mandag 31. mai 2010

Med et skjevt syn på Grand Prix

Hei. Nå har jeg vært en dårlig, dårlig blogger. Trass i at jeg har planlagt å skrive et eget innlegg om Sigrids massajestol, får det bli en annen gang for dette innlegget skal handle fullt og helt om årest viktigste event: Melodi Grand Prix!

Jeg elsker Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest av mange mange grunner. Først og fremst er det gøy at det er lov med dramatiske kostymer og sanger kun basert på kjærlighet eller andre klisjeér. Dessuten er det en happening som samler hele Europa, og som ikke omhandler noen form for sport. Det er hærlig det. Samholdfølelsen man får, når en vet at 125 millioner andre mennsker sitter å ser på akkurat det du ser på er koselig, trygg og inspirerende. Jeg føler at jeg er en del av noe større, samtidig som jeg føler meg veldig, veldig liten. Derfor har jeg nå tenkte å bruke lang tid på et innlegg hvor jeg og bare jeg deler mine tanker om årets Melodi Grand Prix!

I rekkefølge etter opptreden. Tallet bak representerer min poengsum basert på sang, stemme, antrekk, sceneshow og hvor påvirket jeg ble av sangen (fengende, rørende etc). Maks score: 30 poeng.

Aserbadjan, 20:
En internasjonal favoritt, som ikke endte like høyt oppe som forventet. Jeg er selv positivt overrasket over sangen og stemmen. Dette kunne glatt ha vært en populær P!ink-låt.

Spania, 16 poeng:
Ai ai ai. Skandalene er allerede i gang. For nei, mannen i den rosa lua var ikke en del av nummeret. Ellers, så husker jeg ingenting av Spanias nummer: KJEDELIG!

Norge, 23 poeng:
Ha ha ha. Norge er noen skikkelig tapere. "Joda, Didrik er sikret en topp 10 - plassering" "Dette blir barnemat - vi vinner". Så utrolig flaut - 20.plass. 18% av nordmennene trodde han kom til å vinne. Herregud, selvinnsikt? Anybody?

Moldova, 14 poeng:
Å ja, det var hun med den blå øyenskyggen det. Dette blir fryktelig rotete. En fele her, en saksofon der. Jeg henger ikke med. For det viktigste her er jo helt åpenbart den slående likheten mellom den mannlige vokalisten og August som deltok for Island i 2000. Duh!

Kypros, 13 poeng:
Så trist at han ikke engang gadd å pynte seg. Sorry, men jeg faller ikke for "Hei-jeg-har-spillt-på-samme-gitaren-hele-livet-det-er-derfor-den-er-full-av-svart-gaffa-blink-blink" - uttrykket ditt. Du er allerede glemt.

Bosnia Herzegovina, 19 poeng:
Overraskende catchy! "Thunder and lightning na na na", jeg husker fortsatt sangen. Eneste trekket er de fullstendig malplasserte koristene dine. Du fikk allikevel min stemme!

Belgia, 16 poeng:
Au da. Her har vi Taylor Swift om hun var 30 år og en mann fra Belgia. Han ser jo helt lost ut på scenen, hallo hvilken planet er du fra? Jeg holder en knapp på at han bare er en innleid Manpower-vikar.

Serbia, 13 poeng:
Mariann Thomassen møter Willy Wonka. Ikke en god match. Helt forferdelig.

Hviterussland, 12 poeng:
"3+2"? Var det det beste bandnavnet dere kunne komme på? Nest verste opptredenen hele kvelden.

Irland, 14 poeng:
Nei, er det mulig? Hun har jo tatt sangen vår? De er jo "My heart is yours". Slemme, slemme damen. En jumboplass var fortjent.

Hellas, 15 poeng:
Det er vanskelig å tro at de kom så høyt opp. OPA! OPA! Er det virkelig alt dere har å by på? Vi er lei av glattpolerte 40 år gamle menn i trange hvite klær. Og neste gang, skru på mikrofonen!

Storbritannia, 18 poeng:
Like stor flopp som i fjor. Dette var enskikkelig kalkun. Sangen er så lett at den flyr opp til taket og blir glemt minuttet den er over.

Georgia, 19 poeng:
Joda, fint dette, men dere vinner aldri så lenge Aserbadjan er med. Og, hva gjør de to hvitkledde mennene på scenen? Det blir bare helt feil.

Tyrkia, 20 poeng:
Ahhh, hærlig med et lite avbrekk fra alt glitteret. Jeg hørte ikke et ord av teksten, men dere. Det er jo Grand Prix, hvem bryr seg om teksten? Fint fremfør, Mr. Justin Long.

Albania, 21 poeng:
Nok en gang er jeg positivt overrasket. Dette var jo...bra? Jah, det er virkelig "all about you", Albania.

Island, 15 poeng:
Heisann og hoppsann og fallerallera. Det eneste positive med dette var vel den upåklagelig høye Grand Prix-faktoren. Bedre lykke neste år, Island.

Ukraina, 18 poeng:
Dette var vel faktisk det aller siste jeg hadde forventet å se i kveld, men det er ikke så aller verst. Hærlig at hun er alene på scenen, da er det mer personlig. Eller så personlig ESC får blitt da, med 18.000 mennsker i salen.

Frankriket, 19 poeng:
Jeg tar tilbake det jeg sa om at det ikke var noe sport i Grand Prix. Dette lyser jo fotball lang vei. Trass i dette er det allikevel en fin opptreden fordi blandingen av fransk, GP-faktor og smil er så bra.

Romania, 21 poeng:
Neimenn, dette var jo overraskende hyggelig å høre på. Bare kjipt at de sitter ved det pianoet, de skulle jo ha swingt seg rundt på scenen for den optimale opptredenen.

Russland, 14 poeng:
Herregud. Så utrolig pinlig. Jeg rødmet der jeg satt i sofaen. Ikke bare hadde de på seg klær som ga assosasjoner til uteliggere og det snødde, inne. Men han har et bilde av denne påtenkte uoppnåelige jenta i hånda si. Sorry, men dette blir bare stemmer fra Balkan.

Armenia, 18 poeng:
En dårligere versjon av hva Aserbadjan og Georgia allerede har prestert. Og, hva er det hun har på seg? Olabukse? Og en ferskenfarget korsettopp? Og du, vi ser at du har exstentions.

Tyskland, 21 poeng:
Ok, det er bare å legge seg paddeflat. Det er jo bra, det er jo det. "Love, oh love". Catchy. Har ikke så mye å utsette jeg i grunn. Bare dropp den mørke leppestiften neste gang.

Portugal, 16 poeng:
Gjeeeeesp.

Israel, 10 poeng:
Kveldiens laveste score fra meg. Her var det ingenting som klaffa for min del. Kjedelig sang. Kjedelige klær. Kjedelig scene. Jeg hadde ikke husket ett ord av sangen for én millon, og kunne ikke pekt ut artisten blandt to mennesker. Lavmål.

Danmark, 24 poeng:
Heldigvis en liten opptur etter to uutholdelige bidrag. Min favoritt! Her oser det Grand Prix lang vei. Det er selvfølgelig plagiat til tusen, men ok. Det er jo tross alt kveldens i utgangspunktet siste innslag.

Nå må jeg forte meg å poste dette før jeg får tenkt noe mer over det.

Jeg gleder meg allerede til neste år, og uansett hva andre måtte mene: Grand Prix er best!

