torsdag 30. september 2010

Buss er best!

O nei! Som Agnes ville ha sagt det. I dag var det naturfagsprøve, hosteanfall, basketball, hosteanfall, lobotomi eller logirytme eller logirister eller hva det nå enn heter i matten. Sååå hentet jeg Agnes i barnehagen også var det hjemhjemhjem. Tok en vanskelig avgjørlese i går, skal ta en vanskelig avgjørelse i dag, så er det internasjonal språkdag også er det høstferie! Jihuuu! Og alle hjerter gleder seg..!

I det siste har jeg merket hvor mye jeg elsker mine daglige bussturer, mens jeg lurer på hvordan jeg før kunne være foruten. Jeg tilbringer over en halvtime på bussen hver dag, og jeg elsker hvert minutt av det. På vei til skolen er det deilig å bare sitte stille og se ut av vinduet på en rolig dag, eller diskuteret politikk høylytt på en bedre dag. Hjem igjen er det utfordrene å holde balansen, og herlig når det blir et sete ledig. Jeg syntes de norske rutebussene er kjemepfine; rene, plassutnyttende, mindre forurensende og ikke minst svært praktiske. Noen av vennene mine foretrekker trikk i stede for, men, neeei, jeg er ikke så glad i trikk. Og i alle fall ikke t-bane - jeg hater t-banen. Det er alltid trangt og lukter vondt. Dessuten er det skikkelig slitsomt. Når man går på om morgenen, så må man bare stelle seg et sted og det stedet blir gjerne skikkelig ubehagelig etterhvert. Enten så var det for nærme inngangen eller så var det for nær sidemannen. Dessuten blir det klamt og ekkelt. Hvis man må hoste eller nyse, så er det ingen vei å snu seg bort ifra folk, for det er jo folk overalt. Og hvis man møter mennesker man kjenner, men helst ikke vil prate med - så er det ingen utvei! Det går jo ikke ann å flytte på seg! Det er rett og slett skikkelig kjipt. T-bane er pain. Det er faktisk slik at de dagene jeg går av på Hellerud, så gleder jeg meg for da er det bare ett stopp før jeg skal av.

Det er ikke lett å være blogger dere. Som blogger er det viktig å ha egenskapen at man hisser seg opp over ting, hvis ikke blir det jo ikke noe krutt i innleggene. Kan jo røpe såpass at jeg har den egenskapen, og jeg både elsker og hater den.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å legge ut et skikkelig menigsløst bilde av en buss, tilfeldig fra Google, men siden det både er teit og jeg ikke finner det på brukeren min - så dropper vi det.

xoxo Synne, det er en jente med godt humør og har hun ikke godt humør...:) 

onsdag 29. september 2010

Slik går no dagan

Å, for en ille dag. Jeg er ille forkjøla. Har ille vondt i halsen. Har ille rennede nese. Skrev en ille dårlig artikkel på heldags i norsk. Er rett og slett i ille form og har øvd ille lite til naturfagsprøven i morgen. Jeg har dessuten ille mange vanskelige avslutninger å ta. Drar til Belgia på mandag da, det er ille bra.

Jeg trodde at med skoestart skulle det også følge mange nye ting å skrive om, men merker heller at jeg har mindre å meddele. Dagene er stor sett like: Slumre, slumre, slumre, zombie, antrekk, brødskive med honning, zombie, fryse, kose seg på bussen, skole, skole, mat, skole, skole, kø, middag, lekser, face, lekser, face, lekser, blogg, lekser, tv, hodepute. Og slik går no dagan. Verden er så kjedelig!

Teit dag - teit innlegg. Skulle ønske jeg hadde mer å komme med. Er dette et hint fra de o store Blogggudene om at det er på tide å ta en bloggpause? Neeei, det er vel ikke det.

xoxo Synne, har vond hoste:(

tirsdag 28. september 2010

Direkte fra skolebenken

Hej, hej, hallååå! Nå sitter vi (jeg, Agge og Snit) på biblioteket på skolen. Vi har friiiitime, men jeg skal være flinkis å lese til naturfagsprøven på torsdag.

Agnete vil gjerne si: Har du lyst på en gulrot?
Snit vil gjerne si: Jeg har ingen kommentar for øyeblikket.

Jeg er forresten syyyk. Jeg hater å være sjuk på skolen, da er det snør overalt og det klør noe helt syyykt i halsen så jeg sitter å holder hosten igjen. Hva jeg ikke gjør for et godt læringsmiljø altså. Nei, tilbake til suksesjoner, symbiose, parasittisme, marine og s-formede kurver. Eller hva?

xoxo Synne, gleder seg til å få nye briller:)

mandag 27. september 2010

Innlegg nr. 275!

Jaaa! Bloggen har bursdag! Juhuu for meg, og ham. Tror det er en han.

Huh, kom akkurat hjem fra synsprøve. - 1,5 dårligere syn har jeg fått på det ene øyet mitt. 1,5. Det er rart jeg kan se i det hele tatt. Jeg gleder meg til å få nye briller og se verden med mer eller mindre bokstavelig talt nye øyne. Skal beholde (inn)fatningen da, det er jo tross alt Burberry. Ehm, ja. Jeg er forresten fortsatt syk. Så det er koselig. Hadde superkort skoledag i dag, begynte 10 slutta kvart over 12. Det er derfor jeg elsker videregående, syk lærer = fri! Den ene økta jeg dog var der brukte jeg til å klusse i Elevkalenderen min mens de andre hadde idiotisk IKT-kartleggingsprøve.

Her om dagen da jeg fant en 50-lapp i lomma til min store overraskelse og glede, kom jeg til å tenke på dette: Hva hvis sedlene hadde vært designet i år? Da hadde det nok ikke vært bilde av Kirsten Flagstad og Kristian Birkeland. Her er mine gjetninger:

50-lappen: Tone Damli Aaberget
100-lappen: Kirsten Schøyen
200-lappen: Jan Fredrik Karlsen
500-lappen: Marianne Aulie
1000-lappen: Karl Ove Knausgård

Kom gjerne med diiine forslag!

