For det var jo et morsomt sukk. Jeg tror at grunnen til at gikk så innpå meg var at Lady Gaga for mange, meg selv inkludert, fremstår/-sto som veldig robotaktig. Hun produserer hitlåt på hitlåt, hun skaper trender og hun produserer som en maskin. Og det er nettopp det det blir til slutt, hun fremstår som en maskin. Et produkt av en nøye uttenkt markedføringsidè hvor forskere i hvite frakker med bandlogoer på har funnet fram til akkurat hvilken type artist som vil appelere mest til dagens publikum, og dermed dra inn mest spenn. Men i det øyeblikket lærte jeg at hun overhodet ikke er noe slikt. Hun er virkelig virkelig. Og det gjør henne jo bare enda mer utrolig.

Det hjalp også litt at hun var sånn ca RÅbra live. Ikke noe playback her nei.

Favorittnummeret ble Paparazzi fordi de hadde gjort så mye ut av det. De gikk på glitterveien og ble forfulgt av en gedigen fisk, som jo da var The Monster Ball. Speachless var også bra.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at da jeg dro fra konserten følte jeg meg som et helere menneske, som virkelig skulle tørre å være den Synne jeg er dyptdyptdypt inne. At jeg aldri skulle bry meg om andre, og i alle fall ikke de rike jentene med små pupper, men jeg ble ikke så påvirket. Så selv om jeg faktisk satt med litt klump i halsen midt i konserten fordi jeg følte at det var så fantastisk, så dro jeg derifra og følte at Lady Gaga bare var ti ganger kulere nå enn før, og ikke at jeg nødvendigvis var det. Kanskje var det det som var tanken bak det hele?

Men dere, vi skylder klisjèene på USA og den komersielle baktanken på plateselskapet, ruller teriningen og lander på 6.

xoxo Synne, speachless:)

søndag 17. oktober 2010

Lady GaGa og fårikål

I dag er dagen dere. I dag skal jeg og Elin se Lady Gaga i spektrum. Jeg gleder meg som et barn! Gårsdagens konsert fikk 6er i Aftenposten, 5er i Dagbladet og 3er i VG. Men drit i VG da, de er bare Norges største avis. Det var nok en dum annmelder tenker jeg. En som ikke skjønner seg på popmusikk. Jada, det var nok det. Ellers så sto det at selv om det var hyppige kostyme - og sceneskift, så var det ikke noe døtid mellom oppstredene. Hvordan det er mulig, vet jeg ikke, men det var visst slik det var. Hun synger dessuten live, og det syntes jeg er det aller viktigste. Hvis ikke kunne man jo bare ha sittet hjemme, spilt The Fame på full guffe mens man stirret på en lampeskjerm. For hun har visst på seg en lampeskjerm. Hva annet kunne man forvente?

Dessuten tar hun seg tid til å snakke med publikum, og roste til og med anntrekkene til de på første rad! Hun hadde også oppfordret ungdommen til å tørre å være seg selv og hun ga publikum følelsen av at hun virkelig elsket Oslo.

Jeg regner med at jeg kan bekrefte alt dette i kveld. For nei, selv om det kanskje høres sånn ut så har jeg ikke vært på konserten ennå. Jeg bare gleder meg.

I dag skal vi har fårikål til middag. Jeg tenkte å bruke restene som kjole i kveld, så kan jeg bli den norske Lady Gaga.

xoxo Synne, må øve til engelsken nå:)

lørdag 16. oktober 2010

Den jeg engang var

For ei heidundranes helg det skal bli! I daaag skal jeg til byen og møte noen folk og rett etterpå* skal jeg på Lady Gaga - konsert. Det skal bli så gøy.

Jeg kom forresten på et annet yrke som burde ha vært med i lista mi; korrespondent. Nok om det.

Her om dagen leste jeg gjennom mange av de gamle blogginnleggene mine. Ikke alle 284, ja faktisk, men noen. Da tenkte jeg at jeg hadde skrevet mye rart på mange rare måter og mange rare ting, og selv om jeg kanskje rødma litt, så er jeg ikke flau over det. Noe av det aller verste jeg vet er nemlig når folk snakker stygt om ting de engang har gjort eller laget. For tenkt om det sitter en person eller to og hører på som virkelig, virkelig, virkelig elsket de blogginnleggene også snakker du om hvor dårlige de var. Det blir nesten som å fortelle en person at han/hun jammen meg er dum som liker det som er så dårlig. Sånn tenker i alle fall jeg. Så selv om jeg har blogget mye flaut oppgjennom årene (ja, føler jeg kan bruke det uttrykket nå), så syntes jeg ikke at det er dårlig og jeg ønsker ikke at jeg ikke hadde blogget det. For det var jo den personen jeg pleide å være eller fortsatt er som har skrevet det. Og jeg liker jo megselv. Herregud, jeg kan da vel ikke disse meg selv?

Nei dere, det var et litt patetisk forsøk på å være dyp og meningsfull. Men jeg publiserer det for det, det er jeg den jeg er.

xoxo Synne, støl:)

*innimellom blir det lekser, soving mer lekser og mer soving. Har nemlig enegelskpresentasjon på mandag om dronning Victorias påvirkning på den britiske historien, men har en hemmelig plan og å snakke om Lady GaGa i stede for. Hun er jo dronning hun og.

onsdag 13. oktober 2010

Knut-Guttorm og Jørgen-Finn

Åh, jeg blir så gal av alle disse hvis-100000-joiner-skal-knut-guttorm-og-jørgen-finn-stupe-kråke-rundt-sognsvann-gruppene. Først var det turbangruppene, ppPppP (ellerno') og "I hate it when...", så kom de fordømte høstklemmene, etterfulgt av The Yes-No game, jeeze, og nå; dette. Jeg må innrømme at jeg digga den aller første sånne gruppa: Rebekka Sanna tar 1 push-up per person som joiner, men nå er det ikke gøy lenger. Ikke. Gøy. Slutt. Nå. Det er så mange Facebook-trender som starter. Og de er alle like geniale i begynnelsen (bortsett ifra høstklemmene. Jeg hadde faktisk blitt lei meg om jeg hadde fått en, for hvis noen må bruke Facebook for å vise meg, og ikke minst andre, hvor glaaade de var i meg, da hadde jeg blitt deprimert). Jeg mener, I hate it when I walk outside, realise I'm a Fish, and die - hysterisk! Men det er ikke gøy når jeg få invitasjoner til å like eller bli medlem av: Jostein Frasegubbehei spiller paintball i underbuksa hvis 4000 jenter joiner. Det er gøy én gang. Og én gang til. Og én gang til. Og det er det.

Akk, all denne frustrasjonen jeg har for altmuligrart er både en velsignelse og en forbannelse. Det er jo min irritasjon over hverdagslige ting, i alle fall jeg mener, blir de beste blogginnleggene, men det er ikke greit å være så oppmerksom. Jeg er bare for smart for mitt eget og andres beste. For smart.

I morgen er det bilrebusplanlegginsmøte. Vi skal spise krydderkake som kosta 50 kroner som du blir bitt hvis du rører før torsdag klokka 7. På søndag er det GaGa ohlalaa, romance hahahaa, og det blir VILT. VILT sier jeg.

xoxo Synne, burde "melde meg ut" av fæjs:)    

tirsdag 12. oktober 2010

Hva skal du bli når du blir stor?

Heihei! Nå har det vært litt av ei uke dere. Matteprøve i dag og geografi i går, og har fått tilbake masse og er fornøydfornøydfornøyd. Selvfølgelig er det vanskelig, men hvis man bare leser og følger med i timene så er det ikke så mye verre enn på ungdomsskolen. Bortsett fra i matte da. Matte er hat.

Jeg har fått er skikkelig yrkesrush i det siste. Jeg har bare så innmarri lyst til å jobbe med så mye, og akkurat nå aner jeg ikke hva jeg skal bli. Ikke at jeg trenger å bestemme noe akkurat nå, jeg bare kjenner at det er så mye jeg vil jobbe med! Jeg hadde en liste en gang, hvor jeg skrev opp alt jeg kunne tenke meg å bli, men den finner jeg ikke igjen. Jeg husker dog at noe av det aller første jeg skrev ned var "stylist, designer, motejournalist, ect". Nå har jeg ikke lyst til å jobbe med klær og moter i det hele tatt. Jeg vil mer og nå lengre. Jeg elsker klær, men kun som hobby. Dessuten føler jeg at "alle" vil bli noe innen denne industrien, og det siste jeg vil er jo å bli mainstream.