PS: Jeg sletter alle eventuelle "lite liv" - kommentarer. Selv om jeg er imot å forsvare det man selv velger å blogge om kan jeg komme med denne kommentaren: Min blogg, min tid. Les det, eller drit i det.

xoxo Synne, klasker lanke:)

torsdag 27. mai 2010

Japp Japp, det skal være Snickers og Twist

Åj åj åj! En så lang bloggpause er det lenge siden jeg har hatt. Det er ikke det at jeg ikke har hatt lyst til å blogge, har faktisk planlagt det hver dag, men jeg være så travel! Hver dag. Program, program, program. Men på en bra måte da, heldigvis.

Tirsdag var det mor-datter shopping i og med at mamma hadde bursdag. Da spiste jeg brushetta på Jorbærpiken (eller Jordbær Pikene, som de har valgt å stave det), og jeg er fotrsatt mett. Jeg husker ikke alt jeg kjøpte, men jeg husker det viktigste. Det viktigste i hele verden, nemmelig disse:

Nei vel. Dumme dinsko.no.

Det får bli ordentlig bilder. En gang. Dere vet, meg og kameraer.

Ha ha. I dag fortalte Agnete meg noe ordentlig morsomt. Som dere vet sto videregåendeskolevalget mitt mellom Foss og Elvebakken. Agnete, har funnet ut at det er de smarteste som ender opp på Foss. Elvebakken er nemlig en kooode. Elevbakken = elv i en bakke, altså en foss! Elvebakken oppfordrer altså til at man skal begynne på Foss, men det er det bare de smarteste som skjønner. Gleder meg til å fosse med dere, Agge, Mira og Yini!

Også før jeg glemmer det: Har begynt å godkjenne kommentarer (altså at de ikke blir publisert før jeg har lest og godkjent). Dette har ingenting å gjøre med at jeg har motatt fæle kommentarer, for det har jeg ikke. Det er bare fordi at da kan jeg lese kommentarer dere skriver på eldre innlegg. Jeg har nemlig inntall nå, ikke fått med meg det. Hvis dette skal vise seg å bety en drastisk minkning i kommentarer, så slutter jeg med det. Er jo ikke sååå viktig.

På onsdag gikk det bare slagi i slag. Rett etter skolen dro jeg og Yini og Andrea ned til byen for å feire at det fikk 6ere i matte. Jeg fikk bli med under tvil, i og med at jeg "bare" er en 5er elev. Vi spiste indisk på Tika Tika. Det var sterkt, hooo - det brant i munnen. Men det var jo godt da. Jeg spiste Tikamasala kyllingsalat. Så kjøpte jeg dette fine skjerfet og denne fine kjolen (*vær så snill å la det være bilder av dem, så dette innlegget ikke blir totalt mislykket*):


Bare i lilla da. For dere vet, "har de den i lilla, så tar jeg den i lilla".


Skjerf fra Fashion Against AIDS

Jeg lette også etter et smykke fra Fashion Against AIDS, men neida det var de utsolgt for. Noen ganger har jeg lyst til å sette ord så mye i kursiv at de nesten blir opp-ned. FA AIDS, er egentlig en genial kolleksjon. Hele 25% (det var et sånt ord jeg ville sette i opp-ned kursiv) av inntektene (og ikke bare overskuddet) går til kampen mot AIDS. Kolleksjonstemaet er i år "festival". Og det er jo bare genialt. Enda smartere er det at de selger festivalting som soveposer og telt, som er veldig fine. Dessverre holder ikke "veldig fine" for en sann speider! Her er bare Ajungilak og Mammut godt nok for den modige speider i den kalde vinternatt (leses med stemme á la ymse reklamefilmer fra 50-tallet).

Apropos speider. Jeg føler det er dags for meg å ta opp temaet om "fordommer mot speidere". Neida, dette er ikke et ambisiøst prosjekt som skal strekke seg over mangfoldige fremtidige blogginnlegg, slapp av. Bare en liten innsuprt her på tampen. For jeg opplever daglig, ok, ukentlig, at folk har fordommer mot meg som speider. Nei, uff. Det hørtes fryktelig banalt ut. Poenget mitt er uansett at nei, vi snakker ikke med jordekorn (ja, noen burde føle seg truffet). Og nei, vi spikker ikke hele dagen. Og nei, vi knyter ikke bare knuter. Herregud, jeg kan da så vidt en eneste knute. Greia er at speideren er en flott fritidsaktivitet. Ikke bare er vi en lavterskel organisjasjon, som har plass til alle, også de som ikke kom med på fotballaget fordi de ikke var sterke nok i høyrefoten eller de som ikke fikk være med på cheerleadingslaget fordi hun ikke kunne gå i spagaten. For å si det med en klisjé: Speideren har hjulpet meg å vokse som person. Vi er en arena for læring og trivsel og ikke minst vennskap for livet. Hah, ta den Bueskytinga på Manglerud - your loss!

xoxo Synne, stolt speider:)     

mandag 24. mai 2010

Speiding styrker karakteren

Hei alle sammen. Nå er jeg vel hjemme fra KILT (Kurs I LeirTeknikk), og jeg kan med hånden på hjertet si at dette har vært en av de beste speidersturene noensinne! Jeg elsker å være i staben! Det gir så mye mer frihet, men såklar - under ansvar. Dessuten fikk vi sove inne, men hyyysj, ikke si det til noen. Det er hemmelig. Her ennå ikke bestemt meg for om jeg skal begi meg ut på et tidsreferat. Jeg var jo tross alt borte i fire dager, det kommer til å bli fryktelig mye å skrive, og ikke minst å lese. Nei, dere jeg har jo tross alt hele kvelden. Eller i alle fall til halv ni, for da begynner Svenske Hollywoodfruer. Ok da, skitt au. Ha ha ha, "skitt au"!

Fredag:
16:45 - Jeg drar hjemmefra, ferdig pakket. Det skal dog senere vise seg at jeg har glemt både skjerf, mye solkrem og myggspray.
17:15 - The Cloudberries, eller Multene, (meg, Embla, Alida og Elin) er på Oslo S og speider etter speidere vi skal geleide hele veien til Nordtangen. Når vi sitter på toget mangler vi bare to gutter, og vi er jevnt over fornøyde med egen innsats så langt.
19:10ish - Vi er fremme. Toget har stoppet ved Nordtangen, bare for oss. Den ene manglende gutten har kommet seg til Nordatngen på egenhånd, og andremann husker jeg ikke hva det ble med.
20:00 - Jeg har offisielt blitt assisterende veileder for kokelaget til Eirik og føler meg veldig voksen. Stoltheten min blir imidlertid fort slått ned på da jeg finner ut at mitt kokelag ikke bare er det mest selvstendige, men også de frekkeste.
20:30ish - Vi bygger egen grue på leiplassen, en per kokelag. Vi har den fineste. Jeg er stolt.
23:00 - Det har gått opp for meg at kokelaget mitt egentlig ikke er sånn kjempebegeistret for hverken meg eller kompetansen min. Jeg biter det allikevel i meg da jeg får sove inne og ikke de. Moahahah!
23:30 - Deltagerene har sluknet i soveposene sine.
01:00 - Multene deler sitt saftige sladder, men sovner momentant etter at lyset er av.