Jada, nå skal jeg sove og gjøre lekser. Altså gjøre lekser i søvne. Legger med en liten snutt som alltid får meg i bedre humør:
Haha: Kjempeform!

xoxo Synne, tett i hue:)

søndag 26. september 2010

Embla og jakten på den forsvunnede blabbelabbelabba

Vel hjemme etter en natt i villmarken! Nå er jeg forkjøla, rødsprunget, har nakkeproblemer og er sliten, men som vanlig var det verdt det. Vi dro klokka fire på lørdagen, gikk i ca 1 time og slo opp campen ved Smalvann. Etter å ha fyrt opp bålet med impregnerte planker som avga giftig røyk, smøg vi ned i momselomsesoveposene og så ungene gjøre et tappert forsøk på leirbål. Jeg spiste den mest fancy speidermiddagen min noensinne bestående av kylling og nudler og jeg lærte alle ungene pluss Elin, Embla og Alida det nye ordet "garnityr". Nå kan jeg tenke meg Tyttepangobollene imponerer på skolen i morgen! Jeg diktet dessuten opp Emblas norskstil, og spilte den inn på hennes mors mobil. Etter å ha momselomset oss ned i soveposene begynte det selvfølgelg å regne så da spratt vi opp som den fræske, sprekte ungdommen vi er og surret ihop et tak i form av en gapahuk. Jeg lå på en rot, lite er bedre for en allerede dårlig rygg. Vi ramset deretter opp samtlige nye klassekamerater og gikk derfor igjennom meningen vår om 100 nye venner og fiender. Vi oppdaterte hverandre på alt mellom himmel og jord og ble skremt av Kille da hun fortalte at en elg hadde drept ei katte der vi sov, og at dets gjennferd nå gikk igjen på Smalvann.

Vi ble "vekket" neste morgen av Eventyret om en melodi og sto ikke opp før vi følte for det. Quizen jeg hadde mekka sammen på fredagen ble deretter gjennomført, og jeg ble svært smigret over at barna trodde det var jeg av oss fire som kan slå hjul (det var lurespørsmål forresten, ingen av oss er spreke nok:)). Jeg ble også kjempeimponert over at samtlige lag visste at det var i Sverige det er valg nå og at de visste at NRK står for Norsk Rikskrigkasting - de er flinke asså.

Så traskelusket vi hjem i 1-tiden og nå har jeg kommet vel hjem fra Andreas elleville Peppes-bursdagsfeiring. Jeg er bigtime snørrete og hodet mitt dunker som en boomblaster, men jeg er glad tross i det. Dette har vært en av de beste helge på lenge - ooog jeg begynner ikke før 10 i morgen!

xoxo Synne, tilbake i speiderrytmen:)

lørdag 25. september 2010

Tråkker i gang

Åh, Gud - jeg har helt psyko vondt i halsen. Det gjør vondt! Men skal jo selvfølgelig på TRÅKK da, om sånn ca to timer. Gleder meg til å snakke ordentlig med "gamle" venner igjen. Ble til min egen fornøyelse og overraskelse ferdig med quizen i går forresten. Kategoriene ble: "Speiderkunnskaper", "Natur", "Kultur og Samfunn" og "Alida, Elin, Embla og Synne". Litt annet enn bare speidergreier også da vet du. Da blir de glaaade. På en TRÅKK, så går man langt, lager mat, har leirbål, spiser momsegodis i soveposemomsen under utett gapahuk, står opp med sovesveis, spiser tørre brødskiver med frossen Nugatti, gjør noe moro og drar hjem.

Nei, nå må jeg hive meg rundt å pakke. Vi snæiks.

xoxo Synne, klar for tur!:) 

fredag 24. september 2010

Nuvel

Åh, tidenes flaueste øyeblikk på bussen i dag! Ok, så jeg kommer inn og flytter innover i bussen for å gi plass til de som kommer bak. Der jeg stopper, sitter det en dame ved siden av med med en pychå frisé på fanget, eller hva de nå heter. Jeg skal holde meg fast i stanga, for å unngå å dette i fanget på de ved siden av meg. Dessverre er stanga ødelagt, og glir frem og tilbake, altså ikke optimal å holde i på en svingete busstur. Agnete kommenterer hunden til dama, og renner over av komplimenter. Etter en liten stund presterer jeg å si "Å, den var ikke så veldig fin". Dama ser da skrekkslagen på meg, i tro om at jeg snakka om hunden hennes. Men jeg, jeg mener jo selvfølgelig stanga, og prøver å redde meg inn ved å si "Stanga altså". Jeg tror ikke hun trodde på meg, jeg har nok fornærmet en svært fornem hund og dame i dag. Nuvel, får håpe Agnetes ros veide opp.

Nå er det tid for den nye spalten jeg har planlagt her på bloggen. For jeg og Agnete, føler det blir mye Agnete her nå, men dagen min svermer jo rundt henne, akk, jo; jeg og Agnete snakker om mye rart på bussen og dette vil vi gjerne dele, sååå:

Hva Agnete og Synne snakket om på bussen til skolen i dag mens Mira hørte på musikk:
I dag diskuterte vi at Høyre og SV egentlig ikke er så forskjellige når det kommer til grunnprinsippene i hjertesakene sine.

Ellers så skal jeg på TRÅKK i helga, vi skal være ansvarlige voksne og passe på barna våre. Det skal bli løøøvly. Så jeg må egentlig komme i gang med quizen vi skal ha. Det er bare moro det, skal drille dem i alt fra løøøvblader til kultur. Og selvfølgelig samfunnets utstøtte, USAs utenrikspolitikk, morgendagens el-bil motorer og pi.

Jeg hadde en åpenbaring her om dagen. Jeg zappa, og kom innom Baywatch. Da skjønte jeg at det selvfølgelig sto for bay...watch - buktvakt. Jeg trodde det bare var et navn funnet opp, slik som, ja, lampe da. Bare et navn, som ikke betyr noe. Nuvel, man lærer så lange man lever.

