tirsdag 31. august 2010

Jeg er en livredder

Ferie i Hellas var fantastisk, og mesteparten av turen var så fin som den kunne bli. Også denne historien har en lykkelig slutt, men den kunne ha lett ha vært en tragedie.

Den dagen vi besøkte Oia, helt nord på Santorini, oppdaget jeg noe jeg aldri før har opplevd. Etterpå var jeg stolt, men også kvalm med tanke på hva som kunne ha skjedd. Vi gikk i Oias eneste gågate, helt til enden og fant ut at vi ikke ville gå den tilbake også. Derfor bestemte vi oss for å følge sidegata. Etter å ha gått litt, skjønte vi at der skjedde det fint lite så vi fant en liten sti og gikk tilbake til hovedgågata. På stien møtte vi to hunder, kjempevakre. Vi prøvde å gi dem vann, men de ville ikke ha. De fulgte oss opp hele stien, og på toppen var vi så slitne at vi måtte sette oss på en benk. Da gikk den svarte hunden bort til et industrikjøleskap som var plassert utenfor en taverna. Plutselig skvatt den tilbake og det kom lyder fra bak gitteret under kjøleskapet. Da jeg gikk nærmere for å undersøke så jeg at under kjøleskapet, satt det en liten katt. Ganske tynn, hvit med oransje partier. Den var stengt inn under kjøleskapet og var både skremt (av hunden) og varm.

Så der sto vi. Helt maktesløse. Katten var innestengt og redd og tavernaen var stengt. Vi besøkte smykkebutikken ved siden av, og den hjelpsomme dama der fortalte oss at tavernaen åpnet om et kvarter. Hun mente katten hadde smøget seg inn under i løpet av natta fordi der var det kjølig og godt. Nå, var det en dødsfelle. Katten kom seg ikke ut, hadde ikke vann eller mat og var innestengt i en opphetet metallboks.

Klokka er ti over fire. Ingen tavernaansatte. Etter en stund kommer det allikevel en mann vi antok var en kelner på stedet og vi satte ham inn i situasjonen. Han lovte å slippe katten ut med en gang det kom flerer ansatte og kunne hjelpe. Vi stolte på han og gikk.

Så da hadde vi reddet et liv da. Eller nei, ikke vi. Det var hunden som var helten. Jeg vet ikke helt hva en kan lære av dette, men jeg kan tenke meg noe som at det er rart hva tilfeldigheter kan føre til. At man må være flinkere til å se seg rundt, sprekke sin egen lille boble.


Dagens helt. Lille Mosse.

Og du, tørk av deg det fnyset. Et katteliv er like verdifullt som et menneskeliv.

xoxo Synne, dyrevenn:)

mandag 30. august 2010

Buss for bane

Au, nå fikk jeg nettopp skikkelig vondt i armen. Sånn skikkelig, skikkelig, skikkelig vondt. Au, au, au.

I dag; begynte 10 blablabla, møtte ny lærer blablabla, hadde god lunsj blablabla, løp etter bussen blablabla, rakk bussen blablabla, løp etter t-banen blablabla, rakk ikke t-banen blablabla.

Det er forsåvidt greit å ta buss og bane til skolen, men det er stress å måtte løpe for å rekke dem. I morgen prøver jeg meg på en bane tidligere, kanskje det er bedre. Ellers så skal jeg aldri skrive et vanlig innlegg igjen etter gårsdagens innlegg. Ble veldig fornøyd med det og lærte noe selv, så nå blir det bare meningen-med-livet,-Buddah-selvgranskelses-og-alternativ-medisins-innlegg.


Yum.

Nå skal jeg i gang med lekser og spisedrikke smoothie, så tjolahoppsann tout la monde!

xoxo Synne, blitt dyp:)

søndag 29. august 2010

Sitér meg på dette

Alle har sine favorittsitater. Noen lever etter favorittsitatene sine. Noen sitater skulle du ønske du selv hadde sagt. Noen sitater har forandret synet ditt på livet. Dette er mine tre favoritter:

"What would you attempt to do if you knew you could not fail?"
- Uvisst/anonym

Er det ikke fantastisk bra sagt? Det er jo frykten for å feile som holder oss tilbake fra å gjøre alt vi ikke velger å gjøre. Så hvis jeg er nervøs eller redd, så tenker jeg bare på dette sitatet. For når det bare er frykten som holder meg tilbake, og ikke selve handlingen, har jeg ingen unnskyldning for ikke å gjennomføre.

"There are two kinds of people: Some do what they believe in, and compromises as little as possible; for the rest, only profit counts. These people are getting more and more power. I am fighting against this, although I know that in the end I can't win."
- Rei Kawakubo (designeren bak merket Comme des Garcons)

Så sant så sant, og fryktelig, fryktelig trist. Aldri før har jeg hørt et så rått og presist utsagn om samfunnet vi lever i i dag. Uten å bli for dyp spør jeg: Hva har vi mennesker blitt til? Hvordan kan man leve et lykkelig liv, når bare utfallet av handlingene dine teller, og ikke selve handlingene? Vi er tilskuere av vårt eget liv, når man lever slik. Så selv om du ikke kan gjøre noe med hvordan andre mennesker lever, prøv i det minste å leve etter dette selv: Gjør hva du tror på, og komprimiss så lite som overhodet mulig! Lykke til!