Lenger ned på lista sto ting som å jobbe i WWF eller andre snillorganisasjoner, og dette er selvfølgelig noe jeg ennå vil, men nå vil jeg at det skal inkludere politikk. Så nå må det bli FN. Jeg hadde også lenge en drøm om å jobbe med psykisk utviklingshemmede, men dette tror jeg er noe jeg kun vil gjøre i en kort periode, for å lære og oppleve, og ikke gjøre "karriere" av. Dyr, har jeg selvfølgelig også en stor lidenskap for, og vetrinær hadde nok vært koselig, men jeg hadde nok gjort en elendig jobb. Hadde blitt Koseklinikken det, hvor jeg klappet alle dyrene og sa "det går nok bra skal du se". En annen lidenskap er film. Og det virker moro, men da vil jeg bli produsent. En ordner. En fikser.

Politikk er selvfølgelig alltid noe jeg har hatt lyst til å drive med, og det gjelder fortsatt. Men det er nok mye jobb. Drømmen min er ikke å gjøre lite for mye penger, men innen politikk ønsker jeg å forandre ting. Det er jo der lidenskapen min ligger, og politikk er veldig treigt. Det er ikke bare å si at nei, det skal ikke være noe oljeboring i Lofoten. Det skal litt mer til. Jeg tror jeg er for utålmodig til å bli politiker, men statsvitenskap er gøy (JA, jeg sa faktisk det).

Topp fem aktuelle yrker akkurat nå, men som godt kan være noe annet i morgen, er:

Politi: Ja, faktisk. Syntes det virker som en morsom jobb, bare jeg ikke blir papirpoliti som fyller ut skjemaer. Det må skje litt og. Jeg hater å bryte regler, så jammen meg tror jeg politi er noe for meg.
Flyvertinne: Åh, det virker gøy det! Kaffe, te? Kaffe, te? Spypose? Pute? Tenk å dra fra sted til sted og bare være flyvertinne. Nødutgangene er bak, foran og over vingene. Ellers så har jeg generelt også lyst til å jobbe på selve flyplassen. Jeg elsker flyplasser, kunne gjerne bodd der jeg. Det er så hyggelig å se mennesker som skal steder og gleder seg, at det kiler i magen og at man føler seg viktig når man går på rullebåndene. Jeg elsker flyplasser.
Kaospilot: Eller eventkoordinator. Eller ordner. Eller fikser. Det virker også kjempegøy. Å gå rundt med svarte gensere og kommandere og sjefe med walkie-talkie på øret. Du må dit og du må dit. Kaospiloter trengs mange steder, og da hadde det jo vært ideelt å jobbe på et sted som driver med noe jeg brenner for. Som på OFW eller LiveAid.
Forelegger: Herregud, vet ikke hvordan jeg skriver det en gang jeg. Jo, men det virker gøy. Et litt bortgjemt yrke syntes jeg, som virker veldig moro. Jeg er jo generelt glad i å lese, og det virker gøy å bestemme hva som skal gis ut. En ordner. En fikser.
Locationfinder: Eller caster. Hun som finner steder å filme filmer eller tv-serier eller hun som finner skuespillerene. Jeg har allerede funnet det perfekte huset til en mord, her på Østensjø, men jeg sier ikke hvor det er. Det skal blir min wowidé, hvis jeg bestemmer meg for at det er dette jeg skal blir. Virker rågøy.

Egentlig syntes jeg det er en eneste stor fjortisklisjé å snakke om så store ting. Om verden vi lever i. Om miljøet og hva vi har tenkt å gjøre med dette. Egentlig syntes jeg også det er en stor fjortisklisjé å vite alt. Å ha en mening om alt. Å allerede ha tenkt på alt. Og i dette innlegger gjorde jeg vel egentlig begge deler? Nuvel, jeg er nå engang fjortis. Eller, i den minste tenåring.

Og jeg som i alle fall ikke skulle være mainstream.

xoxo Synne, store drømmer:)

søndag 10. oktober 2010

Nei dere...

For...en...kjedelig...dag. Rydding og lekser. Rydding og lekser. Rydding og lekser. Og selv om jeg syntes jeg har rydda og lest i hele dag, så har jeg bare lest gjennom geo. kapittelet èn gang, og har bare rydda litt i gangen og på rommet. Ingen fremgang.

Nuvel, i går så jeg på SNL. Det er gøy (går på Viasat 4). Spesielt i går, da hadde de fått med seg både Blake Lively og Rihanna. Det måtte jo bli moro:

Rihanna ft. Shy Ronnie
Elendig grafikk, men i det minste hele videoen og sangen. Laget av Lonely Island, som visstnok også har laget mye annet moro. Som alt annet finnes det kun tastetrykk unna på YouTube.

Nei dere, halv åtte. Nå må jeg lese mer, gjøre oppgavene, gjøre mattelekse, gjøre engelsklekse og fikse kalkulatoren min. Skal bli moro.

xoxo Synne, lei:(

lørdag 9. oktober 2010

Ussel Brussel

Neida, var ikke usselt. Det rimte bare:)

Hei! Nå er jeg hjemme igjen fra Brussel. Det har vært fem fine dager helt uten pc (og derfor også helt uten blogging og Facebook. Jeg logget på i stad selvfølgelig, og hadde kun 4 notifications. Så dere vet, fem dager og 4 notifications = jeg er ikke verdt noe). Det har gått slag i slag i slag så jeg har ikke orket å blogge, men nok unnskyldniger dere. Her er sånn jeg hadde det:

Føler meg: Sliten og trøtt. Sto opp klokka fem i dag og har gått hele tiden, alle dagene. Så ja, jeg er litt utmattet. Har jet-lag, selv om det ikke er tidsforskjell.

Nå skal jeg: Lese blogger og se på tv-opptak. Og lese til geoprøve, hvis jeg gidder.

Beste med turen: Ehm, vet ikke helt. Været? Det var ikke Syden-varmt, men det var vår-varmt. Deilig. Også var det jo veldig koselig der da.

Verste med turen: At jeg ble så innmarri sliten. Vet ikke helt hvorfor, for vi går alltid mye på ferier, men denne turen ble jeg spesielt sliten. Kan det skyldes mine nye sko?
Beste med å være hjemme: I.N.T.E.R.N.E.T.T.

Lei av: Humhumhum, fransk tv? Eller kanskje maskinprodusert mat eller hva jeg skal kalle det. Det var godt med en skikkelig brødskive da jeg kom hjem. Med litt sjel, lizom.

Beste souvernir: Kokkedachsen. No doubt om det.

Neste utenlandstur: Vettkke. Har ingen planer.

Kuleste severdighet å se: Næh, det var vel egentlig ingen severdigheter. Vi så Manneken Pis, men han var kjedelig. Jeg svarer River Island - og Dries Van Noten - butikkene:)
Har savna: Norsk tv.

Nye uttrykk: Merci. Eller det er jo ikke nytt, men jeg brukte det veldig mye hele tiden til veldig mange.

Beste kjøp: Eeeehm. De semskede brune wedgesa og en herlig ny bok "The One Hundred: A Guide to the Pieces Every Stylish Woman Must Own" av Nina Garcia.

Ny smak: Brie? Har jo smakt det før, men jeg spiste det masse i Belgia. De har nemlig en fast food-kjede som heter EXKI med slagordet natrual fresh and ready, og det blir jo ikke mye bedre enn det? Der var det masse digg organisk mat og en helt fantastisk sjokolademousse (ou? eller bare o eller bare u?). Også istebrus da. De hadde istebrus. DE HADDE ISTEBRUS!

Har lært: Litt mer fransk og at hæææler kan være både veldig komfortable og veldig ubehagelige.