Lørdag:
07:45 - Revebjelle. Sola svir i øynene.
08:00 - Flaggheis. Jeg og Elin har litt deligert oppgaven det er å holde flagget under flaggheisingen. Jeg miser det i bakken, men tror jeg greide å unngå at hele leiren så det.
08:15- Det er frokkkost. Multene har pakker frokostkasser. Det er overraskende gøy å håndterer store mengder dagligvarer og dele dem retteferdig ut.
10:00 - Jeg skal liksom lære "nybegynnerne" å surre solide surringer, men jeg kan selv hverken vinkelsurring eller kryssurring. Redder meg allikevel unna total ydmykelse da jeg mer enn frivillig nok påtar meg rollen som sisalutdeler. Sola steker.
11:30 - Alle kokelagene begynner å bygge bord. Multene sniker seg unna både oppsyn og ansvar og spiller gitar på plenen. Det er circka her det går opp for meg mine manglende prkatiske talenter. For hvis jeg noensinne skulle ha deltatt i en såkalt "beauty pagenat" (ikke at dette er veldig sannsynlig, men det er brukt som et bilde), så har jeg ingenting å stille opp med når det kommer til skills. Det eneste praktiske jeg er god på er å male sidene på lerretter, og jeg mener, det er jo ikke særlig underholdene. Jeg begyner derfor iherdig på en rørepinne av det finseste tre, og bestemmer meg for å bli skikkelig god på det.
12:30 - Vi kiosker (se forrige innlegg). Får inn overvelmende 2200 kroner. Utrolig. Det er koselig å håndterer penger og IFA og Sandwich om hverandre. Noen vågaler stuper i vannet og bader. Andre leker og noen synger. Jeg får skikkelig feriekolonifølelse, selv om jeg aldri har vært på noen.
14:00 - Back to work. Vi finner ting å sysselsette oss med, alt for å unngå leirbyggingen. Vi prøver oss dessuten på å lage slush av utgått brus. Det blir ikke særig godt.
17:00 - Vi lager wok. Neida, vi ser på at andre lager wok. Moahahah. Det blir ikke spesielt godt, unnskyld alle sammen, men fusj.
19:00 - Kokelagene skal lage tøffe miljøstasjoner og jeg bestemmer meg for å iherdig hjelpe mitt kokelag det beste jeg kan. Har overveidene dårlig samvittighet for manglende tilstedeværelse. Vi lager i begynnelsen den fineste. Praktisk, annvendelig og mangfoldig. Etterhver viser det seg at hastverk er lastverk, og vi har den aller verste miljøstasjonen ved slutten av økten.
21:00 - Leirbål. Jeg elsker leirbål! Multene trår igang "Sharks" og overraskende stor entusiasme fra massene følger. Vi må dessuten gjennom "Lillebo kanin" og "Lille and (?)". Det er sånn det går når Jessheim er sjefene vet dere. Neida joda, men det var hyggelig nok. Den er vannet overmåte, vi har ingen redningsflåte! Hu hei ville dyr! Blå elefanter på sykkeltur! Fraske bukser er inn i år! Kreppa genser og strikka hår! Bryn ruler.
23:30 - Silentio. Folket snorker.
01:00- Multene slokner, enda trøttere enn dagen før.

Søndag:
07:56 - Forsinket revebjelle. Jeg har aldri stått opp så fort før jeg. Ut av longsen og inn i speiderskjorta.
08:00 - Jeg og Elin er oppgradert til flaggoppheisere denne morgenen. Jeg har aldri heist ett flagg før, men som ekte speider tarjeg utfordringen på strak arm! Dessverre heiser jeg også opp en litt for merkbar pinne i flaggstangen, men ellers er jeg over gjennomsnitter fornøyd med egen flaggheisinnstats.
08:15 - Slapp frokost. Husker ikke hva jeg spiste.
09:30 - Min favorittøkt gjennom hele kurset. I utgangspunktet er jeg utplassert som syerske, men grunnet manglende mannskap på førstehjelpen, blir jeg flyttet hit. Jeg og Elin skal spille skadede, og det var så moro. Elin hadde fått en økt i foten og jeg hadde annengradsfrbrenning på underarmen. Selv om kitt og potetmel kanskje ikke er det mest overbevisende skadematerialet funker det. Senarioet er at jeg har brent meg på bålet. Jeg sitter alene i skogen med rødsprit på alle kanter. Jeg faker noen tårer for at de nyutdannede førstehjelperne skal finne meg. Pulje 1 redder meg helt etter boka. De "ringer" lege og surrer inn skaden min med et vått speiderskjerf. Perfeksjon til fingerspissene. Dessverre blir det hele veldig rorbotaktig, og de spør meg bare så vidt hvordan jeg har det. Stooort trekk. Pulje 2 er det meste rørende. Selv om de drar meg ned til vannet og formelig dytter meg under vannoverfalten for å kjøle meg ned, er de likevel veldig omsorgsfulle. Ei jente stryker meg på ryggen og snakker om hvor bra dette kommer til å gå, mens jeg griner og skriker og klager over hvor vondt jeg har det. Jeg kjefter på dem fordi jeg spiller en jente i panikk, hallo, jeg har jo et stort sår på armen, men de forholder seg like snille. Lille Richard kan ikke være mer enn 10 - 11 år, men prøver allikevel sitt beste for å roe meg ned. Grunnet hans nordlandske opphav er alt han greir å si "Det går no bra. Det går no bra", men allikevel min førstehjelpsfavoritt! I denne puljen er alle engasjerte i å hjepe meg og de drar i alle mulige snorer for å roe meg ned. Dessuten presterer de å slukke bålet. Veldig smart med tanke på at vi nødig ønsker en ny ulykke. Pulje 3 beroliger meg etter boka, men uten så mye sjel. Det er mange kalde "Hva skal du i sommerferien, as-if-I-reallt-care" og "Hva heter du? jeg-spør-bare-for-å-unngå-pinlig-stillheter". Det var altså konkluderende overraskende moro å grine i skogen. Hele opplevelsen påvirket meg på så mange området. Jeg ble både glad, rørt, stolt og varm.
11:30 - Kiosker åpner. Stor pågang, alle vil ha Sandwich, men vi er for lengst tomme.
14:00 - Speiderkultur. Det blir snakket om mobbing, seksuelle overgrep, vennskap og verbale og fysiske skader. Det er nå det går opp for meg hvor godt vi har det i Bryn. Vi er virkelig, om jeg får si det selv, prakteksemplaret på en speidergruppe. Jeg skal aldri aldri aldir mer klage på Tullerundtombollene!
16:00 - Middag. Yummy biff med bernaise. Sikkelig mannskost. Kokelaget mitt bobler over. Helgens utpekte mobbeoffer E blir virkelig hakket på. G-jentene (skal ikke legge ut konkrete navn her på bloggen) nermest spytter på ham. De sier at han må sove ute og at det bare skal regne akkurat der hvor han skal sove. Han skal ikke få noe mat og blir nødt til å vaske opp sier de. E prøver seg på et modig ansikt, men det hele ender med at han løper gråtende ut i skogen. Jeg er sjokkert over G-jentene. Det spiller faktisk ingen rolle hva E har gjort eller ikke gjort, men sånn gjør man bare ikke. Spesielt sjokkert er jeg med tanke på at vi akkurat har snakket om viktigheten av å ikke mobbe. E sover inne hos oss og får så mye biff han bare vil ha.
18:00 - Orientering. Vi sluntrer unna, men blir satt i ubeleilig arbeid av Kille. Det blir inventaropptelling.
21:00 - Leirbål! Denne kvelden er det patruljene som står for underholdningen. Det blir alt fra bitch-slapping til sokkestjelig til Malawisk dans og Michael Jackson. De to sistnevnte i samme nummer. Ha ha, moro.
22:30 - S'mores ved bålet. Embla og Alida har dratt hjem, mens jeg og Elin deler ut kakao og kjeks far vinduet. Mine favorittbarn kommerog snakker med oss. De er så søte:)
00:00 - Ro.
00:30 - Jeg sover og har en merkelig drøm om at jeg lager brushetta til musikklæreren min.