Ja, må quize!

xoxo Synne, rødfarge har svunnet:)  

torsdag 23. september 2010

NRK-pionerene

Ukæi. Jeg skal øve til franskprøven snart altså, helt sant.

I dag hadde jeg og Agnete på oss nesten like gensere. Vi så ut som Pelle og Pysa (? eller er det Pingla? Er ikke helt solid i sjølveste Kabelsatan). Begge i rød - og hvitstripede gensere. Aldri tror jeg at jeg har troppet opp i samme antrekk som noen andre før. Vi fant også ut at Agnete kan bøye fingrene sine helt siiikt langt bakover (uten å bruke den andre hånda). Hun har levd i 16 år uten å være klar over dette. Det var en lang mattetime.

Har dere lagt merke til noe? Nei, uff, egentlig hater jeg når folk sier det. Ja, selvfølgelig har jeg lagt merke til noe. Det er jo en hel hørjv (?) av ting å legge merke til. Uansett, syntes det er mange kule NRK-damer om dagen. Med mange mener jeg to. Helle Vaagland og Pia Beathe Pedersen. Regner med at jeg ikke trenger å utdype? Neida.

Helle Vaagland er dama med den uperfekte kroppen. Eller kanskje er den perfekt i og med at den avspeiler dagens mest normale kroppsform? Hun sier selv at hun valgte å gjøre dette fordi det er altfor få bilder av naturlige kvinnekropper i dagens media, og det er jeg selvfølgelig helt enig i. Når det er sagt, syntes jeg kanskje hun ikke har oppført seg ydmykt nok til å matche stuntet i ettertid, men det krevde guts å gjøre det i utgangspunktet og det er jo det som teller. Helle slo et slag for de som ikke ser ut som Marianne Aulie eller Demi Moore, og det er vi glade for.

Les om det her

Pia Beathe Pedersen er dama som sa opp på radio. Hun droppa rett og slett å lese opp nyhetene og valgte å fortelle om hvordan hun mistrivdes i NRK. Dette har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet, men detso like (om ikke mer) viktig. Hun forteller om at NRK ikke behandler sine ansatte som de fortjener, og det var tøft at hun turte å ta støyten. Det var veldig modig syntes jeg, å si sin mening om en av Norges mest respekterte firmaer. Hun måtte si opp, men av dette kommer det mest sannsyling gode ting for resten av de ansatte ved NRK.

Hør det her

Det er tøft. Det er rett og slett det det er.

xoxo Synne, må øver:)

tirsdag 21. september 2010

Utropstegn!

Slag i slag i slag i slag. På ungdomsskolen misunnet jeg de som alltid var så travle. De som hadde people to see places to be, de som var så viktige. Jeg husker jeg skulle ønske at jeg også var så travel og viktig. Nå derimot, nå som jeg er travel (kanskje ikke så viktig, men ok), skulle jeg ønske jeg ikke var det. I dag sto jeg ikke opp før ti over halv sju. Så var det matteprøve, skole, skole, skole, stekt ris, skole, skole og skole. Så var det hjem og le av dette og skifte. Så var det rett i Thereses bursdag hvor jeg diskuterte mangel på mulitikulturelle skolesamunn og spillte Air Hockey med Jenny Marie, og spiste buritos for første gang. Vi drakk også RAW, og konkluderte med at det smakte rosiner, jul og tam Cola - som jo sikkert også var ingrediensene. Vi begynte på Shutter Island, men så var det hjem for min del for å blogge. Kun derfor. Neida. Joda. Neida.

Dessuten må jeg til stadighet ta så mange viktige avgjørelser om dagen. Skal jeg melde meg av eller på? Skal jeg gjøre ting på den enkle eller vanskelige måten? Skal vi kaste kringla med melis, eller skal vi ha den litt til? Alt dette ansvaret.

Så til dagens dype og viktige refleksjoner fra meg om dagens samfunn og dets mangler, forandringer og tjenere: For tiden blir jeg så frustrert over skambruken av utropstegn i språket. Epp, epp epp, ikke kryss ut fanen, ja; nå påfølger mine meniger om det norske språket, men les videre: Det er utropstegn overalt. Man skal ikke bruke utropstegn slik som dette "I dag spiset jeg is! Og den var jammen meg god! Jordbærsmak faktisk!". Det er feil. Det mister sin verdi som utropstegn. De eneste som har lov til å bruke ! etter hver setning er folk som snakker oppover sånn her! Som Harald Eia eller folk med generelt lyse stemmer. Skal jeg gjøre det litt lettere for dere? Ok: Utropstegn er et skrifttegn som brukes for markere avslutning på utrop og interjeksjoner, oppfordringer og ønsker, samt setninger i imperativ. (Wikipedia, my friend). Ållræigt? Så slutt med det. 

Korrekturavdelingen.no sier til og med at de fraråder bruken av utropstegn i skjønnlitteratur. Erlend Loe sier at en forfatter kun burde bruke utropstegnet én gang i løpet av sin karriere,og gjør man det mer så er man ikke no' tess. Hør på en mann som kan sakene sine. Eller på meg da.

Nå må jeg skrive kommentar til en mann som syntes Facebook er teit. Han skal skikkelig få høre det! (Hum, hum).

xoxo Synne, slit med helsa!:)

mandag 20. september 2010

Kjære matematikk

Jeg skjønner at du for mange kan gjøre livet både enklere og verdt å leve, men for meg er det dessverre helt motsatt. Jeg skjønner at du helst vil menge deg med professorer på støvete universiteter og fryde deg med x og y og hypotenus og potenser, men det er slik at du også må tilbringe fem timer i uka med meg, om ikke mer. Det hadde da vært veldig hyggelig om du kunne gjøre deg litt mindre for meg. Legge igjen alle eksponentene dine på universitetet og ydmykt tilbyde meg de enkleste stykker sjeldent vanskeligere enn pluss og minus. Ok, greit, du kan godt også ta med dine gode venner, parantesene - husk begge to hvis ikke blir det krøll. Selv om du sikkert vil at jeg skal forstå deg så er du ikke akkurat noe barnekryssord for sånne som meg, så nå er det på tide at du innser at jeg ikke kommer til å takle en som deg. Du har så mange sider jeg helst vil slippe å kjenne, og dessverre har du sem regel bare én løsning. Jeg liker det litt mer difust jeg, men du vil vel ikke akkurat diskutere, da sender du vel standarformene etter meg som tiss i motvind. Jeg ser helst at vi slutter å se hverandre nå, og kjære deg: Det er ikke meg - det er deg.

xoxo Synne, sliten:)

søndag 19. september 2010

Helgy-helg

Jah - jeg er poetisk!