"See the rock that you hold onto? Is it gonna save you when the earth begins to crumble? Why d'you feel you have to hold on? Imagine if you let go!"
-Katie Melua i sangen "The Flood"

Igjen, veldig riktig. Du tror kanskje du har trygghet i det du holder deg fast i, det som virker så solid, men hva hvis hele tilværelsen rundt faller sammen? Hva sitter du da igjen med? Det er kanskje ikke alltid så lett å se hva det er som holder deg tilbake, men uansett hva det er - forlat det. Bare slipp, hva er vel en stein verdt uansett?

Alle disse tre sitatene sier vel i bunn og grunn akkurat det samme. Gjør det du tror på, og vær fryktløs!

xoxo Synne, inspirert:)

lørdag 28. august 2010

Retail therapy

(Neida, er ikke deprimert. Syntes bare det var en kul overskrift)

Oi, oi, oi for en innholdsrik dag dere. I dag var jeg oppe 9 (herregud, jeg vet ikke sant!) og var på lekeplassen med IvE(r)lvira, også dro vi på biblioteket etterpå. Der spilte vi sjakk så godt som en 15-, 3-, og 1-åring kan også spisset vi blyanter. Deretter bar det til Strømmen, Metro og Lørenskog for å bruke opp 50% rabattkupongen min på H&M, desverre uten hell. Og fordi det er 28.august i dag (tenk godt nå dere), fikk jeg en råtøff grønn bukse og en leopardmønstrete jakke av mamma.

Så selv om jeg kanskje ikke fant det jeg lette etter, kan jo dere se om dere liker noe av det jeg tok med meg hjem fra Santorini. HER er mine greske skatter:


Grønn veske / Verde
Blomstrete veske / Nabokiosken, hehe

Ah, jeg er helt forelsket i begge to. Den grønne er jo bare fenomenal. Kan bæres over skulderen ved bruk av medfølgene stropp, men syntes ikke det er like kult. Den er litt sånn Mulberry Alexa møter rompetaske. Syntes jeg da. Det geniale med den blomstrete er at det er både en veske og en sekk. Så selv om vi betalte 7,80 for den, kostet den jo egentlig bare 3,90 fordi den har to funskjoner. Det er nå i alle fall slik vi shoppere tenker:)


Lappeteppekjole / Ehm, et eller annet høl i veggen
Svart omslagskjole / Tally Weijl

Kjoler som den til venstre solgte de overalt, og denne var den med det definitivt fineste mønsteret. Den er kjempefin på, og jeg syntes det er übersjarmerende at det er skikkelig dårlig sydd. Ikke bare litt dårlig sydd foresten, det er rett og slett helt forferdelig håndtverk. Men den rakner da ikke. Den svarte kjolen kjøpte jeg mest fordi den var billig, mens jeg tenkte at den helt sikkert kom til å være helt grei på. Det var den jo ikke. Den var fantastisk på. Passa bra. Utrolig.


Parfymen I love love / Moschino Cheap and Chick
Synne-smykket / Gresk gatebod
Klokke / Rip off veske butikken

Er ganske så gal etter alle tre tingene. Parfymen lukter deilig nedtonet appelsin og har tidenes kuleste flankong. Smykket er navnet mitt på gresk, vi kjøpte det av en mann som bare bøyde Synne ut av ståltråd på null tid. Og selvfølgelig; klokka. Har fått så uendelig mange komplimenter for den. Det er egentlig en herreklokke, og den er jo altfor stor til meg, men desto råtøffere.


Hvite negllakker / Den lokale storkiosken
Metallic sølv / Art Deco
Gusjegrønn -, grønn-, og korallfarget negllakk / Seventeen
Grønn "LV" toalettmappe / Rip off veske butikken

Det ble litt negllakk. Først kjøpte jeg én hvit fordi jeg syntes hvite negler er herlig på sommerbrune hender, selvfølgelig presterte jeg å kjøpe en top coat i stede for, så da ble det en til. Sølvfargen er kjempefin. Lette egentlig etter gull, men sølv er jo en god nummer to. Min favoritt derimot, er korallfargen. Jeg er svak for korall for det kan se både rosa, rødt og oransje ut. Amaz. Jeg falt også for den uekte LV mappa, men har selvfølgelig aldri tenkt å vise meg i offentlighet med den. Så utrolig pinlig. Tenk hvis noen begeistret skulle spørre "Å, herregud! Har du Louis Vuitton veske?!", så er det ikke veldig kult å måtte svare "Eh, nei. Den, den er kjøpt på en jallabutikk i Hellas". Den er bare praktisk. Og det er alt.

Ehm, ja: Parkett er jo bare den beste bakgrunne.

Nå skal jeg smoothe (400g jordbær og ca 3 dl jordbær-Biola, trenger ikke være mer komplisert enn det), sunt og godt. 

xoxo Synne, hærlig med helg:) 

fredag 27. august 2010

It's picture time!

Uuupsi deisi: Den standhaftige tinnsoldat. Bare et øyeblikks svakhet.

Nå er jeg utslitt etter en uke med hardkjør på skolen. Æsj, æsj, æsj. Har store planer om å gasse med meg Pops nå, legge meg, og våkne på mandag. Men det kan jeg ikke. Har pinnebrødforpliktelser.