Mandag:
08:30 - Revebjelle.
08:45 - Flaggheis. Jeg er fritatt fra alle eventuelle heisingsplikter. En av deltagerne har bursdag og får en muffin med 14 tente lys og gavekort i kiosken.
09:00 - Frokost. Det går i fromage du ham sur la une tube, eller mindre høytidelig; skinkeost på tube.
09:30 - Riving av leir. Vi rydder og vasker. Har innventaropptelling og selger ut kiosken. Dessuten har vi det veldig moro med å oversette engelske sanger til nynorsk. Dette resulterer i min mer eller mindre nøye uttenkte:
Viss ikkje eg var skodespelar ville eg ha vore, viss ikkje eg var skodespeeeelar: Ein budeie eg ville ha vore. Kom igjen Berta gi, ungen han må leva.
13:00 - Kursavslutning. Alle får kursbevis og staben får stabsgave.
13:15 - Vi oppdager at toget går om 10 minutter og rusher avgårde. Jeg får ikke tid til å si hadet til hverkan A, K, J, R eller noen andre av mine favorittbarn, men vi sees nok engang igjen. Nåja, kanskje ikke de fra Alta. Jeg sover på toget.
16:00 - Jeg er hjemme og alle var enige omat det hadde vært en fin tur.

Pheuu. Orker ikke korrekturlese. Bilder kommer senere. Dere må lese alt. Jeg tvinger dere. Har skrevet non-stop i én time.

Ellers så var det forresten overraskende mange skader på turen. Det må jo bare sies. En brakk to tær og måtte gjentatte ganger på lagavakta. En forstrakk eller brakk en sene i nakken. En hadde feber, men hun så ut som om hunne hadde tatt narkotika, så jeg holder en knapp på noe mer enn bare unormal høy kroppstempratur. Hun hadde nok influensa.

Joooo, også var den nydeligste lille hunden der; Troll. Herreguuuuuud. Hun dro seg framover med forlabbene og gikk på bakbeina. Vi hadde mye moro med at hun hater Llort baklengs. Ha ha ha!

OMG! Så skal jeg jo på Lady Gaga - konsert! Men den iveren får jeg dele med dere senere. Nå må jeg avslutte.

xoxo Synne, sliten etter tur.
    

lørdag 22. mai 2010

Live fra Nordtangen

Hei hei! Her sitter vi (jeg, Elin, Embla og Alida) på Nordtangen. Jeg smuglåner Killes nett, som i nettverk altså. I dag har vi sneket oss unna alle plikter, men allikevel vært i arbeid hele dagen. Blant annet har vi kiosket, altså stått i kiosken. Pommes frites - chips er overraskende populært.

Nå må jeg gå å lete etter minimais. Fullt referat følger på mandag eller tirsdag. Avhengig av hvor sliten jeg er. Og, jeg har tatt bildet. Yey meg! Herreguuud...

xoxo Synne, utslitt:)

torsdag 20. mai 2010

Bokmålseksamen

Eksamen gikk i dass.
Verste jeg noengang har skrevet.

onsdag 19. mai 2010

Elefa Ness

I forrige innlegg glemte jeg å nevne det store bunadsjakkedilemmaet, men det endte jo godt så da var det jo ikke noe spennende.

Jeg sitter og ser på hotellet vi skal bo på i Edinburg. Gleder meg sinnsjukt til å dra, det er jo bare rundt en måned til. Vi skal også på dagstur til Glasgow. Så hadde jeg litt lyst til å dra til Loch Ness for å lete etter monsteret, meeen så løste jeg den store Loch Ness - gåten, så da er det bare å holde seg i Edinburg. Ikke vits i å dra over halve Skottland for å komme til en innsjø, når Loch Ness - monsteret egentlig bare er...

...en elefant! Ha ha ha! Ja, for det er jo mye mer sannsynlig. Ha ha ha!

Ellers så sitter jeg her og øver til tentamen, nei vent, det er jo eksamen. Særiøst nå. Uffuffuffuff. På sakprosadagen hadde jeg tenkt å skrive en annmeldelse av livet i og med at temaet er "liv". Som en film-, bok-, eller spillannmeldelse eller noe og begynt sånn her:

Fra produsenten bak naturen og universet kommer nå Gud med sitt nyeste tilslag: Livet. En relativt enkel og rutinebasert reise med artige sidesprang og oppfinnsomme vrier.

Meeen, jeg vet ikke. Kjører kanskje mer safe med et kåseri om hvordan nordmenn bor i verdens beste land, men ikke lever verdens lykkeligste liv. Eller så kjører jeg SUPERsafe og skriver leserinnlegg. Det blir så safe at det blir kjedelig. Noe artikkel skal jeg i alle fall ikke skrive. Orker ikke kjedelig snikksnakk om dødsstraff og abort. Jeg er bare over kjedelige stiler. Vi får se. For i morgen er det jo uansett skjønnlitterært. Nå må jeg ta et dypdykk i min egen hjerne og tenke hardt og lenge og skrive en disposisjon, jeg trengte bare en liten bloggpause først.

xoxo Synne, ikke helt forberedt:)

tirsdag 18. mai 2010

Moro vi har fra morgen til kveld

Tittelen på forrige innlegg var tittelen på "New York i et nøtteskall" på originalspråket, engelsk. Til du/dere som lurte. Syntes det var en catchy blogginnleggstittel.

Jah, da var 17.mai over også i år da. Jeg har hatt det superfint!, men dessverre så tok jeg ingen bilder...

Jeg startet dagen med frokost hos Maren. Ja, ikke bare jeg og Maren da, men 8 andre jenter også. Der spiste jeg meg stappmett på rundstykker med laks og eggerøre og egenprodusert smoothie. Bunaden var derfor litt trang da vi i 10-tiden dro ned til skolen for å hente flagg. Trass i tidlig morgen, begynte ikke toget å bevege seg, i alle fall ikke for Skøyenåsens del, før halv 1. Det var derfor veldig hyggelig å ta en overpriset sorbet med jentene etter at bunadskoene mine hadde klemt på alle de "rette" stedene under toget. Vel hjemme rundt 4ish var det wienerpølser med kætsjuph før vi dro ned på Østensjø skole. Jeg vant ingenting.

Ellers var alle enige om at det hadde vært en fin dag.

Nå, over til alle problemene jeg støtte på på 17.mai. Joda, det var sikkert koselig å lese om hvor fint jeg hadde hatt det, men det blir jo ikke spennennde og juicy før dere kan godte dere over mine lidelser.

For det første så gikk jeg på en skikkelig issmell etter toget. Jeg kjøpte to sorbetkuler, men alle vet jo at hvis en sorbet skal bli god, så man man veie opp med en kremis. Det er jo ikke godttt med limeis og pasjonsfruktis når de begge smaker saft. Det jeg skulle ha gjort var jo å ta en kule med pasjonsfruktis og en med pistasj eller vanilje for å oppnå total likevekt.

For det andre så var jeg irritert over flaggborgen. Det skal jo være litt classy liksom. Med pene rekker og pene mennesker, men vår flaggbor var et eneste stort rot. Folk gikk fram og tilbake mellom borg og klynge og det ble bare kjempesurr. Dessuten syntes jeg folk var i groveste laget respektløse ovenfor flagget. Jah, for jeg er sååå gammeldags jeg at jeg ikke syntes man skal ha flagget i bakken under hilsingen til Mr. Konge. Nei, og man skal ikke tråkke på det. Det handler om respekt. Ok, så har du uutholdelig melkesyre i armene, men det får bare gå. Det er nemlig ikke slik at respekt er noe man bare kan ha til mennesker, nei, man skal ha respekt ovenfor matrielle ting også, spesielt flagget og spesielt på nasjonaldagen. Hmf!