Uhu-uhu, for en lat helg. Jeg skulle på speidertur, men så skar det seg og da var det dumt og da var jeg dum. Fredag sovna jeg sånn halv 8 og våkna ikke før halv 10 - på lørdag. Så da var jeg helt ør, og ingenting er bedre da enn å lese litt samfunnsfag. Jo, det er bedre å gå en lang og fin tur, så da gjorde jeg det. Heeelt sant, Agnes skulle jo sovne. Dagen i dag har jo da bare vært en kopi av gårsdagens, men sanfunnsfagen er byttet ut med uforståelig matte og jeg sov ikke så lenge.

Så det har vær en utrolig innholdsrik helg! Ikke har jeg fått lest noe i boka mi heller.

 Moi et Agnes.

Moi et Agnes et mon père.

En normal helg med min normale familie altså. For et fantastisk innlegg, skal ta kaka i morgen. Da blir det bra. Dere fikk bilder da, jihuu!

xoxo Synne, gruer meg til auke:)

torsdag 16. september 2010

Generasjon Facebook

I stad begynte jeg på en ganske fantastisk ny bok, "Generasjon Facebook". Det lille jeg har rukket å lese minner meg om det ultimate blogginnlegget jeg har i drømmene mine. Det jeg har skikkelig lyst til å skrive en gang, men som jeg nok dessverre ennå er litt for fersk til, både som blogger og som persooon. Foreløpig har boka inneholdt samfunnskritiske skildringer, men på en morsom måte. På en måte type "Internett er en enest stor catwalk, hvor vi daglig pynter på Facebook-profilen vår, skriver blogger (jeg tar selvkritikk/ros), prøver å være filosofiske eller morsomme og legger ut bilder fra byturer for å vise omverdenen hvor gøy vi har det." Eller "Enhver generasjon har rett til å bryte med den foregående, og dette (90-tallet red.anm (åh, har alltid hatt lyst til å skrive det)) var vårt apatiske opprør. For hvordan irriterer du en foreldregenerasjon bestående av 68-ere, som har brent behåer og gått i 1.mai-tog hele livet? Hvordan kan du være i opposisjon mot en gjeng voksne som har tatt stilling til absolutt alt det går ann å ta stilling til? Løsningen var å ikke ta stilling til noe som helst". Å det er jo så sant! Jeg var så vidt til på 90-tallet, men hvis dette stemmer (hvilket det sikkert gjør) så er det jo bare så lættis (for å eksemplifisere Facebook-generasjonen) at nå, akkurat nå, er det jo bare dødstrendy å være opptatt av miljøet, handle vintage, spise økologisk, være imot dyretesting, syntes at Midøsten bare er sååå teit og ville redde verden. Og misforstå meg ikke, det er mye bedre at det er sånn. Det er bare litt humoristisk, at selv om vi tror vi er så himla spesielle fordi vi bryr oss, så er vi egentlig bare en del av syklusen.

Det dukker sikkert opp mange flere gode poenger utover i boka, og tro meg; de kommer til å dukke opp på bloggen også. Så all heder og ære og litt misunnelse til Jon Niklas Rønning som har skrevet boka jeg skulle ønske jeg hadde skrevet. Din kvasiintelektuelle tulling.

Her er noen kjennetegn på at du er en del av Generasjon Facebook (hentet fra min nye Bibel, såklart):

-Du oppdaterer Facebook-profilen din hver morgen med følgene beskjed: "is...våken."
-Du syntes at Dagbladet Fredag skriver om viktige ting.
-Du er 33 år, har fullført jusstudier, fått deg jobb i et advokatfirma og lurer på om du kanskje i stedet skal begynne med stand-up.
-Du diskuterer hvor forferdelig du syntes USA er over en dobbel cheeseburger på McDonald's.
-Du mener at norsk film virkelig har kommet seg med årene.

Tidenes samtidsdiss!

Håper dette blir tolket som en hyllest og ikke plagiat. Ikke kopiert med forfatterens samtykke. Men, særr, jeg sprer et budskap her lizom.

Kilde:
Generasjon Facebook
eller: Da alle skulle bli noe med media
Utgitt av Aschehoug i 2009

xoxo Synne, vi burde føle oss truffet:)

onsdag 15. september 2010

The Global Action

Det hjelper ikke uansett hvor mye jeg stirrer på matteleksene mine - de vil ikke gå sin vei.

Så, i dag var det altså Globalaksjon. Jeg vil si det var vellykket og jeg tipper vi fikk inn 700-800 kroner. Flott fortjeneste for en og en halv time. Pengene går altså ikke til speideren, men til speiderens veldedighetsfond, Globalfondet. Konkret går det i år til skolebygging på Madagaskar (ja, jeg vet jeg har sagt det før) og gratis lønsj (hø hø) til alle elever (på Madagaskar). Jeg syntes det er superdupermegaflott at speideren bruker sitt gode ry på å samle inn penger.

Det er alltid mange hyggelige folk som kommer bortom, og noen ikke fullt så hyggelige. I dag har vi møtt alt fra mennesker som gir oss gratis kyllingbaguetter og forteller oss om sin svært vellykkede slankeoperasjon til mennesker som har mistet tørkestativet sitt, ja, tørkestativet sitt. Er ikke alltid like greit å finne et tørkestativ man har mistet på en t-banestasjon.