Har glemt: De franske tallene. Herregud, det gikk helt i stå for meg da vi forhandlet om prisen med en taximann. Vi ville betale mellom 80 og 100, og da sa jeg quarante-vingt i den tro om at jeg sa quatre-vingt (80).Quarante-vingt derimot betyr jo femti-tjue så han trodde vel vi var økonomisk gale. Ja, det er litt vanskelig å skjønne hvis man ikke er inne i det franske tallsystemet. Hvilket jeg tydeligvis ikke er.

Har fått: Skooo og jakkeee og bøkeeer og buuukse. *Glad*.

Har mistet: Money, money, money...:)
 
Vi bodde i Brussel (hovedstaden), men var på dagstur til både Antwerpen (den pulserende shoppingbyen) og Brugge (den koselige gammeldagse byen med hester i gatene og mange turister). Jeg trodde at Brussel kom til å minne om Paris, men der tok jeg jammen meg feil. Brussel lignet veldig mye på Amsterdam. Det er vel derfor de kalles BeNeLux-landene og ikke BeFraLux-landene? Høhøhø. De er nesten identiske byer, med mange like butikker og (ISTEBRUS!) atmosfære. Og været da. Dette været. Også noe annet rart før jeg må avslutte. I Brussel snakker de fransk, men i Antwerpen og Brugge er det nederlansk som gjelder. Noen snakker også tysk. Flamsk og belgisk finnes også der. Jeg tror jeg aldri kunne utvikler et nasjonalfølelse i/til et land som ikke engang har et spåk som samler dem. 
 
Det var dagens meninger.
 
Hadet!
xoxo Synne, hjemme igjen:)

søndag 3. oktober 2010

Bonjour Belgique!

Oioioi dere, om nøyaktig et døgn og fem minutter lander jeg i Belgia. Jeg gleder meg som en liten unge! Da blir det belgiske vaffler og belgisk sjokolade. Det blir Luxemburg med fine slott og vindu-shopping hos lukseriøse buikker. Det blir å bruke opp feriebudsjettet og enda litt til på britiske moteblader og River Island. Det blir motemuseèt i Antwerpen. Det blir Pringles Sourcream and Onion og EU-parliamentet. Det blir hææærlig!

Noe av det jeg gleder meg aller mest til, er dagsturen(e?) til Antwerpen. Der har de et eget motemuseum, fordi ikke mindre enn tre internasjonale designere kommer fra lille Beligia; Dries Van Noten, Martin Margiela og Ann Demeulemeester. De har sikkert alle flagship butikker der - jeg gleder meg! Alle designerene har jeg selvfølgelig lært om gjennom mitt moteoppslagsverk "50 fashion designers you should know" (se innlegg om Edinburg). Det mest interessante jeg leste der var at Martin Margiela har en fortid (og forsåvidt en nåtid) som ev svært mystisk designer. Han svarer kun på intervjuer noen få ganger, og da kun gjennom krypterte faxmeldinger. Det finnes svært få bilder av ham, og han viser seg aldri på moteshowene sine. Han merker ikke plaggene sine med MMM (Maison Martin Margiela), den eneste lappen er vaskelappen med fire sømstreker, og det er nettopp disse som har blitt kjennetegnet på at plagget ditt er ekte vare. Han sender gjerne ut modellene sine anonyme enten ved at de har en nylonstrømpe over hodet eller parykker som dekker ansiktet. Hvis noen skulle være så heldige å slippe inn i designstudioet hans, vil de møte på mennesker ikledd identiske hvite frakker. Om det å holde seg så anonym hele tiden var Margielas paradoksiale plan for å bli kjent, er uvisst.

Vi skal fly med bare én koffert på deling som kun kan veie 20 kg, så nå må jeg pakke lite og lett. Vanligvis veier kofferten min over 20 kg alene, og det på turen til feriemålet. Gjett om det blir heftig overvekt på vei hjem. Heldigvis kan håndbagasjen vanligvis veie 10 kg, så det er der man legger bladene og skoene som ikke bare er det tyngste, men selvfølgelig også det desidert viktigste.

Neinei dere, nå må jeg hive meg rundt og lade iPoden og pakke, slenger med det kuleste fra River Island, slik at dere får noe deilig å hvile øynene på.

 Åh, er de ikke kule? Gule hikerboots med kilhæl. De ser ut som fjellsko, men det er jo ikke det. Jeg falt for det snåle.

Greit. Blogspot er dum. Vil ikke laste opp mer. Juju - that's all folks!

xoxo Synne, klar for ferie!:)

fredag 1. oktober 2010

Urban ordbok

Ja, jeg er på Facebook, men noen ganger føler jeg meg helt lost der. Folk skriver alle disse uttrykkene, og jeg skjønner overhodet ingenting. Hva betyr alle disse tilfeldig sammensatte bokstavene? Er det koder? Er det forkortelser? Eller er det nettopp bare, tilfeldig? Så da sitter jeg der. Jeg kan jo ikke spørre noen om dette, for alle vet jo hva lol jk betyr liksom. Det er da min høyre hånd rykker inn. Dette er den venninnen som er oppdatert på alt - hele tiden! Her er min dirty little secret:

urbandictionary.com
Ah - helligdom! Her forklares alt! Hva enn du skulle lure på! Hva i alle dager betyr roflmao? Hva er tgiaf? Og ikke minst, hva i alle daaager betyr lol?


Man kan selvfølgelig også slå opp andre ord enn forkortelser og. Hva som helst av slang, eller kanskje ikke slang og? Nye ord eller uttrykk, hvor du forstår selve ordet, men ikke aner hva de utgjør som som helhet.  Du kan også slå opp vanlige ord og lese morsomme og rare definisjoner. Himmel for oss ordnerder.

Så det var dagens da dere. Ha en fin høstferie - det skal jeg!

xoxo Synne (haha!), trøtt:)

torsdag 30. september 2010

Buss er best!

O nei! Som Agnes ville ha sagt det. I dag var det naturfagsprøve, hosteanfall, basketball, hosteanfall, lobotomi eller logirytme eller logirister eller hva det nå enn heter i matten. Sååå hentet jeg Agnes i barnehagen også var det hjemhjemhjem. Tok en vanskelig avgjørlese i går, skal ta en vanskelig avgjørelse i dag, så er det internasjonal språkdag også er det høstferie! Jihuuu! Og alle hjerter gleder seg..!

I det siste har jeg merket hvor mye jeg elsker mine daglige bussturer, mens jeg lurer på hvordan jeg før kunne være foruten. Jeg tilbringer over en halvtime på bussen hver dag, og jeg elsker hvert minutt av det. På vei til skolen er det deilig å bare sitte stille og se ut av vinduet på en rolig dag, eller diskuteret politikk høylytt på en bedre dag. Hjem igjen er det utfordrene å holde balansen, og herlig når det blir et sete ledig. Jeg syntes de norske rutebussene er kjemepfine; rene, plassutnyttende, mindre forurensende og ikke minst svært praktiske. Noen av vennene mine foretrekker trikk i stede for, men, neeei, jeg er ikke så glad i trikk. Og i alle fall ikke t-bane - jeg hater t-banen. Det er alltid trangt og lukter vondt. Dessuten er det skikkelig slitsomt. Når man går på om morgenen, så må man bare stelle seg et sted og det stedet blir gjerne skikkelig ubehagelig etterhvert. Enten så var det for nærme inngangen eller så var det for nær sidemannen. Dessuten blir det klamt og ekkelt. Hvis man må hoste eller nyse, så er det ingen vei å snu seg bort ifra folk, for det er jo folk overalt. Og hvis man møter mennesker man kjenner, men helst ikke vil prate med - så er det ingen utvei! Det går jo ikke ann å flytte på seg! Det er rett og slett skikkelig kjipt. T-bane er pain. Det er faktisk slik at de dagene jeg går av på Hellerud, så gleder jeg meg for da er det bare ett stopp før jeg skal av.

