fredag 29. oktober 2010

Viktige og reflekterte

Jaaa, har dere savnet meg? Selvfølgelig har dere det. Null blogging skyldes en blanding av crazy mye å gjøre på skolen og dovenskap. Nå har det faktisk gått over en uke siden forrige gang, skremmende. Siden sist har det vært temauke. Vi har vært flinke og reflekterte og viktige og svart på etisks spørsmål og vært på viktig møte hos Hydro og snakket om viktige ting og spist kaker og drukker ekkesl bokse-Farris. Så la vi frem det reflekterte og viktige foredraget vårt for andre reflekterte og viktige personer (les: klassen min), og det gikk fint. I dag var den engelsk fagdag og vi så en svært svært svært bra film "Crash" som anbefales på det sterk sterkere sterkeste. Den hadde alle elementene jeg leter etter i en god film; flere småhistorier som går inn i hverandre, den gir en real aha-opplevelse, og den hadde en akkurat passe balanse mellom forutsigbar og uforutsigbar. Ikke så forutsigbar at det ble kjedelig, men heller ikke så uforutsigbart at jeg satt igjen med en følelse av at jeg var dum. Ok, det var kanskje ikke alle kriteriene, men la gå. Anananbefales i alle fall.

I helgen går ferden til familien og så er det Halloween, men det tror jeg ikke jeg skal gjøre så mye ut av. Visste dere at i dag er den éeeen måned igjen til jeg blir 16. Kewlt. Men jeg skal ikke ha noe nedtellig nei, det er bare sååå 2009.

Før jeg går tenkte jeg og dele noen litteraturtips. I det siste (siden Skottland) har jeg nemlig blitt veldig flink til å lese engelsk sakprosa. IKK *hva skjer med CAps locken? dEN er jo helt klikk* (...)e sånn støvete gammelt Charles Darwin-tull, men noe myyye viktigere. Skikkelig jentefakta.

50 fashion designers you should know
Her står alt om alle. Alle vestentlige da. Og kun det vesentlige. Men fin. Bra. Morsom. Nå vet jeg alt om alle. Eller bare det vesentlige da, om de vesentlige. Ca. 50 stykker.

Fashionista: A century of style icons
Her står alle fra Kylie Minogue til Katarine Hepburn (og også mange andre, mindre kjente, men like kule damer (kun damer)) (elsker paranteser i paranteser), men jeg har ikke boka her og husker ikke navnene. Så dessååå). Hvorfor de er unike og hvordan de ble det.

How to walk in high heels: The Girl's Guide to Everything
Her står alt. Og da mener jeg alt. Også det mindre viktige. Akkurat nå har jeg en pause i boka fordi det står om hvordan man bruker Word og Power Point og andre utdaterte teknologiske greier. Siden boka er fra 2000 blir det litt sånt.

The one hundred: A guide to the pieces every stylish woman must own
Her står de 100 (ja, h-u-n-d-r-e) viktigste plaggene damer må ha. Og i tillegg til dette kommer jo alt det vi ikke trenger også (men det står ikke i denne boka). Poenget mitt var at det er mye. Mye. Her står det listet opp alt fra Mad Money, Missoni knit og svarte nylonstrømpebukser til brosjer, converse og investment vesker (forfatteren Nina Garcia mener at alle vesker egentlig bare er kopier av de fire viktigste veskene; Chanel 2.55, LV Speedy, Hermes Birkin og Gucci Jackie-O, og vet du hva? Det har hun egentlig rett i).

Fifty dresses that changed the world
Har ikke fått begynt på denne ennå, men her er historiens 50 viktigste kjoler. Jeg nevner i fleng: LBD (duh, google det), minikjoler à la Mary Quant (duh, google henne), The Seven Year Itch Dress (Marilyn Monroe) og the mini crini. Det er også tre oppfølgere om fifty shoes, fifty chairs (ok..?) og fifty cars (men det er nok en mannebok).

The Goddess Experience: What makes you happy?
Ja, hva gjør deg egentlig lykkelig? Te eller Vivienne Westwood? Forfatteren har listet opp og forklart 1001 ting som gjør henne lykkelig, for som hun så fint sier: It's the little things in life. Begynte på denne boka i går.

Så nå begynner jeg å bygge opp et fint lite bibliotek som skal gjøre seg fint på kaffebordet hvis det ikke blir større, og fint i en real Billy-bokhylle hvis det blir flere.