Ukiduki, men da får jeg vel gjøre de matteleksene da kanskje?

Har forresten sett alle episodene av Oslo Girls som går på VGTv, og jeg har kun én ting å si (oppfulgt av mange andre ting jeg sier om saken såklart): Tuller du med meg? Så utrolig falskt. Er det skuespill? Hva slags dårlig The Hills parodi er dette? Dette og mange flere spørsmål i neste blogginnlegg.

Neida.

Joda.

xoxo Synne, har vært snill:)

tirsdag 14. september 2010

Jeg lyver ikke for deg Morten, det er ingen skolisser i reiret mitt.

Overskriften var noe jeg hørte på Barne-Tv Agnes så på for en liten sund siden. Dagens Barne-Tv er så spæisa og pedagogisk at det blir helt 1.klasse. Gi oss Sesam Stasjon tilbake liksom, der lærte vi jo bare å telle.

Okei, så jeg leste gjennom gårsdagens innlegg, jeg vil ikke at det skal misforstås, jeg var kanskje ikke klar. Jeg elsker klær, shopping, mote og blogging, men også viktigere ting. Sånn fred og krig og politikk og sånt. Fint, ferdig med det.

Jeg har begynt å utvikle et litt elsk/hat-forhold til skolepcen min. Den er veldig grei og hyggelig på skolen, men når vi kommer hjem og det bare er meg og han, da blir han skikkelig vrang. Ja, jeg har et sykt personifiseringspromblem. Dette snakket jeg selvfølgelig med IT-ansvarlig på skolen om, pc-problemene altså, og jeg har lært en verdifull lekse: Nest IT-ansvarlig er gjerne bedre enn IT-ansvarlig, for han er ikke så høy på pæra. Så husk dette, det er verdifull lærdom.

I stad fant jeg dette awsome evolusjonsbildet:


Ha ha ha.

Eller så har jeg dessverre lite smart å komme med. Kom på Helsfyr t-banestasjon i morgen mellon 6 og halv 8 og kjøp kaker og saft av meg og mine speiderbarn. Da støtter dere skolebygging på Madagaskar, og som dere alla vet: Kalorier du spiser etter å ha støttet en god sak, de legger du ikke på deg av.

xoxo Synne, sliten av skole:(

mandag 13. september 2010

Nytt perspektiv

I det siste har jeg merket at ting har forandret seg litt. Jeg har endret synet mitt på to ting, begge knyttet til fritiden min. 1: Bloggen, og 2: Klær og mote. La oss ta det første først.

1: Bloggen
Neida, slapp av. Jeg har overhodet ingen planer om å gi meg med det første, jeg har bare forandret synet mitt litt på bloggen. Jeg har ikke lenger lyst til å blogge om helt meningsløse, hverdagslige hendelser, for det gir meg ingenting. Om det så bare er et innlegg om MGP Jr. eller en katt på Santorini, så er det det jeg vil gjøre nå. Og om jeg ikke skriver noe hvor jeg utvikler meg som person (jaja, hysj nå, jeg snakker ikke om å bli et nytt menneske etter et blogginnlegg, men å ha forandret seg, om så bare bittelitt), hvorfor gjør jeg det da? Så det eneste poenget jeg nå ser i å skrive innlegg type "i dag spiste jeg brødskive med leverpostei til frokost", det er hvis jeg greier å skrive det på det jeg anser som en morsom måte. Da har jeg fått noe ut av det, hvis jeg senere kan lese innlegget og smile for meg selv fordi den formuleringen, ja den var jammen utrolig bra. Altså, jeg har ikke mistet lysten til å blogge, men jeg har mistet lysten til å blogge om emner som ikke gir meg noe. Jeg tror dette er fordi jeg begynner å blogge mer og mer for min egen del og mindre og mindre for andres. For den dagen jeg logger på bloggen for å blogge fordi det kjennes som en plikt - da slutter jeg. Umiddelbart.

2: Klær og mote
Ja, det er virkelig helt rart. Interessen min for å kle meg kult og å til enhver tid være 100% oppdatert på alt som rører seg i moteverdenen, den bare er ikke der lenger. Jeg tror ikke jeg har fått noen andre verdier, det bare virker ikke så viktig lenger. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg har så dårlig tid om morgenen? Det bare blir til at jeg tar det som ligger forerst i skapet, og det har jeg aldri gjort før. Ikke engang på barneskolen tok jeg på meg det som var nærmest. Jeg får fortsatt en fantastisk følelse når jeg føler at jeg skikkelig har naila et bra antrekk, men å til enhver tid ta meg godt ut, nei det er ikke viktig for meg lenger. Tror jeg.

Du skal ikke mer enn 1-2 år tilbake i tid før mitt aller høyeste ønske på jord var å bli stylist, motejournalist, motekonsulent eller kanskje til og med designer. Det blir bare for overfladisk for meg. Ikke at mote ikke er viktig, for det mener jeg virkelig. Det er en uttrykksform på lik linje med maling, musikk eller skuespill og det er viktig å vise verden hvem man er. Hvem jeg er. Det er bare ikke så givende. Jeg vet ikke jeg dere, utrolig hva en sommerferie gjør. Nuvel, kanskje det bare er en fase.

Tiden hvor jeg tropper opp i antrekk som fanger i alle fall litt oppmerksomhet er ikke over, ei er tiden med menignsløse innlegg så lenge de er morsomme eller har en alvorlig undertone. Neida, den er ikke det. Det er bare ikke det viktigste lenger.

xoxo Synne, nye veier:)

fredag 10. september 2010

Totally Looks Like

Aah, jeg elsker MUST. Det er så godt, regner med dere husker det fra Finland? Det er minst like herlig å ha skolepc, å bare flenge den opp i fritimen og gjøre hva du vil. Jeg elsker samfunnets goder!

Her om dagen fant jeg en side. Ha. Ha. Ha. Kilde: totallylookslike.com

Hæhæhæ. De er jo bare sååå like! Med mellomrommet mellom tenna, øyevippene og det psyko blikket. Priceless!