Det er ikke lett å være blogger dere. Som blogger er det viktig å ha egenskapen at man hisser seg opp over ting, hvis ikke blir det jo ikke noe krutt i innleggene. Kan jo røpe såpass at jeg har den egenskapen, og jeg både elsker og hater den.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å legge ut et skikkelig menigsløst bilde av en buss, tilfeldig fra Google, men siden det både er teit og jeg ikke finner det på brukeren min - så dropper vi det.

xoxo Synne, det er en jente med godt humør og har hun ikke godt humør...:) 

onsdag 29. september 2010

Slik går no dagan

Å, for en ille dag. Jeg er ille forkjøla. Har ille vondt i halsen. Har ille rennede nese. Skrev en ille dårlig artikkel på heldags i norsk. Er rett og slett i ille form og har øvd ille lite til naturfagsprøven i morgen. Jeg har dessuten ille mange vanskelige avslutninger å ta. Drar til Belgia på mandag da, det er ille bra.

Jeg trodde at med skoestart skulle det også følge mange nye ting å skrive om, men merker heller at jeg har mindre å meddele. Dagene er stor sett like: Slumre, slumre, slumre, zombie, antrekk, brødskive med honning, zombie, fryse, kose seg på bussen, skole, skole, mat, skole, skole, kø, middag, lekser, face, lekser, face, lekser, blogg, lekser, tv, hodepute. Og slik går no dagan. Verden er så kjedelig!

Teit dag - teit innlegg. Skulle ønske jeg hadde mer å komme med. Er dette et hint fra de o store Blogggudene om at det er på tide å ta en bloggpause? Neeei, det er vel ikke det.

xoxo Synne, har vond hoste:(

tirsdag 28. september 2010

Direkte fra skolebenken

Hej, hej, hallååå! Nå sitter vi (jeg, Agge og Snit) på biblioteket på skolen. Vi har friiiitime, men jeg skal være flinkis å lese til naturfagsprøven på torsdag.

Agnete vil gjerne si: Har du lyst på en gulrot?
Snit vil gjerne si: Jeg har ingen kommentar for øyeblikket.

Jeg er forresten syyyk. Jeg hater å være sjuk på skolen, da er det snør overalt og det klør noe helt syyykt i halsen så jeg sitter å holder hosten igjen. Hva jeg ikke gjør for et godt læringsmiljø altså. Nei, tilbake til suksesjoner, symbiose, parasittisme, marine og s-formede kurver. Eller hva?

xoxo Synne, gleder seg til å få nye briller:)

mandag 27. september 2010

Innlegg nr. 275!

Jaaa! Bloggen har bursdag! Juhuu for meg, og ham. Tror det er en han.

Huh, kom akkurat hjem fra synsprøve. - 1,5 dårligere syn har jeg fått på det ene øyet mitt. 1,5. Det er rart jeg kan se i det hele tatt. Jeg gleder meg til å få nye briller og se verden med mer eller mindre bokstavelig talt nye øyne. Skal beholde (inn)fatningen da, det er jo tross alt Burberry. Ehm, ja. Jeg er forresten fortsatt syk. Så det er koselig. Hadde superkort skoledag i dag, begynte 10 slutta kvart over 12. Det er derfor jeg elsker videregående, syk lærer = fri! Den ene økta jeg dog var der brukte jeg til å klusse i Elevkalenderen min mens de andre hadde idiotisk IKT-kartleggingsprøve.

Her om dagen da jeg fant en 50-lapp i lomma til min store overraskelse og glede, kom jeg til å tenke på dette: Hva hvis sedlene hadde vært designet i år? Da hadde det nok ikke vært bilde av Kirsten Flagstad og Kristian Birkeland. Her er mine gjetninger:

50-lappen: Tone Damli Aaberget
100-lappen: Kirsten Schøyen
200-lappen: Jan Fredrik Karlsen
500-lappen: Marianne Aulie
1000-lappen: Karl Ove Knausgård

Kom gjerne med diiine forslag!

Jada, nå skal jeg sove og gjøre lekser. Altså gjøre lekser i søvne. Legger med en liten snutt som alltid får meg i bedre humør:
Haha: Kjempeform!

xoxo Synne, tett i hue:)

søndag 26. september 2010

Embla og jakten på den forsvunnede blabbelabbelabba

Vel hjemme etter en natt i villmarken! Nå er jeg forkjøla, rødsprunget, har nakkeproblemer og er sliten, men som vanlig var det verdt det. Vi dro klokka fire på lørdagen, gikk i ca 1 time og slo opp campen ved Smalvann. Etter å ha fyrt opp bålet med impregnerte planker som avga giftig røyk, smøg vi ned i momselomsesoveposene og så ungene gjøre et tappert forsøk på leirbål. Jeg spiste den mest fancy speidermiddagen min noensinne bestående av kylling og nudler og jeg lærte alle ungene pluss Elin, Embla og Alida det nye ordet "garnityr". Nå kan jeg tenke meg Tyttepangobollene imponerer på skolen i morgen! Jeg diktet dessuten opp Emblas norskstil, og spilte den inn på hennes mors mobil. Etter å ha momselomset oss ned i soveposene begynte det selvfølgelg å regne så da spratt vi opp som den fræske, sprekte ungdommen vi er og surret ihop et tak i form av en gapahuk. Jeg lå på en rot, lite er bedre for en allerede dårlig rygg. Vi ramset deretter opp samtlige nye klassekamerater og gikk derfor igjennom meningen vår om 100 nye venner og fiender. Vi oppdaterte hverandre på alt mellom himmel og jord og ble skremt av Kille da hun fortalte at en elg hadde drept ei katte der vi sov, og at dets gjennferd nå gikk igjen på Smalvann.

Vi ble "vekket" neste morgen av Eventyret om en melodi og sto ikke opp før vi følte for det. Quizen jeg hadde mekka sammen på fredagen ble deretter gjennomført, og jeg ble svært smigret over at barna trodde det var jeg av oss fire som kan slå hjul (det var lurespørsmål forresten, ingen av oss er spreke nok:)). Jeg ble også kjempeimponert over at samtlige lag visste at det var i Sverige det er valg nå og at de visste at NRK står for Norsk Rikskrigkasting - de er flinke asså.

Så traskelusket vi hjem i 1-tiden og nå har jeg kommet vel hjem fra Andreas elleville Peppes-bursdagsfeiring. Jeg er bigtime snørrete og hodet mitt dunker som en boomblaster, men jeg er glad tross i det. Dette har vært en av de beste helge på lenge - ooog jeg begynner ikke før 10 i morgen!

xoxo Synne, tilbake i speiderrytmen:)

lørdag 25. september 2010

Tråkker i gang

Åh, Gud - jeg har helt psyko vondt i halsen. Det gjør vondt! Men skal jo selvfølgelig på TRÅKK da, om sånn ca to timer. Gleder meg til å snakke ordentlig med "gamle" venner igjen. Ble til min egen fornøyelse og overraskelse ferdig med quizen i går forresten. Kategoriene ble: "Speiderkunnskaper", "Natur", "Kultur og Samfunn" og "Alida, Elin, Embla og Synne". Litt annet enn bare speidergreier også da vet du. Da blir de glaaade. På en TRÅKK, så går man langt, lager mat, har leirbål, spiser momsegodis i soveposemomsen under utett gapahuk, står opp med sovesveis, spiser tørre brødskiver med frossen Nugatti, gjør noe moro og drar hjem.

Nei, nå må jeg hive meg rundt å pakke. Vi snæiks.

xoxo Synne, klar for tur!:) 

fredag 24. september 2010

Nuvel

Åh, tidenes flaueste øyeblikk på bussen i dag! Ok, så jeg kommer inn og flytter innover i bussen for å gi plass til de som kommer bak. Der jeg stopper, sitter det en dame ved siden av med med en pychå frisé på fanget, eller hva de nå heter. Jeg skal holde meg fast i stanga, for å unngå å dette i fanget på de ved siden av meg. Dessverre er stanga ødelagt, og glir frem og tilbake, altså ikke optimal å holde i på en svingete busstur. Agnete kommenterer hunden til dama, og renner over av komplimenter. Etter en liten stund presterer jeg å si "Å, den var ikke så veldig fin". Dama ser da skrekkslagen på meg, i tro om at jeg snakka om hunden hennes. Men jeg, jeg mener jo selvfølgelig stanga, og prøver å redde meg inn ved å si "Stanga altså". Jeg tror ikke hun trodde på meg, jeg har nok fornærmet en svært fornem hund og dame i dag. Nuvel, får håpe Agnetes ros veide opp.