Nei dere, nå fér eg. Eller, pakker i det minste.

xoxo Synne, tilbake uten å egentlig ha vært borte:)

torsdag 21. oktober 2010

Hullemaskinshull

Åh...nei. Det, det snør. Som i snø. Fra himmelen. Har veldig blandede følelsere rundt dette merker jeg, men er mest...trist. Det er jo bare 21.oktober. Og jeg har ikke vintersko eller vinerjakke, men har strikkejakke da. Heldigvis.

I dag var det OD, og jeg må si jeg hadde det moro. Jobbet hos pappa med å sette sammen permer til møbelkundene. Overraskende tilfredsstillende arbeid, jammen meg. Først klistra jeg på hullemaskinshull på tykke brosjyrer (som var for tjukke for hullemaskina, så jeg måtte feste på transpatente (?) cellofanstrimler (?) på sidene slik at de kunne smette inn i ringpermen). Etter at dette var gjort på kanskje 200 brosjyrer begynte den virkelige jobben. Da skulle jeg sette sammen permer med skilleark, innholdsfortegnelse, forsider og brosjyrer fra alle sammarbeidspartnerene til EFG. Det høres kanskje kjapt og greit ut, men jeg var det fra halv 10 til 2 og jeg fikk bare festet på hullemaskinshullene og laget 20 permer (som jeg syntes er ganske bra). I tillegg måtte jeg jo også hulle alle brosjyrene som ikke fikk transparente (?) hullemaskinshull. Det ble en del hull, men det var relativt moro. Hadde selskap av to andre hyggelige Foss-jenter også, så det fint. Laks spiste jeg og.

Håper alle andre hadde en fin OD-dag også. Her er foresten mine nye Gaga-favoritter som jeg glemte å legge ved i forrige innlegg:

Lady Gaga: Teeth: http://www.youtube.com/watch?v=vk5vRoc0_nk
Morsom og annerledes sang med edge (kanskje ikke noe nytt?). Får litt "la oss kjempe i kamp og male på krigsmaling dere - følelse".
Lady Gaga: Dance in the Dark: http://www.youtube.com/watch?v=TVCCjSGcnZE
For et hææærlig refreng; "Baby loves to dance in the dark, 'cause when he's looking she falls apart". 
Lady Gaga: Speechless: http://www.youtube.com/watch?v=oKH6TvTqw5I
Får skikkelig norsk rock - vibber av introen. Kanskje ikke egentlig en så veldig fin sang, men den var så fin på konserten, så den får bli med.

Dette ble et wasavissvassinnlegg dere. Jeg er trøtt.

xoxo Synne, tiddelibom:)

onsdag 20. oktober 2010

Lady Genuine

Da var Lady Gaga både sett og opplevd. Det var en strålende konsert som hadde alt jeg forventet og enda litt til. Det var hyppige scene - og klessift. Det virket nesten som om det var utbytte av kulisser som var det viktgste, også byttet hun "like så godt" antrekket også. Det aller beste med hele showet var at hun snakket så mye til publikum, det elsker jeg. Selv om hun sikkert sier det samme til alle byene hun besøker, så var det flott for det. Jeg syntes kanskje at det til tider ble litt i overkant klisjé, det var fryktelig mye kliss og jeg syntes at hun til tider ikke var helt troverdig, men hun var stort sett det. Og det er greit uansett, for det er Lady Gaga.  Oppvarmingsbandet, Semi Precious Weapons, var også veldig bra, tror jeg kommer til å høre mer på dem.

Mitt absolutte favorittøyeblikk gjennom hele showet varte kun i et nanosekund. Det høres kanskje teit ut nå, men hun fortalte oss at hun hadde vært i studio i 48 timer her i Oslo. Også, himlet hun liksom litt sånn oppgitt med øynene. Det er vanskelig å forklare, men hun sukket med øynene på en måte. Og det øyeblikket alene var verdt alle pengene og fortsatt litt. Da fremsto hun som så, mennesklig. Hun har humor hun også, hun blir sliten hun også. For selv om vi daglig blir eksponert for "kjendisene er som oss-spaliter" i ukebladene, så oppleves det ikke at de er det. Men sånn følte jeg det på konserten. Akkurat i det øyeblikket. Jeg finner ikke noe bedre ord enn mennesklig å forklare det med. Også humret liksom salen litt etterpå. For det var jo et morsomt sukk. Jeg tror at grunnen til at gikk så innpå meg var at Lady Gaga for mange, meg selv inkludert, fremstår/-sto som veldig robotaktig. Hun produserer hitlåt på hitlåt, hun skaper trender og hun produserer som en maskin. Og det er nettopp det det blir til slutt, hun fremstår som en maskin. Et produkt av en nøye uttenkt markedføringsidè hvor forskere i hvite frakker med bandlogoer på har funnet fram til akkurat hvilken type artist som vil appelere mest til dagens publikum, og dermed dra inn mest spenn. Men i det øyeblikket lærte jeg at hun overhodet ikke er noe slikt. Hun er virkelig virkelig. Og det gjør henne jo bare enda mer utrolig.