Åh, sorry alle Twilight-maniacs, det hele er plagiat. Huh huh.


Hvorfor har ingen sett det før da? - Geniuns!


Okæi, det er ingen tilfeldighet. Det kan det bare ikke være. Punktum finale.


*Humre, humre*. Den eneste forskjellen her er vel egentlig stemmen, kanskje?

 
Dere haaar vel sett 'Lovlig Blond'? Dere har vel det? Fint.


Nei, jeg kunne ha posta overraskende look-a-likes hele kvelden, men i stede for skal jeg sikle litt på net-a-porter.com. Kanskje svi av litt av sparepengene der. Neida, joda, kanskje? Neppe. Vel, hvis dere vil se overraskende look-a-likes hele kvelden kan dere jo følge linken over.

Jeg har tanketomt svevehodet i kveld, så dette var det beste innlegget jeg kunne levere. Slenger med en liste over musikken jeg hører på. - Akkurat nå. Nei; nå!

If we ever meet again / Timbaland feat. Katy Perry: http://www.youtube.com/watch?v=KDKva-s_khY&ob=av2e
Don't stop belivin' / Glee Cast: http://www.youtube.com/watch?v=umF1M7wGiCc
Sleeping in my car / Roxette: http://www.youtube.com/watch?v=D8D5O0QIRzQ
Blinded by the light / Manfred Mann's Earth Band: http://www.youtube.com/watch?v=Eg8cDmi7-U8
Dream on / Aerosmith: http://www.youtube.com/watch?v=txlXcJDtDwM

Så det var det. Ingen spilleliste er komplett uten litt gammelt, litt nytt, litt Glee, og litt Roxette eller noe norsk. Solide sanger alle sammen, så hør hør alle sammen!

Ellers så håper jeg Elin og Embla eier Nordtangen i helga, kanskje piratsurfer dere på Killes nett og leser dette? Vel, i så fall - kos dere og hils!

xoxo Synne, sliten etter lang uke:)

torsdag 9. september 2010

Go Torstein!

Hei stalkers (jaaadaaa)! Å jeg bare...digger...gymmen på videregående. Den er herlig! Jeg elsker den ikke, men det er neimen ikke så langt unna. I dag, så sa gymlæreren: I dag skal dere jogge på egenhånd. Jeg stoler på dere. Ut og løp! Så utrolig fint å ha en avslappa gymlærer, og nei, jeg misbrukte ikke denne friheten, tvert imot. Syntes det var mye enklere å gi jernet når jeg ikke har hele klassens øyne i bakhodet. Flott altså!

Oi, det har jeg jo helt glemt å si. Jeg skal til Belgia i høstferien! Jihuuu, gøygøygøy! Vi skal bo i Brussel, men ta dagsturer til Antwerp (ca 40 min unna), hvor de har: River Island. Jeg er en lykkelig, lykkelig, materalistisk, lykkelig jente! Neida, det blir ikke bare shopping, det blir kultuuur også. Belgia er jo veldig kjent for god sjokolade og det er ingen dum ting. Et aussi, ils parlent francaise! Kuuult.

I stad så jeg reklamen for MGP Jr. cden som er sluppet, og da fikk jeg også høre et glimt (kan man høre et glimt?) av vinnerlåta. Og la meg få si det: Ja, jeg er mektig imponert. Han er 10 år og har skrevet en sang om mobbing. Det var ikke ett ord om hverken fotball, jenter eller skole. For ikke å snakke om melodien. Skikkelig catchy låt, fikk bakoversveis og frysninger jeg, spesielt av:

Ytterst ved gjerdet står en ensom gutt

Håper at dagen snart vil være slutt
Han gjør seg så liten som han bare kan
Håper at ingen skal plage han
De tøffeste gutta morer seg med
Å se hvor langt de kan trykke han ned
Og hvis han griner så fryder de seg
Jeg tenker at det kunne sikkert vært meg


Jeg skulle gått bort for å være en venn

I stedet så snur jeg meg bort igjen
Kroppen er skjelven og hjertet det slår
Når jeg er feig og ser bort og går
Burde vært en venn – men svikter igjen


Nei, det er helt vilt. Han er mer innsiktsfull enn mange folk jeg kjenner på min egen alder og skriver på sin egne banale, men likevel så reflekterte måte om et av de mest tabu temaene angående unge. Han sier akkurat det alle tenker, han har fått det ned på papir, og jeg syntes resultatet virkelig er rørende og fantastisk. Han har greid å få frem et budskap på en måte som gjør at vi synger på det hele dagen, og det rimer til og med. Nå kommer jeg ikke på flere måter å rose denne sangen opp i skyene. Merker jeg får litt frysninger akkurat nå, syntes det er helt utrolig. Så det minste vi kan gjøre er å følge budskapet, og være like kule som Torstein. Akk, jeg elsker å ha yngre rollemodeller!

Kilde til teksten:
http://nrksuper.no/superstore/mgpjr/tekst-torstein/
Sangen:
http://www.youtube.com/watch?v=_x52Lr378HE

Merker at det er herlig å være blogger når man har noe på hjertet!

Skulle egentlig ha lagt med en liste over musikken jeg hører på nå, men det passer ikke inn i dette innlegget. Det får bli et mindre ambisiøst prosjekt siden.

xoxo Synne, og jo; vi fikk solepc i dag:)

tirsdag 7. september 2010

Man skal ikke kimse av Svalbard!

I dag har jeg gått over en mil. Oh yeah - aktivitetsdag. Ooog jeg løp stafett, ooog vi kom på andreplas, ooog vi var gode på tautrekning, meeen jeg var ikke med å trekke, ooog jeg fikk 10/10 på rabusløpet. Så du vet, fin dag.

I stad satt jeg og så på et program på tv om at Katzenjammers var på Svalbard. Da kom jeg på hvor utrolig lite jeg vet om Svalbard. Er det en del av Norge? De snakker norsk, ikke sant? Er det et norsk fylke? Har de eget flagg? Hvor mange mennesker bor det der? Har de kjedebutikker? Har de Rema og H&M? Vel, jeg søkte det opp på nettet da vet du.