Tenkte å fortsette med litt feriepics (oh la la). Så hva sier dere? Hellas?

Middagen første dagen. Mye bedre enn det ser ut. Helt sant.


Check out the white trees! Vi trodde at de var malt for å, vet ikke, gå i ett med muren eller noe. Det viste seg at det var hvitvask for å holde insekter unna. Og det funka. Jeg hadde fryktet øgler på badet (også husene var malt med hvitvask), men jeg så ikke engang en liten larve.


Veldig...spesielt. Appelsin - og sjokoladejuice. Det lukta sjokolade, smakte appelsin og la igjen en sjokoladeettersmak. Merkelig, anbefales ikke, men rare matvarer er jo obligatorisk på utenlandsferie.


I Oia. Brunfargen er ikke helt på plass kan dere se. Neida, det går ikke rett ned bak meg. Det var gress der.


Åååh herregud, Mosse! Gangsta-wagnsterne på Santorini var ikke gutter med capsen feil vei og saggebukser med hvite skinnbelter. Nei, her var det hundene som eide. En gjeng på sikkert 10-15 stykker kom ut som kvelden, slappa av på solsengene og sov ut rusen om dagen.


Genialt eller hva? Da jeg bestilte Melon with ice, trodde jeg ikke at jeg faktisk skulle få melon med is...oppi. Men det var kult, og godt.


Er jeg gresk eller hva? Totally nice fargekombo.


Det blir ikke mye bedre enn BIG. Stor utvalg, lave priser, tre etasjer med heis og hjelpsom besetning. Fett. (Nei, jeg brukte ikke den kjolen hver dag i hele ferien, selv om det virker som).


Noen ganger så bare opplever du et snapshot av deg selv som er helt...perfekt. Du viser deg fra din beste side, ser brun, tynn og frisk ut. Du har på deg et perfekt komponert antrekk, for ikke å snakke om fjeset ditt - du stråler. Du tar deg så godt ut som overhodet mulig.

Vel, dette bildet var ikke et slikt.


À la plage. Er det himmel på jord eller er det himmel på jord? Milevis med brennheit sand og evigsalt vann.


Ehm, sjokolade på kinnet? Usikkert.


Åh, jeg elsker greskengelsk. "Ride the internet", på det stedet på jord hvor "surf" kanskje ville passet best.


Neeei, tok du bilde? Virkelig. Det ante jeg ikke.

Det får være nok. Hvis ikke blir det bare særr irr, kan jo ikke inkludere for mange random dudes. Hah!

xoxo Synne, savner Santorini:) 

torsdag 26. august 2010

Oppsummeringen oppsummeres

Hei! Nå er det jammen meg på tide å fortelle dere alt som er verdt å vite om Danmark og Hellas. Har jo ikke vært verdens beste blogger i sommer, men det skal forandres vil dere nok se. Da begynner vi da!

Danmark (ikke glem at dette er over en måned siden, så litt har tuslet i glemmeboksen):

Føler meg: Har vondt i skulderen etter en lang dag på Foss.
Nå skal jeg: Blogge.
Beste med turen: Alt vi gjorde. Tivoli, zoo, shopping, Strøket diverse heller morsomme museér. Altså, at det var program. Ooh ja, også hotellrommet. Jeg hadde eget rom med dobbeltseng og tv.
Verste med turen: At jeg ikke fikk kjøpt meg noenting. Er nesten litt flaut. Vi snakker ikke mer om det.
Beste med å være hjemme: Gøy med ny skole da, tross alt.
Lei av: Etter at jeg kom hjem var det deilig å sove lenge (men det gjelder jo ikke nå lenger).
Beste souvernir: Mitt lille Nyhavn gatehus kanskje?
Neste utenlandstur: Hellas da jeg kom hjem fra Danmark.
Kuleste severdighet å se: Her skulle jeg gjerne ha svart Den Lille Havfruen, men den var jo ikke der. Hun var i Kina. Derfor svarer jeg steinen som Den Lille Havfruen skulle ha stått på. Nettopp.
Har savna: Er kjedelig, men svarer igjen at det var deilig å sove lenge da jeg kom hjem.
Nye uttrykk: "Lille fis" Dansk for "lille fjes". En servitrise kalte Agnes for det. Alle nå: Ntååå.
Beste kjøp: Dumt spørsmål.
Ny smak: Müslibrød. Yummy yum!
Har lært: Skulle jo gjerne ønske at jeg kunne halv fjers og fems - systemet, men det kan jeg ikke.
Har glemt: Turen. Neida, ikke hele, men litt.
Har fått: Feriepenger.
Har mistet: Pass. Ikke passet mitt da. Jeg svarer pass.