For det tredje så er det ikke tøft om det er det dere tror å komme viftene med femtilappene og kjøpe opp hele rekka på lykkehjulet. Er faktisk glad for at de hadde satt opp prisen på lykkehjulet jeg (selv om en prisøkning på 150% kanskje var litt i drøyeste laget?) sånn at små unger med stygge shutter shades ikke har så lett for å komme å kjøpe opp hele raden foran småttisene med en svett femmer i barnehånda si som han venta en evighet i kø bare for å vinne en eller annen bedriftspenn eller stygg solskjerm. Det irriterer meg noe grenseløst. Køkultuuur!

Åååh, det er så mye der ute som frustrerere meg! Skjønner dere hvor vanskelig jeg har det noen ganger eller?

Dessuten kom jeg opp i norsk. Temaet er liv. Som i evig liv. Hva er det for noe?

Så da er konklusjonen klar da: 17.mai da er vi så glad?

xoxo Synne, gal av grineri:)

søndag 16. mai 2010

Synecdoche

Hallo der! Kommer med et lite innlegg helt på tampen av dagen her. Lenge siden sist, sorry. Som ellers i helgene har jeg enten vært veldig opptatt med å gjøre mye eller veldig opptatt med ikke å gjøre noe. I dette tilfellet gjelder sistnevnte.

I morgen er det 17.mai vet dere. Jeg gleder meg. Jeg elsker 17.mai. Alle er så glade også er det en sånn fin samholdsfølelse. Hyggelig. Skal spise frokost hos Maren også skal jeg gå i flaggborg, eller flaggskjold som jeg liker å kalle det siden Skøyenåsen har så få flagg. Etter det så har jeg vel egentlig ingen planer. Blir vel en tur innom Østensjø, men noe mer enn det er ennå vagt. På tirsdag begynner jo hardkjøret med eksamener og tull så det blir nok moro.

Tenkte jeg skulle avslutte innlegget med litt om en film jeg så i går. Det var den mest psyko filmen noensinne, det er derfor den passe så bra inn på denne bloggen. New York i et nøtteskall het den. Fra skaperene bak Being John Malcovich og Eternal sunshine of the spotless mind (elsker den tittelen), så det var vel ikke så rart at den var så rar. Handlet da om en fyr som var syk hele tiden også satte han opp et skuespill i New York. Der var det masse folk som skulle spille helt usammenhengende roller, inniblandt også noen som skulle spille vår helt Caden (han syke). Den skulle nok handle om alle i New York, tror det var det som var greia. Uansett, så kom det en fyr da som skulle spille Caden, men han fyren ble jo da også en del av Cadens liv så da trengte de en som skulle spille han som skulle spille Caden. Til slutt endte det med at Caden spillte hushjelpen til ekskona si. Nei, den var utrolig rar - nettopp derfor anbefales den. Det dumme var at jeg ikke helt skjønte budskapet. Jeg mener, en så spæisa film må jo ha en hensikt da selv handlingen ikke gir noe mening og så vidt er underholdene. Det eneste jeg kunne komme fram til dog, var at budskapet kunne være noe sånn som Lev livet mens du ennå har det eller Ikke vær redd, men ærlig talt så skulle vel en sånn film ha et litt minde klisjébetent budskap. Puh, kjente jeg ble revet med her nå. Ja ja. Må legge meg nå jeg, skal opp 7 i morgen.

Budskapet i dette innlegget ble i alle fall: Se filmen!

xoxo Synne, klar for morgendagen!:)

torsdag 13. mai 2010

Slappedag

Kan vel trygt si at det ikke akkurat ble noen filmkveld i går, det ble mer et filmmaraton. Tre filmer ble det, fint fordelt på de siste 24 timene. Pippa Lees hemmelige liv var ikke akkurat så veldig bra. Den var bare rar. Joda, underholdene nok, men jeg skjønte ikke helt greia med filmen. Buuudskapet og heeensikten og teemaene. Alle de tre filmene var veldig rare i grunn. For jeg så også Menn som stirrer på geiter. Den var minst like rar. Også Motherhood. Jeg syntes de alle virket som noen lidenskaplige hjertebarnfilmer iverksatt av rike "investorer" hvis eneste ønske var evig annerkjennelse. *Flaut*, veldig wannabe-refleksjon. Jeg må skifte tema.

Får dere også vondt i ryggen når dere nyser noen ganger? Sånn at dere detter fremover også kjennes det ut som om hele ryggraden skal splittes opp? Ja. Da har jeg offisielt ikke noe mer å blogge om. Jeg må se om jeg finner noen fine bilder. Ja, selvfølgelig - polyvore! Det er jo en evighet siden jeg har postet noe derifra!

Alice in fashionland



Get ready!


Visste dere at jeg har én "set favourite" på polyvore. Én person der ute er fan av ett av settene mine. Ganske kult. Jeg er ikke ironisk.

Jeg har også laget en kollage med masse ting jeg har lyst på, men som jeg også kan skaffe meg. Det er er jo det som er det kule. At det ikke er helt utenfor rekkevidde. Jeg mener ikke at jeg bare kan gå og kjøpe alt, men at det ikke er snakk om Balmain og Louis V (ja, vi er på fornavn med hverandre).
Achievable wantingsFashion Trends & Styles - Polyvore


Åååh, det er så fint alt sammen! Og jeg kan kjøpe nesten alt når jeg skal til Edinburg (jeg har funnet ut at jeg bare kan skrive det på norsk så blir det ikke så vanskelig:)).

Gul sommerkjole - Topshop
"Alexa" skinnveske - Topshop
Blå øredobber - Forever 21
Lilla solbriller - Ray Ban
Telefonkiosknøkkelring - Urban Outfitters
Fargerikt kamera - Urban Outfitters
Rød negllakk - Chanel
Uglekjede - H&M
Jeansveske - River Island

Nå mååå jeg begynne på leksene! Adieu.

xoxo Synne, klar for ferie!:)

onsdag 12. mai 2010

Filmkveld

Hei. I dag var jeg ikke på speideren. For jeg var igjen frivillig i to timer etter skolen for å jobbe med Cruella De Vil - bildet mitt. Det kommer seg, det kommer seg, men jeg må fortsatt sitte igjen på fredag å jobbe mer for jeg ble ikke ferdig. Blæææ. Det skjedde to morsomme ting da i løpet av de to timene. Beleilig. Begge omhandlet gutter fra de andre klassene. La oss ta det første først. Først så kom det en fyr fra d-klassen bort til meg og sa at han trodde jeg var veldig kunsterisk - HA HA HA! Ikke spør meg hvor han har det fra, men kunstnerisk er vel det aller siste jeg er. Så den andre hysteriske tingen. Det kom en fra a-klassen bort til meg og spurte om jeg hadde noe blått stoff. Eeeh, nei jeg har ikke noe blått stoff..? Kanskje rundt ett minutt senere kom han tilbake og spurte om jeg kunne låse opp døra for han - HA HA HA! Han trodde jeg var en lærer! Stakkars. Det er nok brillene som gjør det.
Jadda'. Etter skolen dro jeg for å besøke mormor, og da jeg ikke var ferdig der før sju, var det ikke vits i å dra til speideren. Sååå, da dro jeg på impulsshopping. Neeei, jeg dropper ikke speideren for shopping, men jeg hadde ikke rukket tilbake dit før sånn ti på halv uansett. Sånn, da var den dårlige samvittigheten ute av systemet. Det ble en svart kjole. Den er fin. Spaghettistropper og fotsid. Jeg ser enten ut som om jeg skal på den røde løperen, eller ut som om jeg skal slappe av på stranda. For et fantastisk plagg, eller hva?