Nå er det tid for den nye spalten jeg har planlagt her på bloggen. For jeg og Agnete, føler det blir mye Agnete her nå, men dagen min svermer jo rundt henne, akk, jo; jeg og Agnete snakker om mye rart på bussen og dette vil vi gjerne dele, sååå:

Hva Agnete og Synne snakket om på bussen til skolen i dag mens Mira hørte på musikk:
I dag diskuterte vi at Høyre og SV egentlig ikke er så forskjellige når det kommer til grunnprinsippene i hjertesakene sine.

Ellers så skal jeg på TRÅKK i helga, vi skal være ansvarlige voksne og passe på barna våre. Det skal bli løøøvly. Så jeg må egentlig komme i gang med quizen vi skal ha. Det er bare moro det, skal drille dem i alt fra løøøvblader til kultur. Og selvfølgelig samfunnets utstøtte, USAs utenrikspolitikk, morgendagens el-bil motorer og pi.

Jeg hadde en åpenbaring her om dagen. Jeg zappa, og kom innom Baywatch. Da skjønte jeg at det selvfølgelig sto for bay...watch - buktvakt. Jeg trodde det bare var et navn funnet opp, slik som, ja, lampe da. Bare et navn, som ikke betyr noe. Nuvel, man lærer så lange man lever.

Ja, må quize!

xoxo Synne, rødfarge har svunnet:)  

torsdag 23. september 2010

NRK-pionerene

Ukæi. Jeg skal øve til franskprøven snart altså, helt sant.

I dag hadde jeg og Agnete på oss nesten like gensere. Vi så ut som Pelle og Pysa (? eller er det Pingla? Er ikke helt solid i sjølveste Kabelsatan). Begge i rød - og hvitstripede gensere. Aldri tror jeg at jeg har troppet opp i samme antrekk som noen andre før. Vi fant også ut at Agnete kan bøye fingrene sine helt siiikt langt bakover (uten å bruke den andre hånda). Hun har levd i 16 år uten å være klar over dette. Det var en lang mattetime.

Har dere lagt merke til noe? Nei, uff, egentlig hater jeg når folk sier det. Ja, selvfølgelig har jeg lagt merke til noe. Det er jo en hel hørjv (?) av ting å legge merke til. Uansett, syntes det er mange kule NRK-damer om dagen. Med mange mener jeg to. Helle Vaagland og Pia Beathe Pedersen. Regner med at jeg ikke trenger å utdype? Neida.

Helle Vaagland er dama med den uperfekte kroppen. Eller kanskje er den perfekt i og med at den avspeiler dagens mest normale kroppsform? Hun sier selv at hun valgte å gjøre dette fordi det er altfor få bilder av naturlige kvinnekropper i dagens media, og det er jeg selvfølgelig helt enig i. Når det er sagt, syntes jeg kanskje hun ikke har oppført seg ydmykt nok til å matche stuntet i ettertid, men det krevde guts å gjøre det i utgangspunktet og det er jo det som teller. Helle slo et slag for de som ikke ser ut som Marianne Aulie eller Demi Moore, og det er vi glade for.

Les om det her

Pia Beathe Pedersen er dama som sa opp på radio. Hun droppa rett og slett å lese opp nyhetene og valgte å fortelle om hvordan hun mistrivdes i NRK. Dette har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet, men detso like (om ikke mer) viktig. Hun forteller om at NRK ikke behandler sine ansatte som de fortjener, og det var tøft at hun turte å ta støyten. Det var veldig modig syntes jeg, å si sin mening om en av Norges mest respekterte firmaer. Hun måtte si opp, men av dette kommer det mest sannsyling gode ting for resten av de ansatte ved NRK.

Hør det her

Det er tøft. Det er rett og slett det det er.

xoxo Synne, må øver:)

tirsdag 21. september 2010

Utropstegn!

Slag i slag i slag i slag. På ungdomsskolen misunnet jeg de som alltid var så travle. De som hadde people to see places to be, de som var så viktige. Jeg husker jeg skulle ønske at jeg også var så travel og viktig. Nå derimot, nå som jeg er travel (kanskje ikke så viktig, men ok), skulle jeg ønske jeg ikke var det. I dag sto jeg ikke opp før ti over halv sju. Så var det matteprøve, skole, skole, skole, stekt ris, skole, skole og skole. Så var det hjem og le av dette og skifte. Så var det rett i Thereses bursdag hvor jeg diskuterte mangel på mulitikulturelle skolesamunn og spillte Air Hockey med Jenny Marie, og spiste buritos for første gang. Vi drakk også RAW, og konkluderte med at det smakte rosiner, jul og tam Cola - som jo sikkert også var ingrediensene. Vi begynte på Shutter Island, men så var det hjem for min del for å blogge. Kun derfor. Neida. Joda. Neida.

Dessuten må jeg til stadighet ta så mange viktige avgjørelser om dagen. Skal jeg melde meg av eller på? Skal jeg gjøre ting på den enkle eller vanskelige måten? Skal vi kaste kringla med melis, eller skal vi ha den litt til? Alt dette ansvaret.

Så til dagens dype og viktige refleksjoner fra meg om dagens samfunn og dets mangler, forandringer og tjenere: For tiden blir jeg så frustrert over skambruken av utropstegn i språket. Epp, epp epp, ikke kryss ut fanen, ja; nå påfølger mine meniger om det norske språket, men les videre: Det er utropstegn overalt. Man skal ikke bruke utropstegn slik som dette "I dag spiset jeg is! Og den var jammen meg god! Jordbærsmak faktisk!". Det er feil. Det mister sin verdi som utropstegn. De eneste som har lov til å bruke ! etter hver setning er folk som snakker oppover sånn her! Som Harald Eia eller folk med generelt lyse stemmer. Skal jeg gjøre det litt lettere for dere? Ok: Utropstegn er et skrifttegn som brukes for markere avslutning på utrop og interjeksjoner, oppfordringer og ønsker, samt setninger i imperativ. (Wikipedia, my friend). Ållræigt? Så slutt med det. 

Korrekturavdelingen.no sier til og med at de fraråder bruken av utropstegn i skjønnlitteratur. Erlend Loe sier at en forfatter kun burde bruke utropstegnet én gang i løpet av sin karriere,og gjør man det mer så er man ikke no' tess. Hør på en mann som kan sakene sine. Eller på meg da.

Nå må jeg skrive kommentar til en mann som syntes Facebook er teit. Han skal skikkelig få høre det! (Hum, hum).

xoxo Synne, slit med helsa!:)

mandag 20. september 2010

Kjære matematikk

Jeg skjønner at du for mange kan gjøre livet både enklere og verdt å leve, men for meg er det dessverre helt motsatt. Jeg skjønner at du helst vil menge deg med professorer på støvete universiteter og fryde deg med x og y og hypotenus og potenser, men det er slik at du også må tilbringe fem timer i uka med meg, om ikke mer. Det hadde da vært veldig hyggelig om du kunne gjøre deg litt mindre for meg. Legge igjen alle eksponentene dine på universitetet og ydmykt tilbyde meg de enkleste stykker sjeldent vanskeligere enn pluss og minus. Ok, greit, du kan godt også ta med dine gode venner, parantesene - husk begge to hvis ikke blir det krøll. Selv om du sikkert vil at jeg skal forstå deg så er du ikke akkurat noe barnekryssord for sånne som meg, så nå er det på tide at du innser at jeg ikke kommer til å takle en som deg. Du har så mange sider jeg helst vil slippe å kjenne, og dessverre har du sem regel bare én løsning. Jeg liker det litt mer difust jeg, men du vil vel ikke akkurat diskutere, da sender du vel standarformene etter meg som tiss i motvind. Jeg ser helst at vi slutter å se hverandre nå, og kjære deg: Det er ikke meg - det er deg.

xoxo Synne, sliten:)

søndag 19. september 2010

Helgy-helg

Jah - jeg er poetisk!