Hellas (fortsatt frisk i minne. Herregud, jeg var jo i Hellas for en uke siden):

Føler meg: Har vondt i skulderen etter en lang dag på Foss.
Nå skal jeg: Blogge.
Beste med turen: At jeg ble brun! (Og den koselige strandpromenaden. Og at vi hadde så god tid. Ting var ikke så viktig på en måte)
Verste med turen: At jeg fikk skille... (Og at det til tider faktisk ble for varmt)
Beste med å være hjemme: Er jo gøy med ny skole da, det er jo det.
Lei av: Varmen. Ja faktisk, det er lettere å kle seg kult om høsten. Høstmoten er jo best.
Beste souvernir: Oi oi oi. Svarer...gyngehesten min (miniversjon, såklart) og "Ikke se - ikke høre - ikke snakke apene".
Neste utenlandstur: Har faktisk ingen planlagt. Jo, Jamboree i Sverige til neste år, men krysser fingren for en tur til utlandet i vinterferien.
Kuleste severdighet å se: I Hellas? Å jo, sier alle de kalkhvite husene med blått tak. Blir ikke særlig mer gresk enn det.
Har savna: Norsk brød. De hadde bare ferdigoppskjært (skrev først ferdigoppkjørt, men brødet var jo ikke brøyta) tørt tull. Deilig med tjukke, norsk skiver med Brelett og brunost. Jeg spiser aldri brunost jeg, bortsett ifra når jeg kommer hjem fra utenlandsferie. Det er nok patrioen i meg.
Nye uttrykk: "Du er deilig". Det var det en kelner som sa til meg. Tror det han prøvde å si var noe à la "You're lovely", men dette er hvorfor man ikke skal stole på Google Translate dere.
Beste kjøp: Moschino parfymen og klokka mi. Akk, der hærlige klokka.
Ny smak: Gresk...salat? Nei, det har jeg jo smakr før. Jo! Jordbærjuice. Fryktelig forfriskende.
Har lært: Ingen skam å bruke solkrem, for den som ler sist ler best! Sa kjerringa og kasta kyllingen over skuldra.
Har glemt: Hvordan skyer ser ut. Så ikke én eneste sky på 14 dager i Hellas. Kun Moschino-skyer.
Har fått: Brunfarge, klær og nyttig tollærdom (nei, ikke klok av skade - klok av internett).
Har mistet: En terning. Ikke lett å spille Yatzy i varmen...


Viiil dere ha bilder? Nå er jeg flink på bilder dere. Kommenter, kommenter!


Meg og min nye venn Andine fra Tivoli. Hun spiste fiskemat.


Vi var på et museum som het Ripley's Believe it or Not. Der var det masse sære greier. Som dette bilde. Av toast. Sært.


Ripley's kunne også skryte av denne fiolinen av tannpirkere...


...ørret med pels...


...og en tohodet kalv.


Ellers så har jeg ca én million bilder av dyrene i dyreparken, men dere får bare se et. Nemlig dette. Av den blå frosken. Fasinerende, ikksnt?


New Harbour, som Nyhavn sikkert ville ha hett på engelsk.


Og til slutt dette bildet av et kumlokk i Køben. Som dere kan se er de stolte av Mr H.C. Andersen og hans eventyr (her: Den Tapte Tinnsoldaten), så stolte at de gladelig lar folk tråkke på det.

De greske bildene får komme senere. Nå har jeg vært flink, syntes jeg. Takk for oppløftene kommentarer forresten. Alltid hyggelig å logge på og se at det er kommentarer som må godkjennes:)

xoxo Synne, kjøpte forresten ny sekk i dag:)

onsdag 25. august 2010

Utslitt av hverdagen

Åh jeg er så trøtt, helt i zombietilstand. Klokka må være minst... Å ja. Kvart over ti? Men jeg er jo stuptrøtt. Å ja, stemmer det. Jeg har 9 TIMER LANGE DAGER. Nettopp. Det forklarer en del. Drar hjemmefra halv 8 og er hjemme halv 5. Det er lengre enn en arbeidsdag. Og jeg må løpe fra t-banen til bussen og fra bussen til t-banen for å rekke alt som rekkes skal. Og i morgen har vi gym. Og vi vet jo alle at det ikke akkurat er mitt sterkest fag. Har vel blandede følelses angående det å introdusere mine nye klassekammerater til mitt alter ego Rødsprengte Synne, men det måtte vel skje. Uff, det er slitsomt å fosse, dere.

Jeg orker ikke å blogge mer (i dag). Må faktisk legge meg. Jeg kan nesten ikke tro det. Skal virkelig jeg, bli et, tør jeg si det, A-menneske? Nei. Nei, det kan ikke stemme. Her får dere et bilde. For å veie opp for den heller stakkarslige teksten.

BTSP. SATC. ANTM. Neida, bare den første. Skrev bare alle forkortelsene jeg kunne på fire bokstaver.

xoxo Synne, det tar på å lære:)

tirsdag 24. august 2010

Tilbake på skolebenken

Nå har jeg nok krefter til å blogge et skikkelig bra blogginnlegg til dere! Det hadde jeg nemlig ikke i går, for da kom jeg hjem i 5-tiden, så var det middag, så var det Staples, så var det "Anna Anka søker assisten", så var det "lekser" og så var det hei senga. Slag i slag altså. Jaaa, da var første skoledag overstått. Andre også forsåvidt. Jeg kan jo si at...jeg liker meg. Veldig godt faktisk. Klassen virker utrolig hyggelig (etter to dager i alle fall, kanskje jeg sier noe annet neste måned), lærerne er forsåvidt greie. De er slik jeg hadde forestilt meg, eldre menn som hadde jobbet der siden 80-tallet med mange gode historier på lur og tørr humor. Klasseforstanderen er hyggelig, litt rotete kanskje, men det er greit. I dag hadde jeg en stor glippe midt på dagen, hvor timeplanen min var tom. Så da satt jeg og Agnete sammen med de andre med glipper på trestubbene i gangen og snakka. Tror vi satt der i nærmere én time. Kjempekoselig! Av en eller annen merkelig grunn er vi allerede i gang med undervisningen, og i morgen blir det skikkelig dag. Med fag og sånt lizom. Og bøker.

