Rå

Åh, hat å begynne på skolen igjen. Trodde liksom ferien var kommet for å bli jeg nå, men neeeida. Her er det rett på skolen 3.januar. Jaaada. Og i morgen skal jeg danse, det kommer til å utmerke seg som et episk pinlig øyeblikk i livet mitt. Og på fredag er det heldagsprøve. Jaaada. I norsk. Jaaada. Fint det.

Dessuten, har dere fått med dere at min indre leseløve har funnet veien tilbake til lyset? I går leste jeg 120 sider av Lord of the Flies. På én ettermiddag. Jeg leste fra jeg satt på bussen på vei hjem fra skolen til jeg la meg sånn ca. alt for sent. Eller, det var kanskje på mandag. Ikke vet jeg. Har bare sovet 6 timer hver natt siden jeg begynte på skolen igjen. Derfor har jeg blitt forvandlet til en zombie, men det er det ikke så mange som legger merke til, for jeg er jo litt merkelig sånn til vanlig.

Uansett, Lord of the Flies. For en fin bok, i grunn. Mens jeg leste den, så tenkte jeg at den var litt sånn halvgod, midt på treet, dritten i midten type ok. Det tror jeg var fordi jeg var så inne i den. Nå som jeg har lest den ut derimot (200 sider på 2 dager, hæhæ), og er litt sånn...på aaavstand, så syntes jeg den var fryktelig bra. Nå skjønner jeg alt. Alt. Jeg ser alle symbolene i boka, alle de dobble betydningene, alt. Og, da ser jeg hvor fin den er. Jeg har liksom gått å tenkt på den i snart et døgn nå, jeg bare, den gir ikke slipp. På en bra måte. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Les den, kanskje? Nei, jeg vil si mer. Jeg vil si hvor utrolig menneskegranskene den var. Hvor utrolig realistisk og samtidig så vilt urealistisk den var. Hvordan alle ungene sto for hver sin samfunnsinstitusjon (institusjon?) og hvor utrolig...rå den var.

Nei, nok snikksnakk. En del av meg likte sikkert boka fordi det er sykt intelektuelt å like en sånn bok. Sykt dypt å ha meninger om en sånn bok. Sykt.

Nå skal jeg spille Pacman for virkelig undrestreke denne nye, samfunnskritiske og granskene siden av meg. Virkelig.

xoxo Synne, rå:)