Uhu-uhu, for en lat helg. Jeg skulle på speidertur, men så skar det seg og da var det dumt og da var jeg dum. Fredag sovna jeg sånn halv 8 og våkna ikke før halv 10 - på lørdag. Så da var jeg helt ør, og ingenting er bedre da enn å lese litt samfunnsfag. Jo, det er bedre å gå en lang og fin tur, så da gjorde jeg det. Heeelt sant, Agnes skulle jo sovne. Dagen i dag har jo da bare vært en kopi av gårsdagens, men sanfunnsfagen er byttet ut med uforståelig matte og jeg sov ikke så lenge.

Så det har vær en utrolig innholdsrik helg! Ikke har jeg fått lest noe i boka mi heller.

 Moi et Agnes.

Moi et Agnes et mon père.

En normal helg med min normale familie altså. For et fantastisk innlegg, skal ta kaka i morgen. Da blir det bra. Dere fikk bilder da, jihuu!

xoxo Synne, gruer meg til auke:)

torsdag 16. september 2010

Generasjon Facebook

I stad begynte jeg på en ganske fantastisk ny bok, "Generasjon Facebook". Det lille jeg har rukket å lese minner meg om det ultimate blogginnlegget jeg har i drømmene mine. Det jeg har skikkelig lyst til å skrive en gang, men som jeg nok dessverre ennå er litt for fersk til, både som blogger og som persooon. Foreløpig har boka inneholdt samfunnskritiske skildringer, men på en morsom måte. På en måte type "Internett er en enest stor catwalk, hvor vi daglig pynter på Facebook-profilen vår, skriver blogger (jeg tar selvkritikk/ros), prøver å være filosofiske eller morsomme og legger ut bilder fra byturer for å vise omverdenen hvor gøy vi har det." Eller "Enhver generasjon har rett til å bryte med den foregående, og dette (90-tallet red.anm (åh, har alltid hatt lyst til å skrive det)) var vårt apatiske opprør. For hvordan irriterer du en foreldregenerasjon bestående av 68-ere, som har brent behåer og gått i 1.mai-tog hele livet? Hvordan kan du være i opposisjon mot en gjeng voksne som har tatt stilling til absolutt alt det går ann å ta stilling til? Løsningen var å ikke ta stilling til noe som helst". Å det er jo så sant! Jeg var så vidt til på 90-tallet, men hvis dette stemmer (hvilket det sikkert gjør) så er det jo bare så lættis (for å eksemplifisere Facebook-generasjonen) at nå, akkurat nå, er det jo bare dødstrendy å være opptatt av miljøet, handle vintage, spise økologisk, være imot dyretesting, syntes at Midøsten bare er sååå teit og ville redde verden. Og misforstå meg ikke, det er mye bedre at det er sånn. Det er bare litt humoristisk, at selv om vi tror vi er så himla spesielle fordi vi bryr oss, så er vi egentlig bare en del av syklusen.

Det dukker sikkert opp mange flere gode poenger utover i boka, og tro meg; de kommer til å dukke opp på bloggen også. Så all heder og ære og litt misunnelse til Jon Niklas Rønning som har skrevet boka jeg skulle ønske jeg hadde skrevet. Din kvasiintelektuelle tulling.

Her er noen kjennetegn på at du er en del av Generasjon Facebook (hentet fra min nye Bibel, såklart):

-Du oppdaterer Facebook-profilen din hver morgen med følgene beskjed: "is...våken."
-Du syntes at Dagbladet Fredag skriver om viktige ting.
-Du er 33 år, har fullført jusstudier, fått deg jobb i et advokatfirma og lurer på om du kanskje i stedet skal begynne med stand-up.
-Du diskuterer hvor forferdelig du syntes USA er over en dobbel cheeseburger på McDonald's.
-Du mener at norsk film virkelig har kommet seg med årene.

Tidenes samtidsdiss!

Håper dette blir tolket som en hyllest og ikke plagiat. Ikke kopiert med forfatterens samtykke. Men, særr, jeg sprer et budskap her lizom.

Kilde:
Generasjon Facebook
eller: Da alle skulle bli noe med media
Utgitt av Aschehoug i 2009

xoxo Synne, vi burde føle oss truffet:)

onsdag 15. september 2010

The Global Action

Det hjelper ikke uansett hvor mye jeg stirrer på matteleksene mine - de vil ikke gå sin vei.

Så, i dag var det altså Globalaksjon. Jeg vil si det var vellykket og jeg tipper vi fikk inn 700-800 kroner. Flott fortjeneste for en og en halv time. Pengene går altså ikke til speideren, men til speiderens veldedighetsfond, Globalfondet. Konkret går det i år til skolebygging på Madagaskar (ja, jeg vet jeg har sagt det før) og gratis lønsj (hø hø) til alle elever (på Madagaskar). Jeg syntes det er superdupermegaflott at speideren bruker sitt gode ry på å samle inn penger.

Det er alltid mange hyggelige folk som kommer bortom, og noen ikke fullt så hyggelige. I dag har vi møtt alt fra mennesker som gir oss gratis kyllingbaguetter og forteller oss om sin svært vellykkede slankeoperasjon til mennesker som har mistet tørkestativet sitt, ja, tørkestativet sitt. Er ikke alltid like greit å finne et tørkestativ man har mistet på en t-banestasjon.

Ukiduki, men da får jeg vel gjøre de matteleksene da kanskje?

Har forresten sett alle episodene av Oslo Girls som går på VGTv, og jeg har kun én ting å si (oppfulgt av mange andre ting jeg sier om saken såklart): Tuller du med meg? Så utrolig falskt. Er det skuespill? Hva slags dårlig The Hills parodi er dette? Dette og mange flere spørsmål i neste blogginnlegg.

Neida.

Joda.

xoxo Synne, har vært snill:)

tirsdag 14. september 2010

Jeg lyver ikke for deg Morten, det er ingen skolisser i reiret mitt.

Overskriften var noe jeg hørte på Barne-Tv Agnes så på for en liten sund siden. Dagens Barne-Tv er så spæisa og pedagogisk at det blir helt 1.klasse. Gi oss Sesam Stasjon tilbake liksom, der lærte vi jo bare å telle.

Okei, så jeg leste gjennom gårsdagens innlegg, jeg vil ikke at det skal misforstås, jeg var kanskje ikke klar. Jeg elsker klær, shopping, mote og blogging, men også viktigere ting. Sånn fred og krig og politikk og sånt. Fint, ferdig med det.

Jeg har begynt å utvikle et litt elsk/hat-forhold til skolepcen min. Den er veldig grei og hyggelig på skolen, men når vi kommer hjem og det bare er meg og han, da blir han skikkelig vrang. Ja, jeg har et sykt personifiseringspromblem. Dette snakket jeg selvfølgelig med IT-ansvarlig på skolen om, pc-problemene altså, og jeg har lært en verdifull lekse: Nest IT-ansvarlig er gjerne bedre enn IT-ansvarlig, for han er ikke så høy på pæra. Så husk dette, det er verdifull lærdom.

I stad fant jeg dette awsome evolusjonsbildet:


Ha ha ha.

Eller så har jeg dessverre lite smart å komme med. Kom på Helsfyr t-banestasjon i morgen mellon 6 og halv 8 og kjøp kaker og saft av meg og mine speiderbarn. Da støtter dere skolebygging på Madagaskar, og som dere alla vet: Kalorier du spiser etter å ha støttet en god sak, de legger du ikke på deg av.

xoxo Synne, sliten av skole:(

mandag 13. september 2010

Nytt perspektiv

I det siste har jeg merket at ting har forandret seg litt. Jeg har endret synet mitt på to ting, begge knyttet til fritiden min. 1: Bloggen, og 2: Klær og mote. La oss ta det første først.