Vil dere se alt jeg kjøpte av skolematriell i går eller? Vil dere det? Vil dere det?

Oh la la. Ikke kom å si at jeg ikke er forberedt! Projektmappe, skrivebøker, markørtusjer, blyanter - you name it!

Så desså. Har jo etterhvert tenkt å dele litt Hellas - og København bilder også. Neeei, er det noe mer jeg kan si om skolen da? Vi hadde jo en såkalt fadderdag i dag. Da stosatt hele klassen i en ring i skolegården og det var vel halvgøy. De ga oss pølser da. Smart Foss, smart. Vi får pcer så snart alle har levert jeg-godtar-villkårene-jeg-ikke-gidder-å-lese-gjennom-lappen til læreren vår. Gleder meg. Mange skulle gjerne hatt sine egne pcer på skolen, men jeg er glad alle skal ha lik.  

Nå skal jeg gå fra å blogge...til å blogge. Har tenkt å begynne på morgendagens innlegg, men publiserer det selvfølgelig ikke før i morgen. Må jo ikke gå helt over styr selv om jeg er tilbake på bloggen (an(n?)ser sommerferien halvveis som en bloggferie, men det er jo over nå).

Å jo, det må jeg også si. Begynner allerede å bli lei av å kjøre buss og bane til skolen. Eller, det er nå helt greit å sitte på bussen og sånt, men på morgenen er jeg stressa for å kommer for sent på grunn av rushen og på ettermiddagen er jeg sur fordi det tar nesten en hel time hjem. Tjolahoppsann dere!

PS: Har fått klippekort på Kaffe & Juice og Agnete har oppdaget et nytt sted som heter Kokosbollebakeriet (e.l.). Lover ikke bra for lommeboka.

xoxo Synne, fornøyd med Foss:)

søndag 22. august 2010

Røyk en røyk - den satt!

Heiheiheiheihei! Så mange heier syntes jeg passer med nå, for nå har jeg mye på hjertet! Siden sist har jeg:

-Vært mer i Hellas.
-Kommet hjem fra Hellas.
-Hatt BTSP.
-Utforsket Foss med Agnete.

Det er det siste punktet jeg har tenkt å si litt om nååå. Resten får komme senere. I dag tok altså jeg og Agge en tur ned til byen for å ta litt tider på hvor lang tid det tar med banen og litt sånn. Det kan man jo si var litt av en katastrofe. Neida. Joda. Vi begynte klokka 1, og rakk selvfølgelig akkurat ikke banen da jeg måtte kjøpe billett og Agge hadde skaffet seg et uforståelig FlexusFlaxus-kort. Mens vi ventet på banen, snakket vi om squash (ikke grønnsaken da, dummen). Så tok vi banen til Helsfyr og peilet oss inn mot busstoppet for å ta bussen til Sannergata. Vi satt bakerst i bussen og var kuuule. Jeg lærte Agnete at man skal trykke på STOPP-knappen for at bussen skal stoppe, så da trykket hun på den. Før hvert eneste stopp. Selv om vi ikke skulle av. Så overtalte hun meg til at "neei, vi skal ikke av i Sannergata, vi skal av på Alekander Kiellands Plass, du må ikke stole på alt som står på nettet, Synne" (jeg hadde referert til trafikanten.no da jeg mente at vi skulla av i Sannersgate). Så da gikk vi ikke av i Sannergate. Dårlig idé. Heldigvis var det ikke så langt å gå tilbake og Agge fikk kjøpt seg en juice på Kaffe & Juice. Vi gikk bort til Foss, også ned til en pen kirke like ved. Med fin murstein. Sååå, så vi et hoppeslott og da fant vi ut at, jo, dit ville vi. Man kan jo godt si at skuffelsen var stor da vi så at det kun av 4-åringer som hoppet der. Så da betalte vi hele 30 kroner for å trekke i "dra-i-en-snor-og-vinn-uansett-boden". Jeg vant noe jeg mente var Pluto og Agnete mente av Snoopy, og hun vant en ku. Ja, en ku.

Deretter gikk vi tilbake til Foss og fant ut at nå, nå ville vi finne trikken. Vi fant ikke trikken. Vi kasta oss i stede på en buss for å kommer nærmere dit Agnete bestemt mente trikken var. Trikken var ikke der. Der var det bare mange blokker og etter å ha gått lenge, eller ikke så lenge, kom vi til Carl Berner. Derfra skulle vi ta en trikk, men vi tok en buss. Etter at vi reiste oss opp for å gå av da bussen stoppa for rødt lys (og ikke på en busstopp slik vi trodde) og ellers ha blirr ydmyket på en utall andre måter, endte vi opp på Jernbanetorget og tok banen hjem.

Derfor barn, er dagens moral: Ikke stol på Agnete når det kommer til kollektiv transport.

