Den mennesklige kalkumaniacen

Heiheihei! I dag har jeg vært og sett på "The Human Calculator" med spesielt utvalgte elever fra klassen. Det var...interessant? Fyren var helt vill i hoderegning - og det visste han. Greide ikke egentlig helt å følge med, for jeg hang med så opp i at han, indirekte, hele tiden snakket om hvilket vindunderbarn har var som ung. "Yes, yes. I theached my teacher to do multiplictaion when I was a fiftgrader", "I have made my own calendar, because the one we already have is made so unnecessary difficult" og "I was so surprised when I figured I was the first person ever to think about this". Det var ikke akkurat så mye Janteloven, her i gården nei. Nåja, jeg lærte da i alle fall noe. Blandt annet en ny måte å gange på, som i alle fall jeg syntes var mye enklere og lettere å huske. Jeg må lære meg hvordan man ganger uten kalkulator før hver tentamen jeg, for jeg er blitt så vandt til å bruke kalkulator. Nettopp dette hadde han mange bra poenger om. Han var helt klart en tallenes mann. Han mente at alle burde være gode i matte og at det ikke skal være "greit" å være dårlig i matte. Og det er jeg jo forsåvidt enig i. Han argumenterte godt for seg da han kom med argumentet om at alle kan jo lese og skrive, og dette er det flaut om man ikke kan. Hvorfor skal vi da kunne og hvorfor er vi dårligere i matte?

Når det kommer til kalenderen hans var denne tydeligvis hans øyesten. Denne nye kalenderen, eller måten å regne tid på, bygget på at hver måned hadde 28 dager og 4 uker. Slik at den første dagen i hver måned alltid vil være en mandag. Månedene skulle bare hete tall, slik at januar ble måneden 0, å Gud bevare oss om vi glemte 0, og februar 1. Han opplyste da om noe veldig smart syntes jeg. Nemlig at september, egentlig var månede 7 (sept er 7 på latin) og det samme med resten. Oktober, oct som i 8. November, som i neuf. Desember som i dix. Jeg syntes dette med tall som navn på månedene hørtes veldig kaldt og stusselig ut. 17.mai blir jo 17 4. Tris. Snufs.

Oi, se så mye jeg har skrevet. Ja, da var det kanskje ikke så værst show allikevel da?

Nå jobber jeg med presentasjoner og leser til musikkprøven vi skal ha. Tror det går bra jeg, skitt au.

I helgen kommer kattene, Bonnsie og Simba, og jeg gleder meg helt vilt! Men nå må jeg gå, adjøss!

xoxo Synne, har vært flink og lest mye i dag:)