Nå skal jeg se "The private life of Pippa Lee" eller "Pippa Lees hemmelige liv". Tror den er innmarri bra, gleder meg! Også så mange bra skodespelare (er ikke det et morsomt ord?)! Julianne Moore og Keanu Reves blandt annet.


Jeg er så morsom om dagen. Vittig!

Ha en nydelig kristi himmelfartsdag (du blir nødt til å følge koblingen, for du vet ikke egentlig hvorfor vi har fri da).

xoxo Synne, lykkelig av nye klær:)

tirsdag 11. mai 2010

Apropos

Åjda. Har ikke begynt på RLEen jeg. Dumt det. Frigjøringsteologi meg her og frigjøringsteologi meg der. Vil dere vite hva jeg har gjort? Jeg har vært på net-a-porter.com, den beste nettbutikken når du skal ha luksustøy. Jeg ser jo bare på klærne da, det er så mye fint der. Rart å tenke på i grunn. Dette er klær som har herjet catwalket hele våren, og de kan være i min postkasse om noen uker liksom. Jeg skal jo ikke ha noe da, var jo ikke det jeg mente, men jeg kunne ha kjøpt noe. Et berømt klesplagg. Moro. Dette er det jeg likte best:

Er de ikke utrolig kule? Jimmy Choo møter Hunter møter slangeskinn møter knallgul. De var überstilige.


Veske fra Stella McCartney. Veldig rar. En litt snål blanding av futurisme og tre. Kjemesøt:)


Alexander McQueen - kjole. Riktignok ikke fra denne sesongen, men fortsatt veldig kul. Minner meg om noe kirkedekor i Italia.


Åååhhh. Smelt. Clogs fra Miu Miu. Er de ikke nydelige?


Enda mer McQueen. Jeg liker blandingen jeger og shopaholicer. Også elsker jeg den lille hodeskallen på glidelåsen. Døbare.

Sånn. Det får være nok drømming for i dag. Nei, men skjønner dere hva jeg mener nå? Altså de McQueen-skoene over kan jo vente på meg på postkontoret om en god stund. Det er bare så uvirkelig.

I dag øvde vi på flaggborggåing. Jeg skal være i andre rad i midten. Vi gikk kanksje 300 meter og jeg fikk vondt i ryggen av det. Lover ikke bra. Apropos (rart ord) 300 m, jeg tror jeg skal løpe 1500 m igjen på fredag. Jeg vet, hvorfor utsette meg selv for det en gang til? Men, jeg blir nødt til å prøve. Supermisfornøyd med karakterern min. Ikke at jeg tror jeg kan få til noe bedre, men da viser jeg litt engasjement også er det jo verdt å prøve.

Jeg har en annen ting å fortelle også. I dag skulle vi avsløre hemmelig venn. Jeg har ikke gjort noen mot min, og jeg fikk så utrolig dårlig samvittighet etterpå. Jeg hadde delvis glemt det / delvis ikke kommet til, men uff uff uff. Så jeg må bare være supermegadupersnill resten av uka. Egentlig så tregner vi jo ikke å være greie lenger nå, men jeg er nødt til å kvitte meg med byrden på skuldrene mine. Må få god karma.

Vet dere hva? I Norge er det 3000 elbiler, og bare 7 av dem er i Sogn og Fjordane. Ha ha ha. Hørte det på P3-nyhetene. Ha ha ha. De har jo bare agurknytt. Ha ha ha!

Eeem, jo. Også må alle gå inn her og stemme på Oppsal skole. Viktig viktig. For hvis de vinner, så inviterer de noen skøyenåsere. Rektor på Oppskal skole hadde nemlig sendt mail til rektor på Skøyenåsen og oppfordret alle til å stemme. Ha ha ha. Desperat, noen?

Dagens Tube, epic. Sjekk antall visninger!

Nei, nå må jeg gjøre noen lekser, men først så må jeg dele noen bilder med dere. Så dem på vanillascented.com. Er det ikke nydelig? Det er faktisk blekk. I vann. Utrolig vakkert.


Blått.


Og rødt.

Sjalabais untill next time!

xoxo Synne, må lekse:)

mandag 10. mai 2010

Super-ekstra-hønemor-protection

I dag har jeg vært ille sjuk. Ha ha, neida. Bare ganske uggen og tufs og utslitt og lei meg. Men nå har det gått over, heldigvis for det. Tenkte jeg skulle legge ut bildene jeg tok i helga, men kameraet var surt i dag. Det ville bare gi meg noen. Nå som jeg trodde jeg hadde funnet ut hvorfor kameraet mitt hater meg. Jeg trodde det var fordi bildene stokket seg, slik at når jeg valgte å overføre de siste 10 bildene så ble det kluss, men nå mangler det virkelig bilder. Og nei, jeg har ikke slette dem fordi de er på kamerate, men bare ikke på pcen! Ååååhh! Har så mye å være frustrert over. Fikk ikke jobbet med Cruella-bildet mitt i dag heller og i dag var siste k&h-time før ferien. Åååhh!

La oss ta de få bildene jeg fikk da.


Bowlingsettet vårt. Kult, eller hva? Nå er de ved. Sukk.


Håper ingen dreper meg fordi jeg la ut dette. Bildet er tatt natt til søndag.


Barna våre. Sladder øynene jeg. Viktig å verne om identiteten. For super-ekstra-hønemor-protection har jeg også tatt bort navneskilt på genser og initialer på buksa. Akk, så søte de er. Bak ligger Kille og drar seg på den 1 meter brede luftmadrassen sin som faktisk var med inn i femmannsteltet første natta (se forrige innlegg). Ikke rart det var trangt!

 
Ettet at vi ankom på fredag. Ser dere hvor lekker skyggen min er?


Alle barna som var med på turen. Vi var noen sånn som 10 ledere og 4 barn. Balansert. Da jeg i forrige innlegg referte til en viss skifterunde i skogen så var det i den skogen der. Ved pila. Bare så dere vet det.

Ja, det var alle bildene kameraet ville gi meg. Må tilbake til velferdsstatpuggingen jeg. Er det forresten noe der ute som vet hvilke(t) kapittler vi skal øve på? Bare "Fra ruinbyer til velferdsstaret" eller noen andre også? Lekseplanen er veldig uspesifikk.

PS: Ikke glem å lese forrige innlegg da, selv om det er sluppet ett nytt. Trenger at mange leser det for at det skal veie opp for tiden det tok. Ja, jeg trenger å understreke dette for å bygge opp eget selvbilde. Ha ha ha.

xoxo Synne, på bedringens vei:)

søndag 9. mai 2010

Storeslem

Herregud, jeg kan nesten ikke tro det. Dette er innlegg nummer 200! Det har tatt med ca 1 år og 19 dager. Jeg håper det vil følge mange gode innlegg og fine bilder. Amen.