Det hjalp også litt at hun var sånn ca RÅbra live. Ikke noe playback her nei.

Favorittnummeret ble Paparazzi fordi de hadde gjort så mye ut av det. De gikk på glitterveien og ble forfulgt av en gedigen fisk, som jo da var The Monster Ball. Speachless var også bra.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at da jeg dro fra konserten følte jeg meg som et helere menneske, som virkelig skulle tørre å være den Synne jeg er dyptdyptdypt inne. At jeg aldri skulle bry meg om andre, og i alle fall ikke de rike jentene med små pupper, men jeg ble ikke så påvirket. Så selv om jeg faktisk satt med litt klump i halsen midt i konserten fordi jeg følte at det var så fantastisk, så dro jeg derifra og følte at Lady Gaga bare var ti ganger kulere nå enn før, og ikke at jeg nødvendigvis var det. Kanskje var det det som var tanken bak det hele?

Men dere, vi skylder klisjèene på USA og den komersielle baktanken på plateselskapet, ruller teriningen og lander på 6.

xoxo Synne, speachless:)

søndag 17. oktober 2010

Lady GaGa og fårikål

I dag er dagen dere. I dag skal jeg og Elin se Lady Gaga i spektrum. Jeg gleder meg som et barn! Gårsdagens konsert fikk 6er i Aftenposten, 5er i Dagbladet og 3er i VG. Men drit i VG da, de er bare Norges største avis. Det var nok en dum annmelder tenker jeg. En som ikke skjønner seg på popmusikk. Jada, det var nok det. Ellers så sto det at selv om det var hyppige kostyme - og sceneskift, så var det ikke noe døtid mellom oppstredene. Hvordan det er mulig, vet jeg ikke, men det var visst slik det var. Hun synger dessuten live, og det syntes jeg er det aller viktigste. Hvis ikke kunne man jo bare ha sittet hjemme, spilt The Fame på full guffe mens man stirret på en lampeskjerm. For hun har visst på seg en lampeskjerm. Hva annet kunne man forvente?

Dessuten tar hun seg tid til å snakke med publikum, og roste til og med anntrekkene til de på første rad! Hun hadde også oppfordret ungdommen til å tørre å være seg selv og hun ga publikum følelsen av at hun virkelig elsket Oslo.

Jeg regner med at jeg kan bekrefte alt dette i kveld. For nei, selv om det kanskje høres sånn ut så har jeg ikke vært på konserten ennå. Jeg bare gleder meg.

I dag skal vi har fårikål til middag. Jeg tenkte å bruke restene som kjole i kveld, så kan jeg bli den norske Lady Gaga.

xoxo Synne, må øve til engelsken nå:)

lørdag 16. oktober 2010

Den jeg engang var

For ei heidundranes helg det skal bli! I daaag skal jeg til byen og møte noen folk og rett etterpå* skal jeg på Lady Gaga - konsert. Det skal bli så gøy.

Jeg kom forresten på et annet yrke som burde ha vært med i lista mi; korrespondent. Nok om det.

Her om dagen leste jeg gjennom mange av de gamle blogginnleggene mine. Ikke alle 284, ja faktisk, men noen. Da tenkte jeg at jeg hadde skrevet mye rart på mange rare måter og mange rare ting, og selv om jeg kanskje rødma litt, så er jeg ikke flau over det. Noe av det aller verste jeg vet er nemlig når folk snakker stygt om ting de engang har gjort eller laget. For tenkt om det sitter en person eller to og hører på som virkelig, virkelig, virkelig elsket de blogginnleggene også snakker du om hvor dårlige de var. Det blir nesten som å fortelle en person at han/hun jammen meg er dum som liker det som er så dårlig. Sånn tenker i alle fall jeg. Så selv om jeg har blogget mye flaut oppgjennom årene (ja, føler jeg kan bruke det uttrykket nå), så syntes jeg ikke at det er dårlig og jeg ønsker ikke at jeg ikke hadde blogget det. For det var jo den personen jeg pleide å være eller fortsatt er som har skrevet det. Og jeg liker jo megselv. Herregud, jeg kan da vel ikke disse meg selv?