Svalbard hører til Norge, men er hverken et fylke, eller har eget flagg. Men de er heller ikke noe biland, de er en del av Kongeriket Norge. De har ikke statsminister, president, forbundskanseler eller keiser, men de har visst en sysselmann, hva nå enn det er. Det bor 2625 mennesker der, og det er sikkert det nøyaktige antallet også. Av dem er 210 i skolealder så det er nok ikke veldig kult å være fjortis på Svalbard. De har én matvarekjedebutikk, Coop, så i tillegg til at de stakkarne må betale ekstra for maten fordi det koster penger å sende maten dit, må de også handle på en rådyr kjedebutikk. De har også én klesbutikk som heter Motehjørnet. Det er sikkert en real kjerringbutikk med bare strikkeplagg og hold-in-strømpebukser. Det er ikke engang sikkert at de har undertøy der. Kanskje de ikke bruker undertøy på Svalbard?

Svalbard tror jeg er litt sånn som utlendinger forestiller seg at fastlandet Norge er. Isbjørner i gatene, kaldt hele tiden, nesten ingen folk, masse fisk, skjønner? De har også et universitet faktisk, men der kan man bare studere arctic biology, arctic geology, arctic thecnology. Så det er sikkert utendørs undervisning. UNIS (Universitetet) har 100 studenter. Koselig.

-I Hornsund (et sted på Svalbard) er det 8 innbyggere. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det. Tragisk eller hyggelig?

-De har også dekning, så det er ikke helt ute på viddene. Det er mer helt ute på havet.

-Du har sikkert hørt om Spitsbergen? På værmeldingen? Vel, det er den største av de fire hovedøyene på Svalbard.

-De har egen avis, Svalbardposten.

Åh, hysj! Det er sunt å være nysgjerring. Akkurat som det er sunnere å jogge i skogen enn på treningssenter. Og det er sunnere å spise brødskive med brunost enn Nutrilett-Atkins-Go123-driten. Det mener i alle fall jeg.

Sånn, det var fint å lære noe nytt. Det er fint å kunne finne ut av ting man lurer på. Nå er jeg mett på Svalbard for en stund, men jeg skulle gjerne vært der. Tatt en tur innom Motehjørnet;)

Kilde/vil du vite mer?:
http://www.svalbard.com/SvalbardFAQ.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Svalbard

xoxo Synne, svalbarsk:)

søndag 5. september 2010

Den Ultimate Santorini-Guiden

Etter å ha tilbrakt to uker på en øy som strengt tatt kan oppdages på en tredjedel av tiden, føler jeg meg godt kvalifisert til å gi en aldri så liten guide til Santorini. Kanskje får du (din gode, faste leser) bruk for den en gang, eller kanskje oppdages den av en tilfeldig surfer. Uansett, her er: Den Ulitmate Santorini Guiden:

1) De tre musketerer: Øya er stolt innehaver av tre store (i øyas målestokk, vel å merke) byer. Kamari (turistfella), Fira (hovedstaden) og Ia (Solnedgangsbyen). Alle er verdt et besøk, men Kamari er definitivt stedet å bo. Her er du nærme vannet uansett hvor du bor, og du har også et helt greit shoppingspekter (i øyas målestokk, vel å merke). Her er det kiosker med det mest nødvendige på hver gatehjørne og uendelig med spisesteder. Selv om Fira er hovedstaden, anbefales det ikke å bo her da det er svært vanskelig å få badet herifra. Oia er også et nydelig sted, men ligger lite beleilig til og har ikke så mye å by på.

2) Vannvittig: Kjøp vann. Springvannet er ikke å anbefale, og vannet er billig (12 pakning med 0,5 liters flakser til rundt 2,50 euro). Vannet fra krana burde kun brukes til oppvask. Ikke glem å bruke kjøpevannet til å pusse tenner med og lage isbiter av (mange spisesteder lager isbiter av springvannet, så be heller om et drikke uten isbiter, hvis du er skremt).

3) Hjulene på bussen: Fira er øyas samlingplass for busser. Vit at fra alle andre steder går det kun busser til Fira også man må ta en ny buss videre derifra for å komme til et annet sted. Systemet fungerer helt greit, og en kommer seg dit man vil uansett. Billettene er billige (1,40 euro per pers, 2 for lengre turer), så ikke bruk guidingbusser for å komme deg fra sted til sted. Noen bussturer er express og noen er vanlige. Frik derfor ikke ut selv om bussturen plutselig er mye lengere enn før, du kommer fram. Det er som regel sitteplasser til alle, men noen ganger må man stå, og det går helt greit. Har du derimot fått sitteplass på en overfylt buss, nøl ikke med å gi plassen til eldre, da veiene er veldig svingete og de kan ha vansker for å holde seg på beina. Taxi er unødvenig (men det er en taxiholdeplass like ved busstasjonen på Fira) fordi man på charterturer har skyss med charterselskapet til og fra flyplassen. Bussene fra Kamari til Fira går kvart på og kvart over hver time, og bussene fra Fira til Kamari går hel og halv hver time. Selv om bussen ikke kommer akkurat når den skal (hvilket den sjeldent gjør), ikke gå ifra holdeplassen - den kommer til slutt.

4) Stedsnavn: Grekerne bytter litt om på om de kaller steder ved det greske eller engelske navnet. Husk da at Thira er det samme som Fira og Oia det samme som Ia.

5) På stranda (Kamari): Solsenger koster 7 euro om dagen, men det er det verdt om man skal ligge det er stund. Det er derimot unødvendig å leie hvis man kun skal bade, for tingene dine er like trygge/utrygge på sanda som på en solseng. Vannet er fryktelig salt og bør unngås å få i seg, men når det er bølger er det uunngåelig. Det er ingen toaletter på stranda, men - gjør som alle andre og tiss i vannet, det er tydeligvis det det er lagt opp til.

