tirsdag 31. august 2010

Jeg er en livredder

Ferie i Hellas var fantastisk, og mesteparten av turen var så fin som den kunne bli. Også denne historien har en lykkelig slutt, men den kunne ha lett ha vært en tragedie.

Den dagen vi besøkte Oia, helt nord på Santorini, oppdaget jeg noe jeg aldri før har opplevd. Etterpå var jeg stolt, men også kvalm med tanke på hva som kunne ha skjedd. Vi gikk i Oias eneste gågate, helt til enden og fant ut at vi ikke ville gå den tilbake også. Derfor bestemte vi oss for å følge sidegata. Etter å ha gått litt, skjønte vi at der skjedde det fint lite så vi fant en liten sti og gikk tilbake til hovedgågata. På stien møtte vi to hunder, kjempevakre. Vi prøvde å gi dem vann, men de ville ikke ha. De fulgte oss opp hele stien, og på toppen var vi så slitne at vi måtte sette oss på en benk. Da gikk den svarte hunden bort til et industrikjøleskap som var plassert utenfor en taverna. Plutselig skvatt den tilbake og det kom lyder fra bak gitteret under kjøleskapet. Da jeg gikk nærmere for å undersøke så jeg at under kjøleskapet, satt det en liten katt. Ganske tynn, hvit med oransje partier. Den var stengt inn under kjøleskapet og var både skremt (av hunden) og varm.

Så der sto vi. Helt maktesløse. Katten var innestengt og redd og tavernaen var stengt. Vi besøkte smykkebutikken ved siden av, og den hjelpsomme dama der fortalte oss at tavernaen åpnet om et kvarter. Hun mente katten hadde smøget seg inn under i løpet av natta fordi der var det kjølig og godt. Nå, var det en dødsfelle. Katten kom seg ikke ut, hadde ikke vann eller mat og var innestengt i en opphetet metallboks.

Klokka er ti over fire. Ingen tavernaansatte. Etter en stund kommer det allikevel en mann vi antok var en kelner på stedet og vi satte ham inn i situasjonen. Han lovte å slippe katten ut med en gang det kom flerer ansatte og kunne hjelpe. Vi stolte på han og gikk.

Så da hadde vi reddet et liv da. Eller nei, ikke vi. Det var hunden som var helten. Jeg vet ikke helt hva en kan lære av dette, men jeg kan tenke meg noe som at det er rart hva tilfeldigheter kan føre til. At man må være flinkere til å se seg rundt, sprekke sin egen lille boble.


Dagens helt. Lille Mosse.

Og du, tørk av deg det fnyset. Et katteliv er like verdifullt som et menneskeliv.

xoxo Synne, dyrevenn:)

1 kommentar: