Jamboree on the Bayou

Aujourd'hui har jeg vært i byen med pappas side av familien, så da var vi skikkelig bønda i byen. Neida, vi var ikke det altså. Vi spiste is på Mövepick og klatra på tigeren på jernbanetorget. Ikke jeg da, bare satt på halen jeg. Fetter Hein ble lei seg fordi han ikke hadde noen stefar, mens Ina erklærte at jeg var hennes beste venn. Noe særlig mye søtere enn det, blir det ikke.

I dag må jeg ta en vanskelig avgjørelse. Og den må taes i kveld. Om jeg skal være med på jamboree eller ikke. Selvfølgelig hadde det vært en idé å ta denne avgjørelsen før, og tro meg jeg har tenkt mye på det, men det har jeg altså ikke gjort. Så da lager vi en liste dere!

FOR:
- Once in a lifetime: Man kan bare være med på dette én gang fordi det kun arrangeres hvert fjerde år og alderspennet for de som kan være med er på fire år.

- Unik opplevelse: Tenk deg det leirbålet! 30 000 speidere som sitter sammen og synger en eller annen sang kun et fåtall kan teksten på. Tenk å møte mennesker fra alle landene i verden. Og ikke minst; tenk dere den enorme vennekretsen jeg kommer til å få på facebook!

- Venner: Jeg kommer til å få et helt drøss av nye venner, og hvem vet - kanskje en bestevenn? Før leiren er det nemlig to samlinger over to helger hvor man blir kjent med folk fra sin landsdel. Det er disse menneskene man skal være på gruppe med på leiren. Jeg vil få venner fra hele verden!

- En erfaring rikere: Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lære noe speiderisk og kanskje noe om meg selv også? Denne opplevelsen blir noe jeg kan ta med meg videre, forhåpentligvis på godt og antagelig litt vondt også.

MOT:
- Prisen: 11 000. 11 000 for 11 netter i sovepose. Grunnen til at det er så dyrt er at ved jamboree "deles" verden opp i fire grupper. Gruppe en betaler minst, og fire mest. Naturlig nok er Norge i den dyreste gruppa. Nordmenn betaler så mye penger for at f.eks speidere i Niger (ja, det er speidere over hele verden, ikke bare i Europa og Amerika) skal ha råd til å ta fly til Sverige (der leiren er).

- Ukjent: Jeg har aldri vært på en spederleir i 12 dager, knapt nok 3. Jeg aner ingenting om hva som vil skje, hvordan opplegget er eller noen ting. Jeg har aldri vært så lenge borte hjemmefra - alt er helt nytt for meg.

- Alenefølelsen: Jeg er veldig redd for å komme til å føle meg alene. Det høres kanskje rart ut at det er mulig å føle seg ensom blandt 30 000 likesinnede, men jeg har opplevd det før. Ta NM, for eksempel. Første kvelden hadde jeg ingen å snakke med, og det var en ekkel følelse. Selv om seks stykker fra Bryn skal med, så kan det godt hende at Elin og Marie er opptatt med pionering, mens Maria og Linn er 3 km unna på annen leirplass og jeg ikke aner hvor Alida og Embla er, og hva gjør jeg da. Akk, den bekjymringen.

- Skånedialekten: I 12, lange dager. Jeg kommer til å bli gal.

Uff, uff, uff - vanskelig. Det er sikkert mange flere plusser og minuser, men nå må jeg legge hodet i bløt og TENKE på hva jeg skal gjøre. Men før det, et tips: Skriv aldri mot-argumentene til slutt. Nå er jeg deprimert.

Kilde: Sjekk alle medlemslandene. Ittno knussel!

xoxo Synne, usiiikker!:(