søndag 16. mai 2010

Synecdoche

Hallo der! Kommer med et lite innlegg helt på tampen av dagen her. Lenge siden sist, sorry. Som ellers i helgene har jeg enten vært veldig opptatt med å gjøre mye eller veldig opptatt med ikke å gjøre noe. I dette tilfellet gjelder sistnevnte.

I morgen er det 17.mai vet dere. Jeg gleder meg. Jeg elsker 17.mai. Alle er så glade også er det en sånn fin samholdsfølelse. Hyggelig. Skal spise frokost hos Maren også skal jeg gå i flaggborg, eller flaggskjold som jeg liker å kalle det siden Skøyenåsen har så få flagg. Etter det så har jeg vel egentlig ingen planer. Blir vel en tur innom Østensjø, men noe mer enn det er ennå vagt. På tirsdag begynner jo hardkjøret med eksamener og tull så det blir nok moro.

Tenkte jeg skulle avslutte innlegget med litt om en film jeg så i går. Det var den mest psyko filmen noensinne, det er derfor den passe så bra inn på denne bloggen. New York i et nøtteskall het den. Fra skaperene bak Being John Malcovich og Eternal sunshine of the spotless mind (elsker den tittelen), så det var vel ikke så rart at den var så rar. Handlet da om en fyr som var syk hele tiden også satte han opp et skuespill i New York. Der var det masse folk som skulle spille helt usammenhengende roller, inniblandt også noen som skulle spille vår helt Caden (han syke). Den skulle nok handle om alle i New York, tror det var det som var greia. Uansett, så kom det en fyr da som skulle spille Caden, men han fyren ble jo da også en del av Cadens liv så da trengte de en som skulle spille han som skulle spille Caden. Til slutt endte det med at Caden spillte hushjelpen til ekskona si. Nei, den var utrolig rar - nettopp derfor anbefales den. Det dumme var at jeg ikke helt skjønte budskapet. Jeg mener, en så spæisa film må jo ha en hensikt da selv handlingen ikke gir noe mening og så vidt er underholdene. Det eneste jeg kunne komme fram til dog, var at budskapet kunne være noe sånn som Lev livet mens du ennå har det eller Ikke vær redd, men ærlig talt så skulle vel en sånn film ha et litt minde klisjébetent budskap. Puh, kjente jeg ble revet med her nå. Ja ja. Må legge meg nå jeg, skal opp 7 i morgen.

Budskapet i dette innlegget ble i alle fall: Se filmen!

xoxo Synne, klar for morgendagen!:)

2 kommentarer:

  1. Verden er en scene, og alle i den er bare aktører. (Shakespeare)

    SvarSlett
  2. Skjønye ikke overslriften jeg, Synecdoche ??

    SvarSlett