Smuldrer

Ah, omsider hjemme fra en lang, men veldig fin og morsom og lærerik tur på leir. Nå er jeg supersliten og så solbrent på ørene at de smuldrer bort, men det var jo verdt det. Deltakerene våre var bestbestbest og selv om vi ikke vant så var det gøy og jeg er så utrolig stolt. Føler meg som en mor. En mor med tretten barn hvorav noen av dem bare er noen måneder yngre enn meg. Ja. Nettopp det.

Skal jeg si dere hva de burde fikse på Nordtangen? De burde fikse doene. Som erfaren speider er jeg jo i høyeste grad klar over at en utedo har en maksimumsgrense på hvor bra den egentlig får blitt, og doene i seg selv var vel i grunn flotte de, men hvorfor de har valgt å sette vinduer i hver bås som vender ut mot veien er utenfor min forståelse. Det gjør meg paranoid. Og jeg er paranoid nok fra før. Jeg bekymrer meg over alt fra gullmynter til plastsverd. Så de vinduene kunne de virkelig ha spart seg for. Det har påført meg pemanente skader. Psykisk altså. I og med at vinduene ikke angrep meg mens jeg gjorde mitt fornødende. Så fysisk er jeg i god behold. Bortsett ifra det med ørene da, men det er ikke vinduene sine feil.

Nå skal jeg jobbe videre med min presentasjon om Jane Addams, mens egentlig vil jeg sove. Men det gpr i grunn greit, for hvis jeg gjør meg flid med denne leksa er jeg jo en ultimat person. Først ovelever jeg i villmarka i to døgn også jobber jeg hardt med leksene. Det kan jeg leve lenge på.

xoxo Synne, glad:)