Men, over til helgens store, og forsåvidt eneste, happening: Speidertur. Her får dere litt kort info, slik at dere kan henge med:

Hva: Mikrokretsleir med kretskonkurranse og kvalifisering til NM i speiding. Temaet er treningsleir for spioner.
Hvor: Trollheimen i Hurdalen.
Når: 7. til 9. mai.
Hvem: Alle stifinnere og vandrere i Oslo (rovere kan være med som stab). Fra Bryn er vi Tyttebær, Tullerundtombollene og Rosa Hypokakler (ofte kalt hyperkaklende siden de kakler når de blir hypre. Nei, det var en løgn, jeg bare kom på det nå).
Hvordan: Man gjennomfører forskjellige speideroppgaver patruljevis. Som i alle konkurranser er det en vinner og en taper.
Hvorfor: Fordi det er en forberedelse til leiren i sommer og for å kvalifisere noen Oslo-speidere til NM i speiding i juni.

Er dere fortsatt med? Bra. La oss ta et lite tidsreferat. Det er gøy!

Fredag:
17:30 - Bryn og Hakadal (?) speidergruppe er på Oslo S klar for ombordstigning på bussen og to døgn som villmenn i ødemarken.
18:20 - Vi går av bussen og gjør oss klare til å gå til leirplassen. Ikke bare er det snakk om tidenes oppoverslit, men også tidenes krattskog. Jeg har aldri gått på en så bustete sti, eller la meg omformulere for det var virkelig ikke en sti. Det var bare masse lave trær på en vei som skulle ha vært en sti.
19:00 - Vi har slått oss ned på leirplassen og to bomber er blitt sluppet. Vi mangler stenger til teltet vi skal sove i og vi har ikke middag. Og ja, vi skal liksom være speidere. Katastrofe!
UVISST - Bryn - jentene er inne i skogen og skifter til spionkostymene sine. Samtlige i tight sort og rød leppestift. Vi masjere på rekke ut fra skogen og forbi alle de andre som så ydmykt har stelt seg ved flaggstanga. Snakk om entre. Utrolig pinlig da, men veldig moro å se tilbake på.
21:30 - Ingen stor overraskelse for vante speidere, men vi skal ut i skogen på tokt. Tullerundtombollene (jeg, Alida, Embla og våre to barn Helene og Inger M) besøker 9 av 9 poster og ender opp med 4 kartbiter.
23:30 - Da kartbitene ikke sier oss noenting what so ever legger Helene og Inger M seg, mens resten av Bryn samler seg over Hakadals bål. Etter å ha kastet ball om videre sosialisering, velger vi å legge oss. Grunnet mangel på stenger, som nevnt over, presser vi 10 speidere inn i et femmannstelt. Nå skal det sies at dette er et telt med usedvanlig mye plass under teltduken, men ærlig talt.
Lørdag:
08:00 - Vi blir vekket av Bjarne (uoffisiell speideroverhode i Oslo) som synger en eller annen dansk trallesang.
08:30 - Flaggheis. Jeg mimer.
09:00 - Etter klassisk Nugatti til frokost er vi klare til selve kretskonken. Alle i spionutstyr av første klasse. Praktisk oppgave 1 blir delt ut. Vi skal på svimlende (lite) 3 timer lage et bowlingsett inkludert 10 kjegler med en høyde på 38 cm og en bredde på 12 cm og en kule med en diameter på 22 cm.
12:00 - Etter at Tullerundtombollene har gjennomført med glans og stil (vi dekorerte kjeglene med gaffa (speiderens beste venn) og Emblas lidenskaplige kyss) er vi klare for neste økt.
12:50 - Vi er i gang med o-løpet. Tullebollene gjennomfører på imponerende 35 minutter. Jeg er veldig stolt.
14:00 - Det er tid for teoretisk oppgave 1. 100 spørsmål på én time. Vi gjennomfører med 77 rette. Igjen - jeg er veldig stolt.
15:00 - Praktisk oppgave 2. Vi har ca tre timer på å lage forrett, middag og dessert og en knutetavle med 15 knuter. Blodslit og stress følger, men etter tett samarbeid og og mye kutting serverer vi grønnsakssuppe med soddinspirasjon, innbakt pizza / speidercalzone og surrede sukkerepler til dommerene. Tavla er dekorert med en tullerundtombolle, og ikke avføring. Takk og lov for det.
22:00 - Leirbål. I mellomtiden har vi fått satt opp teltet takket være en viss Andreas fra Lørenskogog øvd inn denne (mye bedre da såklart. Dessuten var Alida morder på slutten. Vi datt. Det gjorde vondt.) sangen. Leibålet kunne ikke ha vært mer vellykket, utrolig hyggelig: Allevivo, alleveivo, allevivo veivo hu hei loffer og loffer i Budapest loffer og loffer og lafflaff - hei!
23:30 - Det er peffkro, hvilket inkluderer en lang tekst om Baden Powells "dramaiske" eventyr som spion og rømling. Peffene snakker om alt mellom himmel og jord og "haifamilien" skremmer vettet ut av hypokaklende.
00:30 - I soveposen. Varm som sjelden og trøtt etter en lang dag med utfordringer og moro.
01:00 - Drømmeland.
Søndag:
08:00 - Vi blir nok en gang vekket av en upåklagelig munter Bjarne. Spionkostymene er litt gårsdagens, men vi er allikevel klare. Jeg er brødskjærer.
08:30 - Fleggheir. Kaldt.
09:00 - Siste del av konkurransen. Tullebollene begynner med naturquiz. Nesten full pott her. Embla kunne nok om Uer og Inger M var full av kunnskap om gran og furu. Vi er også innom førstehjelp,hvilket inkluderer en jente i sjokk, jukseblod med peppermyntesmak og Alidas førstehjelp. Siste post er pionering. Tullebollene bygger en portal på 25 minutter med fortreffelige surringer og vi er alle fem 1 og en halv meter over bakken innen tiden er ute. Dette greier vi kun ved hjelp av sisal og rajer.
13:00 - Kapset er komplett. Oter fra Mortensrud har vunnet! Kan det virkelig stemme? Har Bryn blitt slått? Selvfølgelig ikke. Feil i regnskapet. Excel er ikke til å stole på.
13:45 - Klagebrevene flyr veggimellom. Vi er ikke glad for at kostymene ikke blir vudert som en del av kretskonken. Mortensrud og Bryn krangler. Det hele blir oppklart da vi finner ut at vi begge klaget på det samme.
14:30 - Premieutdelig og offisiell avslutning. Bryn vinner beste kostyme. Tyttebærne vinner mest observante patrulje, og ikke minst: HELE SHITEN! Tyttebærne (Kaja og Elin med barn) er best i Oslo. De skal, sammen med 2.plassen (Oter fra Mortensrud), 3.plassen (Bjørn fra Mortensrud) og  4.plassen Tullerundtombollene (oss) fra Bryn til NM i Haugesund eller Stavanger i juni. Jihuu - vi er BEST. Æren er sikret, nok et år.
15:25 - På bussen. Jeg låner Kajas skulder til pute.
17:30 - Hjemme, utslitt som få.

Orker ikke korrekturese, det får blir som det ble. Bilder kommer senere. Dette har tatt meg en time. Håper dere har lest alt. Det fortjener jeg. Herregud.

Jo også må jeg også få sagt hvor utrolig stolt jeg er over barne våre Helene og Inger M. De er 4.klassinger og greide en fjereplass. Helt utrolig, vi er de yngste som skal til NM fra Oslo. Dere var utrolig flinke *stolt*.

xoxo Synne, trøtt og sliten, men glad:)

onsdag 5. mai 2010

Prateprateinnlegg

Nå har jeg smelt i meg nesten en hel pose Smash! På en onsdag. Gjett om jeg har dårlig sanvittighet.

