Siste dag på Skøyenåsen

Da var jeg hjemme igjen fra en utrolig kveld, både på godt og vondt. Avslutningskvelden på Skøyenåsen skole. Den startet med det fryktelige formelle dill-dallet i aulaen. Neida, men det var hyggelig det altså. Jeg holdt tale, og ja dere gjettet riktig: Ansiktsfargen min sto fint til de ildrøde neglene mine. Blæææ. Dessuten spilte Embla med band og det var fantastisk, jeg synger fortsatt på sangen. "Vitnemålsutdelingen" (vi fikk bare karakterkort, og ikke vitnemål grunnet streiken som var vært) tok jo en evighet, men det var greit. Koselig å bruke litt tid på trinnet. Jo - talen: Den ble overraskende godt tatt imot. Var visst ganske flott den! Så var det samling for E og F i gymsalen. Det var etter flere flotte taler og pinlige bilder at gråten tok meg for første gang i kveld. Skulle jo si hadet til lærerne. Det var ille. Grine, grine, grine. Så fortsatte jeg bare å gråte i aulaen hvor "discoteket" skulle være, men det var det mest tragiske discoteket noensinne. Alle F-jentene satt og gråt i en krok. Så fant noen ut at det var en god idé å skru på musikken, og da hadde vi det alle litt bedre. Jeg fikk til og med mitt eget move. Hjertebank. Men det får bli mellom oss danseløver. Satte meg ikke ned jeg mens høytalerne dundra. Ikke én gang. Jeg tok så vidt en pause. Så var det kveldens tristeste øyeblikk. Festen er over. Vi trekker ut. Det går opp for meg at nå er det over, skikkelig over. Aldri mer oss snaut 30 ungdommene samlet på samme måte igjen. Aldri mer en kjedelig naturfagstime med Yini og Andrea som krangler ved siden av meg. Gud som jeg grein! Tåre på tåre på tåre. Men det er vel egentlig en god ting. Det betyr jo bare at jeg har hatt tre fantastiske år på Skøyenææsen. Fikk sagt ordentlig hadet til alle da heldigvis. Er helt sliten i kinnet jeg for jeg har bare klemt og klemt og klemt. Vi sees vel på reunion når lengselen etter 10f blir for stor. Altså til høsten igjen.

Så da får jeg bare få meg facebook da. Jeg antar jeg ikke lenger har noe valg.

xoxo Synne, natta:)