Japp Japp, det skal være Snickers og Twist

Åj åj åj! En så lang bloggpause er det lenge siden jeg har hatt. Det er ikke det at jeg ikke har hatt lyst til å blogge, har faktisk planlagt det hver dag, men jeg være så travel! Hver dag. Program, program, program. Men på en bra måte da, heldigvis.

Tirsdag var det mor-datter shopping i og med at mamma hadde bursdag. Da spiste jeg brushetta på Jorbærpiken (eller Jordbær Pikene, som de har valgt å stave det), og jeg er fotrsatt mett. Jeg husker ikke alt jeg kjøpte, men jeg husker det viktigste. Det viktigste i hele verden, nemmelig disse:

Nei vel. Dumme dinsko.no.

Det får bli ordentlig bilder. En gang. Dere vet, meg og kameraer.

Ha ha. I dag fortalte Agnete meg noe ordentlig morsomt. Som dere vet sto videregåendeskolevalget mitt mellom Foss og Elvebakken. Agnete, har funnet ut at det er de smarteste som ender opp på Foss. Elvebakken er nemlig en kooode. Elevbakken = elv i en bakke, altså en foss! Elvebakken oppfordrer altså til at man skal begynne på Foss, men det er det bare de smarteste som skjønner. Gleder meg til å fosse med dere, Agge, Mira og Yini!

Også før jeg glemmer det: Har begynt å godkjenne kommentarer (altså at de ikke blir publisert før jeg har lest og godkjent). Dette har ingenting å gjøre med at jeg har motatt fæle kommentarer, for det har jeg ikke. Det er bare fordi at da kan jeg lese kommentarer dere skriver på eldre innlegg. Jeg har nemlig inntall nå, ikke fått med meg det. Hvis dette skal vise seg å bety en drastisk minkning i kommentarer, så slutter jeg med det. Er jo ikke sååå viktig.

På onsdag gikk det bare slagi i slag. Rett etter skolen dro jeg og Yini og Andrea ned til byen for å feire at det fikk 6ere i matte. Jeg fikk bli med under tvil, i og med at jeg "bare" er en 5er elev. Vi spiste indisk på Tika Tika. Det var sterkt, hooo - det brant i munnen. Men det var jo godt da. Jeg spiste Tikamasala kyllingsalat. Så kjøpte jeg dette fine skjerfet og denne fine kjolen (*vær så snill å la det være bilder av dem, så dette innlegget ikke blir totalt mislykket*):

Bare i lilla da. For dere vet, "har de den i lilla, så tar jeg den i lilla".

Skjerf fra Fashion Against AIDS

Jeg lette også etter et smykke fra Fashion Against AIDS, men neida det var de utsolgt for. Noen ganger har jeg lyst til å sette ord så mye i kursiv at de nesten blir opp-ned. FA AIDS, er egentlig en genial kolleksjon. Hele 25% (det var et sånt ord jeg ville sette i opp-ned kursiv) av inntektene (og ikke bare overskuddet) går til kampen mot AIDS. Kolleksjonstemaet er i år "festival". Og det er jo bare genialt. Enda smartere er det at de selger festivalting som soveposer og telt, som er veldig fine. Dessverre holder ikke "veldig fine" for en sann speider! Her er bare Ajungilak og Mammut godt nok for den modige speider i den kalde vinternatt (leses med stemme á la ymse reklamefilmer fra 50-tallet).

Apropos speider. Jeg føler det er dags for meg å ta opp temaet om "fordommer mot speidere". Neida, dette er ikke et ambisiøst prosjekt som skal strekke seg over mangfoldige fremtidige blogginnlegg, slapp av. Bare en liten innsuprt her på tampen. For jeg opplever daglig, ok, ukentlig, at folk har fordommer mot meg som speider. Nei, uff. Det hørtes fryktelig banalt ut. Poenget mitt er uansett at nei, vi snakker ikke med jordekorn (ja, noen burde føle seg truffet). Og nei, vi spikker ikke hele dagen. Og nei, vi knyter ikke bare knuter. Herregud, jeg kan da så vidt en eneste knute. Greia er at speideren er en flott fritidsaktivitet. Ikke bare er vi en lavterskel organisjasjon, som har plass til alle, også de som ikke kom med på fotballaget fordi de ikke var sterke nok i høyrefoten eller de som ikke fikk være med på cheerleadingslaget fordi hun ikke kunne gå i spagaten. For å si det med en klisjé: Speideren har hjulpet meg å vokse som person. Vi er en arena for læring og trivsel og ikke minst vennskap for livet. Hah, ta den Bueskytinga på Manglerud - your loss!

xoxo Synne, stolt speider:)