1: Bloggen
Neida, slapp av. Jeg har overhodet ingen planer om å gi meg med det første, jeg har bare forandret synet mitt litt på bloggen. Jeg har ikke lenger lyst til å blogge om helt meningsløse, hverdagslige hendelser, for det gir meg ingenting. Om det så bare er et innlegg om MGP Jr. eller en katt på Santorini, så er det det jeg vil gjøre nå. Og om jeg ikke skriver noe hvor jeg utvikler meg som person (jaja, hysj nå, jeg snakker ikke om å bli et nytt menneske etter et blogginnlegg, men å ha forandret seg, om så bare bittelitt), hvorfor gjør jeg det da? Så det eneste poenget jeg nå ser i å skrive innlegg type "i dag spiste jeg brødskive med leverpostei til frokost", det er hvis jeg greier å skrive det på det jeg anser som en morsom måte. Da har jeg fått noe ut av det, hvis jeg senere kan lese innlegget og smile for meg selv fordi den formuleringen, ja den var jammen utrolig bra. Altså, jeg har ikke mistet lysten til å blogge, men jeg har mistet lysten til å blogge om emner som ikke gir meg noe. Jeg tror dette er fordi jeg begynner å blogge mer og mer for min egen del og mindre og mindre for andres. For den dagen jeg logger på bloggen for å blogge fordi det kjennes som en plikt - da slutter jeg. Umiddelbart.

2: Klær og mote
Ja, det er virkelig helt rart. Interessen min for å kle meg kult og å til enhver tid være 100% oppdatert på alt som rører seg i moteverdenen, den bare er ikke der lenger. Jeg tror ikke jeg har fått noen andre verdier, det bare virker ikke så viktig lenger. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg har så dårlig tid om morgenen? Det bare blir til at jeg tar det som ligger forerst i skapet, og det har jeg aldri gjort før. Ikke engang på barneskolen tok jeg på meg det som var nærmest. Jeg får fortsatt en fantastisk følelse når jeg føler at jeg skikkelig har naila et bra antrekk, men å til enhver tid ta meg godt ut, nei det er ikke viktig for meg lenger. Tror jeg.

Du skal ikke mer enn 1-2 år tilbake i tid før mitt aller høyeste ønske på jord var å bli stylist, motejournalist, motekonsulent eller kanskje til og med designer. Det blir bare for overfladisk for meg. Ikke at mote ikke er viktig, for det mener jeg virkelig. Det er en uttrykksform på lik linje med maling, musikk eller skuespill og det er viktig å vise verden hvem man er. Hvem jeg er. Det er bare ikke så givende. Jeg vet ikke jeg dere, utrolig hva en sommerferie gjør. Nuvel, kanskje det bare er en fase.

Tiden hvor jeg tropper opp i antrekk som fanger i alle fall litt oppmerksomhet er ikke over, ei er tiden med menignsløse innlegg så lenge de er morsomme eller har en alvorlig undertone. Neida, den er ikke det. Det er bare ikke det viktigste lenger.

xoxo Synne, nye veier:)

fredag 10. september 2010

Totally Looks Like

Aah, jeg elsker MUST. Det er så godt, regner med dere husker det fra Finland? Det er minst like herlig å ha skolepc, å bare flenge den opp i fritimen og gjøre hva du vil. Jeg elsker samfunnets goder!

Her om dagen fant jeg en side. Ha. Ha. Ha. Kilde: totallylookslike.com

Hæhæhæ. De er jo bare sååå like! Med mellomrommet mellom tenna, øyevippene og det psyko blikket. Priceless!


Åh, sorry alle Twilight-maniacs, det hele er plagiat. Huh huh.


Hvorfor har ingen sett det før da? - Geniuns!


Okæi, det er ingen tilfeldighet. Det kan det bare ikke være. Punktum finale.


*Humre, humre*. Den eneste forskjellen her er vel egentlig stemmen, kanskje?

 
Dere haaar vel sett 'Lovlig Blond'? Dere har vel det? Fint.


Nei, jeg kunne ha posta overraskende look-a-likes hele kvelden, men i stede for skal jeg sikle litt på net-a-porter.com. Kanskje svi av litt av sparepengene der. Neida, joda, kanskje? Neppe. Vel, hvis dere vil se overraskende look-a-likes hele kvelden kan dere jo følge linken over.

Jeg har tanketomt svevehodet i kveld, så dette var det beste innlegget jeg kunne levere. Slenger med en liste over musikken jeg hører på. - Akkurat nå. Nei; nå!

If we ever meet again / Timbaland feat. Katy Perry: http://www.youtube.com/watch?v=KDKva-s_khY&ob=av2e
Don't stop belivin' / Glee Cast: http://www.youtube.com/watch?v=umF1M7wGiCc
Sleeping in my car / Roxette: http://www.youtube.com/watch?v=D8D5O0QIRzQ
Blinded by the light / Manfred Mann's Earth Band: http://www.youtube.com/watch?v=Eg8cDmi7-U8
Dream on / Aerosmith: http://www.youtube.com/watch?v=txlXcJDtDwM

Så det var det. Ingen spilleliste er komplett uten litt gammelt, litt nytt, litt Glee, og litt Roxette eller noe norsk. Solide sanger alle sammen, så hør hør alle sammen!

Ellers så håper jeg Elin og Embla eier Nordtangen i helga, kanskje piratsurfer dere på Killes nett og leser dette? Vel, i så fall - kos dere og hils!

xoxo Synne, sliten etter lang uke:)

torsdag 9. september 2010

Go Torstein!

Hei stalkers (jaaadaaa)! Å jeg bare...digger...gymmen på videregående. Den er herlig! Jeg elsker den ikke, men det er neimen ikke så langt unna. I dag, så sa gymlæreren: I dag skal dere jogge på egenhånd. Jeg stoler på dere. Ut og løp! Så utrolig fint å ha en avslappa gymlærer, og nei, jeg misbrukte ikke denne friheten, tvert imot. Syntes det var mye enklere å gi jernet når jeg ikke har hele klassens øyne i bakhodet. Flott altså!

Oi, det har jeg jo helt glemt å si. Jeg skal til Belgia i høstferien! Jihuuu, gøygøygøy! Vi skal bo i Brussel, men ta dagsturer til Antwerp (ca 40 min unna), hvor de har: River Island. Jeg er en lykkelig, lykkelig, materalistisk, lykkelig jente! Neida, det blir ikke bare shopping, det blir kultuuur også. Belgia er jo veldig kjent for god sjokolade og det er ingen dum ting. Et aussi, ils parlent francaise! Kuuult.

I stad så jeg reklamen for MGP Jr. cden som er sluppet, og da fikk jeg også høre et glimt (kan man høre et glimt?) av vinnerlåta. Og la meg få si det: Ja, jeg er mektig imponert. Han er 10 år og har skrevet en sang om mobbing. Det var ikke ett ord om hverken fotball, jenter eller skole. For ikke å snakke om melodien. Skikkelig catchy låt, fikk bakoversveis og frysninger jeg, spesielt av:

Ytterst ved gjerdet står en ensom gutt

Håper at dagen snart vil være slutt
Han gjør seg så liten som han bare kan
Håper at ingen skal plage han
De tøffeste gutta morer seg med
Å se hvor langt de kan trykke han ned
Og hvis han griner så fryder de seg
Jeg tenker at det kunne sikkert vært meg


Jeg skulle gått bort for å være en venn

I stedet så snur jeg meg bort igjen
Kroppen er skjelven og hjertet det slår
Når jeg er feig og ser bort og går
Burde vært en venn – men svikter igjen


Nei, det er helt vilt. Han er mer innsiktsfull enn mange folk jeg kjenner på min egen alder og skriver på sin egne banale, men likevel så reflekterte måte om et av de mest tabu temaene angående unge. Han sier akkurat det alle tenker, han har fått det ned på papir, og jeg syntes resultatet virkelig er rørende og fantastisk. Han har greid å få frem et budskap på en måte som gjør at vi synger på det hele dagen, og det rimer til og med. Nå kommer jeg ikke på flere måter å rose denne sangen opp i skyene. Merker jeg får litt frysninger akkurat nå, syntes det er helt utrolig. Så det minste vi kan gjøre er å følge budskapet, og være like kule som Torstein. Akk, jeg elsker å ha yngre rollemodeller!

Kilde til teksten:
http://nrksuper.no/superstore/mgpjr/tekst-torstein/
Sangen:
http://www.youtube.com/watch?v=_x52Lr378HE

Merker at det er herlig å være blogger når man har noe på hjertet!