I går, landa jeg på Gardermoen klokka halv 5 og hosta BTSP klokka halv 8. Jeg vil si det var en velykket kveld, fylt med vannmelon, tyggispapir, Den forsvunnene diamant, Elle, sladder, skolesnakk (av en eller annen merkelig grunn, mer om Skøyenåsen enn videregående) og ellers annet snikk-snakk.

Og til slutt: Gratulerer med dagen Elin! Håper du får en flott 16-årsdag og en fin start på skoleåret!

xoxo Synne, må planlegge morgendagens antrekk:)

søndag 15. august 2010

Sunny Sunday

Heihei! Har ikke tid til et langt innlegg naa. I dag har vi bada lenge, vannet her er haerlig og ekstra goy blir det med en badering, spesielt i bolgeskvupet. Eller skvup og skvup (skvulp er det kanskje?), i dag var det monsterbolger og vi bare vaia opp og ned. Veldig goy.

I gaard kjopte jeg meg en kjempekul klokke, saa naa er den turkise fra Skottland bare saa to maaneder siden da! Det er egentlig en herreklokke, altfor stor til meg, men veldig kul.

Naa skal vi tilbake til rip off veske - butikken for endte gang, men jeg tror ikke jeg skal kjope meg en derfra allikevel. Vi skal kjope med en til mormor da, koselig.

Har det forresten begynt noe bra paa tv mens jeg har vaert borte? Kommenter gjerne! Veldig gjerne. Kjempe hjerne.

PS: Jeg har faatt solbrille-brilleskille. Vakkert. Jeg ser ut som en panda.

xoxo Synne, badedraktbrun:)

lørdag 14. august 2010

Svekling

I gaar...var jeg syk. Beleilig, eller hva? Men naa er jeg frisk og rask og klar for en ny dag i sola. I dag er planen aa sitte lenge paa internett (viktig aa folge litt med paa den virkelige hverdagen, selv om man er i paradis), besoke rip off vesker - butikken (de hadde en veldig fin Marc Jacobs - veske, og hva skal jeg da gjore? Jeg vil jo ikke stotte denne industrien for folkene bak disse kopiene har jo tross alt bare blindt kopiert en annen persons verk, tid, svette og taarer, men den var saa fiiin!) og bade. Her paa Santorini, mener vi at man enten maa bade tidlig om morgenen (altsaa i 9 tiden) eller paa kvelden (6-ish). Man kan ikke ligge paa stranda naar sola staar paa som verst, ihvertfall ikke hvis man kommer rett fra Norge. Det er galskap. Dessuten er det mye mindre folk som bader om morgenen og kvelden, saa da kan man faktisk bevege seg i vannet - kjemebonus!

Planen i gaar var egentlig aa besoke Ia eller Oia (samme sted, Oia er det greske navnet og Ia det engelske), men det ble saaklart ikke noe av da jeg var delvis sengeliggende. Saa naa gleder jeg meg til aa dra dit i morgen eller overimorgen.

Naar nettene blir lange og varmen setter i (-nn?), er det fint aa se litt paa tv her nede. Vi har med baerbar dvd-spiller som er et must hvis du skal vaere noe saerlig mer enn en uke paa samme sted uten tv. Akkurat naa ser vi paa den britiske serien Cold Feet, og jeg tenkte jeg bare skulle skyte inn hvor godt jeg liker den og at jeg syntes dere ogsaa burde se paa den. Den gaar tvilsomt paa tv, men vi har jo alltids internett aa falle tilbake paa, eller hva dere? Uansett, serien begynte en gang paa 90-tallet og slutten tidlig paa 00-tallet. Det jeg liker saa godt med den er at det alltid skjer noe i hver episode. Store hendelser slik som dod, abort, oppsigelser og forelskele preger serien, men selv om det skjer noe stort og spennende i hver episode blir det hverken urealistisk eller for mye aa ta inn. Den er veldig bra, men mer om den senere, merker at alt jeg skriver naa bare blir rabalderbombliba, saa jeg faar gaa aa kjope en is.

PS: Sjokolademelka staar ved melka, men det er noe sjokolade i kjoledisken;)

Og jo, hvordan gaar det hjemme i Norge forresten? Hva har jeg gaatt glipp av? Er det regn eller sol?

xoxo Synne, begynner aa bli bleik igjen:)

tirsdag 10. august 2010

Kjent paa oya

Hei alle sammen! Ah, det er saa varmt her. Varmt, varmt, varmt. I dag har vi besokt byen Perissa, som egentlig bare er en liten versjon av den byen vi bor i Kamari. I overigaar var vi i Fira, som er hovedstaden her. Der var det mer butikker og saant, og ikke bare spisesteder som det er her, saa der kjopte jeg meg en kjole. Selv om jeg er mer butikkperson enn jeg er badeperson, er jeg fortsatt glad vi bor i badebyen, for det er lettere aa ta bussen for aa shoppe, enn aa maatte ta bussen for aa bade. Ikke sant? Saa naa har vi besokt to av de tre storste byene her (Kamari hvor vi bor og Fira som er hovedstaten) og har bare Ia igjen. Der er det visstnok en fantastisk solnedgang saa dit skal vi dra senere en gang.

Bussystemet her er litt paa tryne. Man maa nemlig ta bussen til Fira for saa aa ta den videre til dit man skal. Fra alle andre steder paa oya gaar det bare en buss, den til Fira. Saa i dag da vi skulle til Perissa, maatte vi ta bussen opp til Fira ogsaa ned til Perissa igjen. Veldig dumt, i og med at Karmari og Perissa er nabobyer, men det gaar ingen busser imellom. Skjonte dere det? Ja, fint.

