It's too bratt for the beatmachine

Ja, da var jeg hjemme igjen fra NM da. Eller, det var jeg jo i går, men da var jeg helt utslitt etter to dagers blodslit så da ble det bare hjernedøde oppgaver på meg. Som å se på tv og sånt. Dere er vel fra dere av spenning; hva ble plasseringen? 105.plass ble det på oss. Men pytt sann, vi hadde det jo moro. I tillegg var jo min patrulje en av de yngste (om ikke den yngste) så litt kred skal vi ha. Vi kom i alle fall ikke sist, og det er jo verdt noe. Som Kille så fint sa det så har vår unge snittalder litt nyhetsverdi, så Tullebollene kommer det til å stå om i Nordstands blad, så det er bare å holde øynene åpne alle sammen - etter meg. Jah, apropos Tulle(rundtom)bollene. De hadde jo greid å skrive navet vårt feil på ID-kortene våre, så i helgen har vi hett Snurrerundtombollene. Hva er det for noe da? Nå ble det mye kursiv her, men som dere vet så er jo jeg kursivdronningen over alle kursivdronninger. Tror ikke jeg orker et veldig nøyaktig tidskjema, men kan jo si litt om helgen for det også litt grunnleggende info:

Hva: NM i speiding
Hvor: Tysvær i Haugesund
Hvem: Patruljene som vant de lokale kretskonkurransene, ca 700 deltagere pluss 100 i stab og 200 ledere.
Når: I helga (11. - 13, juni)
Hvorfor: For å kåre norgesmesterene i speiding, og å ha det gøy såklaaart
Hvordan: Patruljene blir testet i diverse grunnleggende speiderkunnskaper (pionering, knuter, ect)

På fredag var det ankomst etter en kort time på fly (alene, for min del) hvor Finn Schjøll satt litt foran meg. Ha ha, ja det har jo blitt mange kjendiser i forbindelse med speideren i det siste. På evalueringsmøtet for KILT på Peppes satt jo Kjell Magne Bondevik og hørte på diktopplesning på bordet ved siden av oss. Merket at mange av ordene i den setningen fortjente kursivstatus, men det er diktopplesningen som tar kaka så. Uansett, vi satte opp teltet og jeg følte meg litt alene. Hvem skulle jeg snakke med? Ungene fløy jo rundt og holdt på med sitt, og der satt jeg da - alene og forlatt. Snufs. Embla var god å ha på meldingsfronten.

Lørdagen begynte selve NM. Tut og kjør! Først litt pionering og knuter, hvilket vi virkelig ikke greide også førstehjelp og naturkunnskaper som gikk litt bedre. Så var det praktisk oppgave I, vi skulle lage en dampdreven fløyte av et elektrikerrør med utgangspunk i seljefløytemakerteknikken (ikke sant jeg fikk det til å høres vanskelig ut?). Nei, men det var vanskelig altså. Ikke fikk vi den til å fungere heller. Så var det middag. Aner dere hvor vanskelig det er å steke kjøttdeig på et gassdrevet kokeapparat når det blåser på tvers? Det ble rå kjøttdeig og overkokt spaghetti. Pytt sann. Så var det leirbål, og la meg få understreke hvor kleint det er når NSF prøver å være morsomme, uffameien. Også bare én allsang, og det var attpåtil speiderbønnen og det er jo påtvungen allsang. Man synger ikke speiderbønnen alene. Det eneste med et snev av underholdningsverdi var et "foredrag" om vestladet bygget på "Predikanten"-konseptet. Det som begynte som et utrolig pinligt enmannsunderholdningsbidrag, utviklet seg til en lett rap hvor han sang om at "på vestlandet er det too bratt for the beatmachine og at man må bruke en yo!" (beatmachine = gressklipper, yo = ljå).

Så jeg brukte mesteparten av tiden på å lage dreads i håret til Kakle.

Etter "leirbålet" var det dags for praktisk oppgave II. Da var klokka 22:00. Det var et dødsdømt prosjekt. Vi skulle lage en fiskestang. Klokka 10. Med snelle. Barna slokna klokka 00:00. Så da var det bare for meg å levere masse pinner samlet med gaffa (speiderens beste venn). På denne opgaven fikk vi 1,5 poeng - av 50 mulige. Da jeg skulle levere stanga, kom jeg i snakk med (er det et uttrykk?) Kristian, Erlend og en gutt til (hvis navn jeg beklagelig nok ikke fanget opp) fra Mortenrud. Har jo sett dem før, så de var hyggelig å snakke med dem. "Vi på østkanten må jo holde sammen" - Embla. Klokka 2 sovna jeg...

...naturlig nok forsov vi oss derfor dagen derpå. Stakkars barna. Vi kledde oss, spiste, pakka noe og lage lunsj på 15 minutter. Så var det rett ut på orientering. Løypa som hadde estimert tid på 30 minutter, brukte vi 1 time og tre kvarter på. Her må jeg derimot hoppe inn i forsvarsposisjonen. Jeg kan virkelig ikke skjønne at vi brukte så lang tid. Eller, jeg kan jo skjønne det, men vi gikk jo fort hele tiden. Ja, det er mange små føtter i Tullebollene, men at det skulle være fysisk mylig å gjennomføre på en halvtime er virkelig ikke forståelig for meg. Jadda, men så var det teoretisk I. Vi fikk 35 av 50 poeng, og jeg skal ikke stikke under noen stol at jeg er ganske fornøyd med det. Så var det bare å pakk-pakk-pakke og stress-stress-stresse og forte oss til flyplassen for så å tilbringe tre timer der etter at den sure dama i sikkerhetskontrollen konfiskerte Nuggatien vår (speiderens nestbeste venn). På flyet kom jeg igjen i snakk med Mortensrund-gutta og jeg kan dermed gledelig meddele at jeg fikk nye venner og at de syntes jeg er fin i språket. Gid a meg.

Bilder? Såklaaart: MÅRRATRYNE!

Alle var enige om a det hadde vært en fin tur:)

PS: Lykke til på eksamen i morgen alle dere som skal ha det. Det kommer til å gå flotters!

xoxo Synne, krysser fingrene for at noen leser alt sammen:)