Nei dere, det var et litt patetisk forsøk på å være dyp og meningsfull. Men jeg publiserer det for det, det er jeg den jeg er.

xoxo Synne, støl:)

*innimellom blir det lekser, soving mer lekser og mer soving. Har nemlig enegelskpresentasjon på mandag om dronning Victorias påvirkning på den britiske historien, men har en hemmelig plan og å snakke om Lady GaGa i stede for. Hun er jo dronning hun og.

onsdag 13. oktober 2010

Knut-Guttorm og Jørgen-Finn

Åh, jeg blir så gal av alle disse hvis-100000-joiner-skal-knut-guttorm-og-jørgen-finn-stupe-kråke-rundt-sognsvann-gruppene. Først var det turbangruppene, ppPppP (ellerno') og "I hate it when...", så kom de fordømte høstklemmene, etterfulgt av The Yes-No game, jeeze, og nå; dette. Jeg må innrømme at jeg digga den aller første sånne gruppa: Rebekka Sanna tar 1 push-up per person som joiner, men nå er det ikke gøy lenger. Ikke. Gøy. Slutt. Nå. Det er så mange Facebook-trender som starter. Og de er alle like geniale i begynnelsen (bortsett ifra høstklemmene. Jeg hadde faktisk blitt lei meg om jeg hadde fått en, for hvis noen må bruke Facebook for å vise meg, og ikke minst andre, hvor glaaade de var i meg, da hadde jeg blitt deprimert). Jeg mener, I hate it when I walk outside, realise I'm a Fish, and die - hysterisk! Men det er ikke gøy når jeg få invitasjoner til å like eller bli medlem av: Jostein Frasegubbehei spiller paintball i underbuksa hvis 4000 jenter joiner. Det er gøy én gang. Og én gang til. Og én gang til. Og det er det.

Akk, all denne frustrasjonen jeg har for altmuligrart er både en velsignelse og en forbannelse. Det er jo min irritasjon over hverdagslige ting, i alle fall jeg mener, blir de beste blogginnleggene, men det er ikke greit å være så oppmerksom. Jeg er bare for smart for mitt eget og andres beste. For smart.

I morgen er det bilrebusplanlegginsmøte. Vi skal spise krydderkake som kosta 50 kroner som du blir bitt hvis du rører før torsdag klokka 7. På søndag er det GaGa ohlalaa, romance hahahaa, og det blir VILT. VILT sier jeg.

xoxo Synne, burde "melde meg ut" av fæjs:)    

tirsdag 12. oktober 2010

Hva skal du bli når du blir stor?

Heihei! Nå har det vært litt av ei uke dere. Matteprøve i dag og geografi i går, og har fått tilbake masse og er fornøydfornøydfornøyd. Selvfølgelig er det vanskelig, men hvis man bare leser og følger med i timene så er det ikke så mye verre enn på ungdomsskolen. Bortsett fra i matte da. Matte er hat.

Jeg har fått er skikkelig yrkesrush i det siste. Jeg har bare så innmarri lyst til å jobbe med så mye, og akkurat nå aner jeg ikke hva jeg skal bli. Ikke at jeg trenger å bestemme noe akkurat nå, jeg bare kjenner at det er så mye jeg vil jobbe med! Jeg hadde en liste en gang, hvor jeg skrev opp alt jeg kunne tenke meg å bli, men den finner jeg ikke igjen. Jeg husker dog at noe av det aller første jeg skrev ned var "stylist, designer, motejournalist, ect". Nå har jeg ikke lyst til å jobbe med klær og moter i det hele tatt. Jeg vil mer og nå lengre. Jeg elsker klær, men kun som hobby. Dessuten føler jeg at "alle" vil bli noe innen denne industrien, og det siste jeg vil er jo å bli mainstream.

Lenger ned på lista sto ting som å jobbe i WWF eller andre snillorganisasjoner, og dette er selvfølgelig noe jeg ennå vil, men nå vil jeg at det skal inkludere politikk. Så nå må det bli FN. Jeg hadde også lenge en drøm om å jobbe med psykisk utviklingshemmede, men dette tror jeg er noe jeg kun vil gjøre i en kort periode, for å lære og oppleve, og ikke gjøre "karriere" av. Dyr, har jeg selvfølgelig også en stor lidenskap for, og vetrinær hadde nok vært koselig, men jeg hadde nok gjort en elendig jobb. Hadde blitt Koseklinikken det, hvor jeg klappet alle dyrene og sa "det går nok bra skal du se". En annen lidenskap er film. Og det virker moro, men da vil jeg bli produsent. En ordner. En fikser.