Som Elin minte meg paa saa har Embla hatt bursdag. Burde ha sendt en melding, har ikke sendt en melding. Unnskyld for det, men gratulerer med dagen som var. Jeg husker for ett aar siden, da var vi paa vaar forste (?) alenetur til Speiderbo sammen og feira Emblas bursdag der. Turen vi gjerne referere tilbake til som 'Naviger meg prinsesse'. I alle fall gjor jeg det.

Neinei, vi faar komme oss avgaarde. Skal handle mat paa butikken. Den (vaar faste butikk) har tre etasjer, men hver etasje er knottliten og det er en heis som kobler dem sammen. Idiotisk opplegg.

Noen som har noen forslag til hva vi kan finne paa her? Vi har mange haerlige dagen igjen.

PS> *nei det var jo ikke saan jeg skulle ha*, ; : saann der : Kommer til aa savne aa gaa paa skole med deg oooog Elin. 

xoxo Synne, semibrun:)

søndag 8. august 2010

Ferie i Grekerland

Hei bleikinger! Naa er jeg altsaa i Hellas og livet er herlig. Leiligheten er flott, ingen tv, men vi har med en baerbar dvdspiller vi kan se serier paa. Det er en internettcafe like ved hotellet saa jeg faar lett blogga, men den er litt dyr. Tror vi. Gresk er ikke lett. Saa langt har vi bare sett oss litt rundt og det er nydelig her, men for et vaer dere! Det er saa varmt her, spesielt naa midt paa dagen.

Hotellet har den perfekt beliggenhet, like ved vannet slik som vi trodde. Bare rett ned brosteinsgata forbi alle mopedene og plastbadelekene, over gaagata og rett ned paa den brennhete sanda. Man kan leie solsenger og en straaparasoll. Saa langt har vi ikke bada, men det blir nok ikke lenge til.

"Flyplassen" var rett ved byen og naar det lander fly her saa tror jeg at de skal lande oppaa hodet mitt. Aktiviteter vi ellers har planer om aa bedrive dagene  med er aa besoke oyas hovedstad, som jeg ikke husker navnet paa i farten, dra paa utekino og bli brun. Det skal i alle fall jeg. Men for aa bli brun maa man bruke solkrem slik at man ikke blir rod. Jeg hater solkrem. Hver morgen kommer jeg til aa bruke minst et kvarter paa aa smore alt fra orer til knaer og jeg vil da bruke tilsammen 3 og en halv time paa dette gjennom ferien. Men det er vel verdt det.

Neinei, landkrabber - jeg maa tilbake til livet som sydenturist. Kom gjerne tilbake paa bloggen, skal oppdatere saa ofte jeg kan. Og: Jeg kan lese kommentarer ogsaa paa ferie. Hint hint,dere har vaert daarlige paa det i det siste.

xoxo Synne, halvbrun:)

fredag 6. august 2010

Off to Greece!

Hei ingen! Nå må jeg egentlig legge meg for jeg skal stå opp om fem timer for å dra til Hellas. Charter vet dere, alltid tidlig da. Men jeg er alltid treig på pakkefronten så har ennå litt igjen. Jupp, tenkte jeg bare skulle si i fra om at jeg selvfølgelig skal prøve å blogge fra Hellas, men jeg aner ingenting om internettet på Santorini, så vi får se. Jeg er jo tross alt på ferie, men det er jo hyggelig å oppdatere de hjemme. Nei, nå er jeg stuptrøtt (jeg sov lenge i dag, så vet ikke helt hvorfor. Kanskje er det fordi jeg vet at jeg skal opp tidlig i morgen?), så må legge meg, men slenger inn et bilde av leilighetshotellet vi skal bo på først. Det er superfint og rett (og da snakker vi rett) ved stranda. Så nå skal jeg bli brun, selv om det ikke er helt min stil! Snæiks.

Håper vi får balkong og ikke terasse.

xoxo Synne, gleder seg:)

onsdag 4. august 2010

Mira Pricilla Dammen

Meldte meg på jeg. Svisj, sa det. Så var det gjort. Og nå...gleder jeg meg? Joda, men det er jo et helt år til.

I dag har jeg scrapbooket. Antagelig ikke det dere forbinder med scrapbooking, for jeg har ikke limt ferdig limte gjenstander på røde ark og skrevet fjas, men limt inn kvitteringer, billetter og brosjyrer fra ferier (og skrevet ting jeg forbinder med det da såklart). That's what I do. Er så redd for å glemme ting jeg har opplevd, så nå jobber jeg med USA. Det er et år siden og har allerede tatt opp 5 A3-sider i boka mi. Ennå har jeg vært fem steder etter det, så jeg har litt å gjøre. Men det er hyggelig da.