Jobber med skriftlig del i kunst og håndverk. Det er ikke innleveringsfrist før mandag, men jeg har jo som dere vet masse å gjøre fremover. Jeg elsker skriftlig del. Det er ikke ironisk altså. Jeg er så sykt dårlig i k&h, men så er jeg ganske god til å skrive skriftlig del da. Er sikker på at det heiser meg en hel karakter høyere i k&h. Ikke tull. Også er det en arena hvor jeg kan forklare alle feilene jeg har gjort og skrive at det var meningen at det skulle komme maling utover hele bildet eller at det var meningen å file bort hele veggen på fulglekassa. Unnskyldning på unnskyldning. Jeg liker k&h - læreren vår da, heldigvis. Nihada. Ikke som i Nihadda eller Niihada, men som i Nihada. Hun er en av de lærerne som ikke bruker det mot deg at hun har makten over deg. Skjønner? For eksempel så har jeg mange lærere som ikke gidder å hente en saks til deg fordi de er jo sjefen din. At de liksom ikke kan gjøre en tjeneste for deg da fordi de er "høyere stående". For det er jo det det handler om. Det er ikke snakk om noen annet enn en tjeneste. Nihada vasker gjerne penslene for deg hun, hvis hun ikke har noe bedre å gjøre. Hun er ikke for god for det, hvis dere skjønner. Det er jo greit at læreren står litt på pinne for deg når hun allikevel ikke hjelper noen andre. Det beyr jo ikke at eleven kan sjefe rundt for det. Tror jeg har fått fram poenget mitt. Jøss, for et megaavsnitt. Moro.

I dag hadde jeg engelskpresentasjon. Følte ikke at den var så veldig viktig for min del da jeg har to like karakterer fra før og føler jeg står ganske stødig på den. Fikk et skikkelig rørende kompliment. Renate sa at jeg var den av elevene hennes med størst ordforråd. Og hun er læreren til Mira og Mona og Maren og Embla. Og alle de har jo engelskspråklig familie eller familievenner. Jeg er underdogen. Jeg liker det. Skal holde kjeft nå. Ok.

Jeg er ikke kvitt Fight for this love. Den er blitt permanent. Tror denne bloggen må skifte navn til Totally Cheryl Cole - feber - bloggen.

Er det forresten flere enn meg der ute som ser på Alt for Norge? Genialt program, tror nesten det har blitt en favoritt. I hvertfall når det kommer til reality - det er tidens beste realityprogram. Håper det han mange seertall og at ikke TvNorge gir det opp, sånn som de ga opp Dirty Sexy Money. Det var skuffende det, at de flyttet det til lousy sendetid altså. Men, det var jo ikke bare TvNorge da, som ga det opp. Produksjonsselskapet stengte hele showet og det ble aldri laget noen sesong tre. Selv om sesong to sluttet sååå spennende. Hvis jeg blir milionær skal jeg betale for innspillingen av sesong tre. Det er helt sikkert. Hmf! Nå glemte jeg helt Alt for Norge. Nåvel det får bli en annen gang.

Så må jeg anbefale dette. Utrolig moro! Kjevesliter på sitt beste, også så utrolig pinliiig!

Episode 1
Episode 2
Episode 3
Episode 4

Nei, nå må jeg avslitte. Naturfagen kaller.

xoxo Synne, trøtt:(
        

tirsdag 4. mai 2010

Sommerfuglentusiast

...nei har ikke tenkt å snakke om været.

Jobber med engelskpresentasjonen min. Har temaet '(Living) On the edge' og undertemaet 'Political figures living on the edge'. Det er veldig spennende altså, men hvis bare en person der ute i verden kunne ha laget en ordentlig side med lettlest og kortfattet informasjon on Ingrid Betancourt før kidnappingen så hadde alt vært så mye enklere. Visste dere at FARC gerilija nesten blir FART gerilija? Det er sånne ting som holder humøret mitt oppe når jeg driver med lekser da sååå.

Jeg er litt lei.

Mest av alt er jeg lei 'Fight for this love'. Jeg mener, hun synger det jo til og med selv i sangen "too much of anything can make you sick, even the good can be a curse". Ja, jeg kan den nesten utenat. Jeg blir gal.

De gode nyhetene da, er at vi skal passe Bonnsie og Simba igjen snart. Det har jeg kanskje nevnt det? Dere vet,

hun her

og

han her.

De blir nok glade for å se dekoderen igjen.

Jo, også skal jeg jo på speidertur til helga. Så dere kan jo forberede dere på lite bloggings. Tror det er dårlig med brevbånd i Trollheimen. Det er spiontema. Jeg har tenkt å kjøre en litt sånn Kim Possible møter Ethel Rosenberg møter Robert Baden Powell stil. Ganske passende, i og med at Baden Powell var en spion og grunnleggeren av speideren. Helt sant altså, han spionerte for fienden under Boer krigen utkledd som en sommerfulgentusiast. Hah, rart jeg har blitt så normal etter 7 (?) år i speideren.

Må tilbake til de politiske skikkelsene mine jeg. Må jo blir ferdig før Frustrerte.

xoxo Synne, drikker buljong:)

mandag 3. mai 2010

Ehem.

Nå har jeg vært borte lenge. Er fryktelig klar over det. Meeen, helgen har jo vært bussybussy da, for å si det sånn. La meg ta det hele veldig oversiktlig og med knusende ro:

Fredag:
Etter å ha ledet/lidet/lidd meg gjennom 1500 m (7 min og 50 sek. Er jo ikke akkurat toppscore. Ha ha. Det skulle tatt seg ut. Fysj. Dette betyr at det tok med 2 minutter å gjennomføre én runde. Tror jeg. Hvis jeg har regnet riktig. Hvilket jeg neppe har. Uansett. 2 min på 400 m = 1 min på 200 m = 30 sek på 100 m = 15 sek på 50 m. Det er jo greit fint da. Jeg bruker noe sånn som 11 sek på 60 meter, og da er jo 15 sek på 50 ikke verst syntes jeg. Min mening da.). Vel hjemme, var det litt kvalitetstid med min venn og pedagog pcen før jeg dro til Maren sånn 7ish. Vi og noen andre lagde sjokoladefondant og det var himmelsk godt. Så så vi på

Vet dere hva - glem det! Herregud så kjedelig det må ha vært å lese alt det der.

På lørdag var det familiefest med halve slekta i hus. Tradisjonen tro, var vi allikevel en tur utendørs, nærmere bestemt Østensjo skole. Der møtte vi den svært så oppmerksomhetssyke 3.klassingen Sebastian. Han hadde stort behov for å vise frem hvor flink han var i klatrestativet. Uten å være for dømmende, tipper jeg lille Sebastian kanskje ikke får nok oppmerksomhet hjemme. Han har nok et lillesøsken. Det var ikke en hentydning.

Selvfølgelig har jeg knipset noen bilder, men dere vet. Det kan jo ta en stund før de kommer ut.

Nevnte jeg at jeg har sykt mye å gjøre denne uka? Så mye har jeg å gjøre at jeg bare har tid til å nevne det i ett langt og vanskelig ord: Engelskpresentasjonnaturfagsprøverleinnleveringkunstoghåndtverksinnlevering. Og sikkert noe mer.

Tenkte jeg også skulle slenge inn en liten kommentar om hvor glad jeg nok en gang er for at jeg ikke er blogg.no blogger. For som dere vet er jo Topplista = Paradislista. Tull.

Finnerikkenoenbildergidderikkehellehadet.

xoxo Synne, skrivekløe:)