Min stil

Noe av det aller hyggeligste jeg hører, det er når folk roser det jeg har på meg eller stilen min generelt. Det er alltid hyggelig å få komplimenter for noe du har jobbet på, det gjelder vel alle. Jeg greier ikke helt å definere min egen stil. Jeg har prøvd, men jeg syntes det er vanskelig å sette fingeren på. På den ene siden liker jeg å tenke at jeg kler meg rocka. Eller, rocka i den forstand man kan kle seg slik uten egentlig å være en del av den originale subkulturen. På en annen side, så er jeg jo glad i blomstermønster og yndige kjoler. Jeg kan også kle meg i ville neonfarger og komme rett fra 80-tallet. I skapet mitt, har jeg allikevel også klær som passer det tekkelige skolelyset. Defor liker jeg å tro at jeg kan kle meg i hva jeg vil. Når jeg bruker wedgesa på skolen, føler jeg at jeg skiller meg veldig ut, men det kan jo ha noe med høyden jeg får å gjøre. Jeg skal dog ikke stikke under noen stol at både har plagg i klesskapet hvis prislapp ikke engang er tatt av, men også überkule vintageplagg jeg ikke har våget å bruke. Ja, hvem skulle tro det?

Jeg tar på meg det jeg syntes er fint. Både når det kommer til farge, snitt, form og stil. Jeg er allikevel også jenta som følger trendene slavisk, og som instinktivt lovpriser hver bidige Alexander Wang - kolleksjon og hvis høyste ønske er å om bare å få lukte på en Chanel 2.55 Jumbo, eller Classic Flip Bag. Jeg tror mange kler seg bevisst etter hva slags person man er, for ikke å villede andre ved førsteinntrykket. Jeg, er ikke der. Det hender at jeg har funnet en super kleskompinasjon i en romantisk stil, men så er jeg redd for å ta det på meg, for det er jo ikke den personen jeg er. Jeg shopper uavhengig av hvilke andre plagg jeg har i garderoben, det gjør det både vanskeligere og morsommere å sette sammen et antrekk. Det er kanskje nettopp derfor jeg har 50 kjoler som henger og slenger. Jeg tar på meg det jeg liker, helt uavhengig, men ikke upåvirket, av hva andre gjør. Mitt høyeste og mest kyniske ønkse i verden er egent walk-in closet bak en hemmelig bokhylle. Mang en gang har antrekk både gjort det og ødelagt det komplett for meg. Allikevel, er jeg glad jeg tok det på meg i utgangspunktet. Jeg sier ikke at klær forandrer hvem du er, men det kan styrke både selvtilliten, selvfølelsen og selvbildet. Derfor, er klær hodeskallene i McQueen-skjeret, den røde sålen i Louboutinsene dine og skuldrene på Balmain-plagget ditt.

xoxo Synne, selverklert motemaniac:)