Visste dere? Ikke jeg heller: http://www.bloglovin.com/en/blog/1699838/xoxo-synne#

Nå sitter nyyydelge Mira Pricilla Dammen ved siden av meg her. Det er en katt. Ha ha ha, har hun ikke et flott navn? Neida, hun heter bare Mira og vi passer henne for mammas halvbror, ikke et nytt FOD-prosjekt. Det er jeg som har døpt henne Mira Pricilla, fordi det var så fin...klang. Mm, klang. Jeg har planer om at hun skal bli venn med nabohunden Selma Victoria. Mira Pricilla og Selma Victoria - passer bra. Mira Pricilla er enten eller. Enten kjempekosete og ruller rundt og maler og driver på, eller så er hun kjempelekete og skikkelig katteunge og biter meg med hjørnetennene og klorer med med klørne inne. Hun liker seg ved pcen for her er det varmt. Helst oppå tastaturet, men der kan hun jo ikke ligge.

Jeg har så mye å gjøre før jeg drar til Hellas natt til lørdag. Vil dere høre? Klart det!

- Søke om stipend
- Jamboree - GJORT!
- Back to school party, invitasjoner, planlegging ++
- Brilletest (oh yeah, synet mitt har blitt enda dårligere. Må ha nye briller. Tror ikke jeg rekker det før jeg drar da.)
- Svare Foss
Hente klær hos pappa - GJORT!
- Låse opp skoleskapet
- Gi GaGa-billett til Elin
- Flere sanger på iPoden.
- Frisøren (Rekker nok heller ikke dette, men det er jo ikke noe hast) 

Så jeg får vel gjøre noe annet. Vet dere at nå har jeg nesten 100 venner på facebook. Syntes det er stort jeg, visste ikke at jeg hadde 100 venner, men det har jeg vel egentlig heller stengt talt ikke. Og det er 100 venner før jeg har blitt venn med alle i 10f. Såå, watch out lizom.

xoxo Synne, travel.

mandag 2. august 2010

Jamboree on the Bayou

Aujourd'hui har jeg vært i byen med pappas side av familien, så da var vi skikkelig bønda i byen. Neida, vi var ikke det altså. Vi spiste is på Mövepick og klatra på tigeren på jernbanetorget. Ikke jeg da, bare satt på halen jeg. Fetter Hein ble lei seg fordi han ikke hadde noen stefar, mens Ina erklærte at jeg var hennes beste venn. Noe særlig mye søtere enn det, blir det ikke.

I dag må jeg ta en vanskelig avgjørelse. Og den må taes i kveld. Om jeg skal være med på jamboree eller ikke. Selvfølgelig hadde det vært en idé å ta denne avgjørelsen før, og tro meg jeg har tenkt mye på det, men det har jeg altså ikke gjort. Så da lager vi en liste dere!

FOR:
- Once in a lifetime: Man kan bare være med på dette én gang fordi det kun arrangeres hvert fjerde år og alderspennet for de som kan være med er på fire år.

- Unik opplevelse: Tenk deg det leirbålet! 30 000 speidere som sitter sammen og synger en eller annen sang kun et fåtall kan teksten på. Tenk å møte mennesker fra alle landene i verden. Og ikke minst; tenk dere den enorme vennekretsen jeg kommer til å få på facebook!

- Venner: Jeg kommer til å få et helt drøss av nye venner, og hvem vet - kanskje en bestevenn? Før leiren er det nemlig to samlinger over to helger hvor man blir kjent med folk fra sin landsdel. Det er disse menneskene man skal være på gruppe med på leiren. Jeg vil få venner fra hele verden!

- En erfaring rikere: Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lære noe speiderisk og kanskje noe om meg selv også? Denne opplevelsen blir noe jeg kan ta med meg videre, forhåpentligvis på godt og antagelig litt vondt også.

MOT:
- Prisen: 11 000. 11 000 for 11 netter i sovepose. Grunnen til at det er så dyrt er at ved jamboree "deles" verden opp i fire grupper. Gruppe en betaler minst, og fire mest. Naturlig nok er Norge i den dyreste gruppa. Nordmenn betaler så mye penger for at f.eks speidere i Niger (ja, det er speidere over hele verden, ikke bare i Europa og Amerika) skal ha råd til å ta fly til Sverige (der leiren er).

- Ukjent: Jeg har aldri vært på en spederleir i 12 dager, knapt nok 3. Jeg aner ingenting om hva som vil skje, hvordan opplegget er eller noen ting. Jeg har aldri vært så lenge borte hjemmefra - alt er helt nytt for meg.

- Alenefølelsen: Jeg er veldig redd for å komme til å føle meg alene. Det høres kanskje rart ut at det er mulig å føle seg ensom blandt 30 000 likesinnede, men jeg har opplevd det før. Ta NM, for eksempel. Første kvelden hadde jeg ingen å snakke med, og det var en ekkel følelse. Selv om seks stykker fra Bryn skal med, så kan det godt hende at Elin og Marie er opptatt med pionering, mens Maria og Linn er 3 km unna på annen leirplass og jeg ikke aner hvor Alida og Embla er, og hva gjør jeg da. Akk, den bekjymringen.

- Skånedialekten: I 12, lange dager. Jeg kommer til å bli gal.

Uff, uff, uff - vanskelig. Det er sikkert mange flere plusser og minuser, men nå må jeg legge hodet i bløt og TENKE på hva jeg skal gjøre. Men før det, et tips: Skriv aldri mot-argumentene til slutt. Nå er jeg deprimert.


Kilde: Sjekk alle medlemslandene. Ittno knussel!

xoxo Synne, usiiikker!:(