Skulle egentlig ha lagt med en liste over musikken jeg hører på nå, men det passer ikke inn i dette innlegget. Det får bli et mindre ambisiøst prosjekt siden.

xoxo Synne, og jo; vi fikk solepc i dag:)

tirsdag 7. september 2010

Man skal ikke kimse av Svalbard!

I dag har jeg gått over en mil. Oh yeah - aktivitetsdag. Ooog jeg løp stafett, ooog vi kom på andreplas, ooog vi var gode på tautrekning, meeen jeg var ikke med å trekke, ooog jeg fikk 10/10 på rabusløpet. Så du vet, fin dag.

I stad satt jeg og så på et program på tv om at Katzenjammers var på Svalbard. Da kom jeg på hvor utrolig lite jeg vet om Svalbard. Er det en del av Norge? De snakker norsk, ikke sant? Er det et norsk fylke? Har de eget flagg? Hvor mange mennesker bor det der? Har de kjedebutikker? Har de Rema og H&M? Vel, jeg søkte det opp på nettet da vet du.

Svalbard hører til Norge, men er hverken et fylke, eller har eget flagg. Men de er heller ikke noe biland, de er en del av Kongeriket Norge. De har ikke statsminister, president, forbundskanseler eller keiser, men de har visst en sysselmann, hva nå enn det er. Det bor 2625 mennesker der, og det er sikkert det nøyaktige antallet også. Av dem er 210 i skolealder så det er nok ikke veldig kult å være fjortis på Svalbard. De har én matvarekjedebutikk, Coop, så i tillegg til at de stakkarne må betale ekstra for maten fordi det koster penger å sende maten dit, må de også handle på en rådyr kjedebutikk. De har også én klesbutikk som heter Motehjørnet. Det er sikkert en real kjerringbutikk med bare strikkeplagg og hold-in-strømpebukser. Det er ikke engang sikkert at de har undertøy der. Kanskje de ikke bruker undertøy på Svalbard?

Svalbard tror jeg er litt sånn som utlendinger forestiller seg at fastlandet Norge er. Isbjørner i gatene, kaldt hele tiden, nesten ingen folk, masse fisk, skjønner? De har også et universitet faktisk, men der kan man bare studere arctic biology, arctic geology, arctic thecnology. Så det er sikkert utendørs undervisning. UNIS (Universitetet) har 100 studenter. Koselig.

-I Hornsund (et sted på Svalbard) er det 8 innbyggere. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det. Tragisk eller hyggelig?

-De har også dekning, så det er ikke helt ute på viddene. Det er mer helt ute på havet.

-Du har sikkert hørt om Spitsbergen? På værmeldingen? Vel, det er den største av de fire hovedøyene på Svalbard.

-De har egen avis, Svalbardposten.

Åh, hysj! Det er sunt å være nysgjerring. Akkurat som det er sunnere å jogge i skogen enn på treningssenter. Og det er sunnere å spise brødskive med brunost enn Nutrilett-Atkins-Go123-driten. Det mener i alle fall jeg.

Sånn, det var fint å lære noe nytt. Det er fint å kunne finne ut av ting man lurer på. Nå er jeg mett på Svalbard for en stund, men jeg skulle gjerne vært der. Tatt en tur innom Motehjørnet;)

Kilde/vil du vite mer?:
http://www.svalbard.com/SvalbardFAQ.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Svalbard

xoxo Synne, svalbarsk:)

søndag 5. september 2010

Den Ultimate Santorini-Guiden

Etter å ha tilbrakt to uker på en øy som strengt tatt kan oppdages på en tredjedel av tiden, føler jeg meg godt kvalifisert til å gi en aldri så liten guide til Santorini. Kanskje får du (din gode, faste leser) bruk for den en gang, eller kanskje oppdages den av en tilfeldig surfer. Uansett, her er: Den Ulitmate Santorini Guiden:

1) De tre musketerer: Øya er stolt innehaver av tre store (i øyas målestokk, vel å merke) byer. Kamari (turistfella), Fira (hovedstaden) og Ia (Solnedgangsbyen). Alle er verdt et besøk, men Kamari er definitivt stedet å bo. Her er du nærme vannet uansett hvor du bor, og du har også et helt greit shoppingspekter (i øyas målestokk, vel å merke). Her er det kiosker med det mest nødvendige på hver gatehjørne og uendelig med spisesteder. Selv om Fira er hovedstaden, anbefales det ikke å bo her da det er svært vanskelig å få badet herifra. Oia er også et nydelig sted, men ligger lite beleilig til og har ikke så mye å by på.

2) Vannvittig: Kjøp vann. Springvannet er ikke å anbefale, og vannet er billig (12 pakning med 0,5 liters flakser til rundt 2,50 euro). Vannet fra krana burde kun brukes til oppvask. Ikke glem å bruke kjøpevannet til å pusse tenner med og lage isbiter av (mange spisesteder lager isbiter av springvannet, så be heller om et drikke uten isbiter, hvis du er skremt).

3) Hjulene på bussen: Fira er øyas samlingplass for busser. Vit at fra alle andre steder går det kun busser til Fira også man må ta en ny buss videre derifra for å komme til et annet sted. Systemet fungerer helt greit, og en kommer seg dit man vil uansett. Billettene er billige (1,40 euro per pers, 2 for lengre turer), så ikke bruk guidingbusser for å komme deg fra sted til sted. Noen bussturer er express og noen er vanlige. Frik derfor ikke ut selv om bussturen plutselig er mye lengere enn før, du kommer fram. Det er som regel sitteplasser til alle, men noen ganger må man stå, og det går helt greit. Har du derimot fått sitteplass på en overfylt buss, nøl ikke med å gi plassen til eldre, da veiene er veldig svingete og de kan ha vansker for å holde seg på beina. Taxi er unødvenig (men det er en taxiholdeplass like ved busstasjonen på Fira) fordi man på charterturer har skyss med charterselskapet til og fra flyplassen. Bussene fra Kamari til Fira går kvart på og kvart over hver time, og bussene fra Fira til Kamari går hel og halv hver time. Selv om bussen ikke kommer akkurat når den skal (hvilket den sjeldent gjør), ikke gå ifra holdeplassen - den kommer til slutt.

4) Stedsnavn: Grekerne bytter litt om på om de kaller steder ved det greske eller engelske navnet. Husk da at Thira er det samme som Fira og Oia det samme som Ia.

5) På stranda (Kamari): Solsenger koster 7 euro om dagen, men det er det verdt om man skal ligge det er stund. Det er derimot unødvendig å leie hvis man kun skal bade, for tingene dine er like trygge/utrygge på sanda som på en solseng. Vannet er fryktelig salt og bør unngås å få i seg, men når det er bølger er det uunngåelig. Det er ingen toaletter på stranda, men - gjør som alle andre og tiss i vannet, det er tydeligvis det det er lagt opp til.

6) Forberedelser: Lei gjerne en leilighet (på et leilighetshotell) eller et hotellrom med kjøkken da det er unødvendig å spise hvert måltid ute med så bra matvarebutikker. Pakk gjerne med en bærbar dvd-spiller og noen filmer eller serier da hoteller ikke alltid har tv (vil jeg tro). Husk også solkrem, for den er dyr på Santorini. Liker du å lese blader, er det alltid fint å ha med noen hjemmefra, men det er et stort utvalg av britiske, amerikanske, franske, tyske og spanske blader også hvis du skulle gå tom.

7) Solnedgangen: Vi så ikke solnedgangen i Ia fordi det er langt med buss, men vi så den fra Fira. Der var den veldig fin, så antar at du like godt kan se den derifra. Sola går ned mellom halv 8 og halv 9 i løpet av sommeren, og plutselig så er den nede, så følg godt med hvis du virkelig vil se solnedgangen.

8) Minner med hjem: Det er veldig mange souvernirbutikker, så sammenlign gjerne priser. Noe kan koste 10 et sted og 4 et annet, men slik er det vel i alle land.

Håper dette kan være til hjelp for noen, tror ikke jeg har glemt noe.

xoxo Synne, veteran:)