6) Forberedelser: Lei gjerne en leilighet (på et leilighetshotell) eller et hotellrom med kjøkken da det er unødvendig å spise hvert måltid ute med så bra matvarebutikker. Pakk gjerne med en bærbar dvd-spiller og noen filmer eller serier da hoteller ikke alltid har tv (vil jeg tro). Husk også solkrem, for den er dyr på Santorini. Liker du å lese blader, er det alltid fint å ha med noen hjemmefra, men det er et stort utvalg av britiske, amerikanske, franske, tyske og spanske blader også hvis du skulle gå tom.

7) Solnedgangen: Vi så ikke solnedgangen i Ia fordi det er langt med buss, men vi så den fra Fira. Der var den veldig fin, så antar at du like godt kan se den derifra. Sola går ned mellom halv 8 og halv 9 i løpet av sommeren, og plutselig så er den nede, så følg godt med hvis du virkelig vil se solnedgangen.

8) Minner med hjem: Det er veldig mange souvernirbutikker, så sammenlign gjerne priser. Noe kan koste 10 et sted og 4 et annet, men slik er det vel i alle land.

Håper dette kan være til hjelp for noen, tror ikke jeg har glemt noe.

xoxo Synne, veteran:)

lørdag 4. september 2010

Magisk møte på Aker Brygge

Ååå i går var en hærlig dag! Kort skole også reunion med 10f-jentene på kvelden. Vi møttes på Aker Brygge og spiste og koste oss. Der dukket både den ene og den andre opp og de slo seg ned, hyggelig det, selv om det jo i hovedsak skulle være en samling med jenter fra 10f. Selv om Friday's var umåtelig hyggelig, tør jeg påstå at kveldens høydepunkt var etter middagen. For da var vi kveldens høydepunkt på Aker Brygge. Vi hadde begynt å gå, mot rådhuset uten at jeg tror det var planlagt, da vi møtte en glad gatemusikant som spurte om vi ville synge med ham - og selvfølgelig ville vi det! Mannen snakket ikke norsk og hadde dårlig ånde, men var hyggelig for det. Så da sang Yini og Ingrid med på både "Killing me softly" og "West Virginia (?)" og vi dansa og hoia. Vi fikk til og med et bemerkelsesverdig stort publikum, og vår mann gitaristen hovet inn betydelige summer på oss, ja, det vil jeg si. Det rareste øyeblikket i løpet av kvelden var dog da tre gutten/menn kom å så på, og han ene begynte å synge med Yini på "Hallelujah", og vi var da vitne til det jeg tror var tidenes lengste versjon av "Hallelujah" fremført av to personer på en gang. Det var skikkelig øreterapi, utrolig fantastisk å høre på. Slike øyeblikk, det er sånt man husker. To personer ukjent for hverandre møtes og skaper magi til glede for andre og seg selv. Dessverre måtte jeg gå da noen begynte å synge på Metallica (ikke fordi de sang Metallica da, jeg måtte bare hjem, tulling), men det var virkelig en utrolig hyggelig kveld ulik noen annen, som må gjentas.

Og ja, selvfølgelig hadde jeg på meg TopShop killer wedgesa, må jo få brukt dem litt.

xoxo Synne, har fått gnagsår, forkjølelse og gode minner:)

torsdag 2. september 2010

MLIA

Jeg er best på pyramider, visste dere det? Ble det i gymmen i dag, og gruppa mi bare hadde den beste pyramiden. Så da vant vi.

Begynner å venne meg til tidlige morgener nå, jeg er flink - oppe halv 7 hver dag. Ikke et minutt før, ikke et minutt ett..., ok, kanskje et minutt etter. Ikke så rart når man tar i betrakning de forferdelige mattetimene jeg har. Å - herre - gud. Jeg skjønner ingenting. Ingenting. Så jeg er ganske sikker på at jeg skal bytte til p-matte, tenkte å snakke med rådgiveren om det i morgen, hvis det går ann da. I morgen derimot, skal bli en heeerlig dag. Gleder meg allerede. MLIA.

På skolen i stad, snakka vi om mylifeisaverage.com, og da jeg var der inne i stad, fant jeg disse:

Today. I got a new case for My contacts. There was an "L" on the cap made of dots. I was confused by this new design and then contiued to ask my older sister, "I wonder why they have an "L" on the cap made with these dots?" and after we ponderd this question for 2 min. She exclaims "OH! Its Braille! Dummy, you know for the blind people to know which cap is the left one!" After satisfied with this answer I told my little sister about how the world is becoming "Blind Friendly" and about my new case. She then slaps me on the head and says "Blind People Dont Wear Contacts!". MLIA

- Ha ha, skjønte den ikke selv med en gang, men etter å ha lest den en gang til skjønte jeg det. Ha ha. MILA.

Today I bought a bag of peanuts. On the bag, it said "may have come into contact with nut products." Really? I had no idea. MLIA.

- Hø hø *gammelmannslatter*, hø hø.

Today, I was watching "The Last Song" with my two friends, sister, and my dad. While my sister, friends, and I were all laughing at Miley Cyrus's horrible acting, my dad was halfway in tears, telling us to shut up so that he could listen. MLIA

- Ho ho, "Miley's horrible acting", ho ho.

The other day my sister and I convinced this guy that I have an identical twin named Ylona. I now have a picture of me with Ylona, and Ylona has a facebook. The guy still believes she exists. I don't plan on telling him any time soon. MLIA

- Alltid moro når man går til ekstrame lengder (kan man si det på norsk?) for å lure andre, hi hi.

Today, i got off the bus at my school gate and was greeted in arabic by a man who said asalam alaikum (it means something in arabic, i cant remember,) I misheard and said "Han Solo to you too", I then walked away knowing that he wouldnt have understood but i turned around when i heard him say, "may the force be with you". MLIA

- Ah, moromoro når man har inter humor med ukjente folk.

Kilde:
http://mylifeisaverage.com/2

xoxo Synne, skal se på Koht på jobben:)