Politikk er selvfølgelig alltid noe jeg har hatt lyst til å drive med, og det gjelder fortsatt. Men det er nok mye jobb. Drømmen min er ikke å gjøre lite for mye penger, men innen politikk ønsker jeg å forandre ting. Det er jo der lidenskapen min ligger, og politikk er veldig treigt. Det er ikke bare å si at nei, det skal ikke være noe oljeboring i Lofoten. Det skal litt mer til. Jeg tror jeg er for utålmodig til å bli politiker, men statsvitenskap er gøy (JA, jeg sa faktisk det).

Topp fem aktuelle yrker akkurat nå, men som godt kan være noe annet i morgen, er:

Politi: Ja, faktisk. Syntes det virker som en morsom jobb, bare jeg ikke blir papirpoliti som fyller ut skjemaer. Det må skje litt og. Jeg hater å bryte regler, så jammen meg tror jeg politi er noe for meg.
Flyvertinne: Åh, det virker gøy det! Kaffe, te? Kaffe, te? Spypose? Pute? Tenk å dra fra sted til sted og bare være flyvertinne. Nødutgangene er bak, foran og over vingene. Ellers så har jeg generelt også lyst til å jobbe på selve flyplassen. Jeg elsker flyplasser, kunne gjerne bodd der jeg. Det er så hyggelig å se mennesker som skal steder og gleder seg, at det kiler i magen og at man føler seg viktig når man går på rullebåndene. Jeg elsker flyplasser.
Kaospilot: Eller eventkoordinator. Eller ordner. Eller fikser. Det virker også kjempegøy. Å gå rundt med svarte gensere og kommandere og sjefe med walkie-talkie på øret. Du må dit og du må dit. Kaospiloter trengs mange steder, og da hadde det jo vært ideelt å jobbe på et sted som driver med noe jeg brenner for. Som på OFW eller LiveAid.
Forelegger: Herregud, vet ikke hvordan jeg skriver det en gang jeg. Jo, men det virker gøy. Et litt bortgjemt yrke syntes jeg, som virker veldig moro. Jeg er jo generelt glad i å lese, og det virker gøy å bestemme hva som skal gis ut. En ordner. En fikser.
Locationfinder: Eller caster. Hun som finner steder å filme filmer eller tv-serier eller hun som finner skuespillerene. Jeg har allerede funnet det perfekte huset til en mord, her på Østensjø, men jeg sier ikke hvor det er. Det skal blir min wowidé, hvis jeg bestemmer meg for at det er dette jeg skal blir. Virker rågøy.

Egentlig syntes jeg det er en eneste stor fjortisklisjé å snakke om så store ting. Om verden vi lever i. Om miljøet og hva vi har tenkt å gjøre med dette. Egentlig syntes jeg også det er en stor fjortisklisjé å vite alt. Å ha en mening om alt. Å allerede ha tenkt på alt. Og i dette innlegger gjorde jeg vel egentlig begge deler? Nuvel, jeg er nå engang fjortis. Eller, i den minste tenåring.

Og jeg som i alle fall ikke skulle være mainstream.

xoxo Synne, store drømmer:)

søndag 10. oktober 2010

Nei dere...

For...en...kjedelig...dag. Rydding og lekser. Rydding og lekser. Rydding og lekser. Og selv om jeg syntes jeg har rydda og lest i hele dag, så har jeg bare lest gjennom geo. kapittelet èn gang, og har bare rydda litt i gangen og på rommet. Ingen fremgang.

Nuvel, i går så jeg på SNL. Det er gøy (går på Viasat 4). Spesielt i går, da hadde de fått med seg både Blake Lively og Rihanna. Det måtte jo bli moro:

Rihanna ft. Shy Ronnie
Elendig grafikk, men i det minste hele videoen og sangen. Laget av Lonely Island, som visstnok også har laget mye annet moro. Som alt annet finnes det kun tastetrykk unna på YouTube.

Nei dere, halv åtte. Nå må jeg lese mer, gjøre oppgavene, gjøre mattelekse, gjøre engelsklekse og fikse kalkulatoren min. Skal bli moro.

xoxo Synne, lei:(

lørdag 9. oktober 2010

Ussel Brussel

Neida, var ikke usselt. Det rimte bare:)

Hei! Nå er jeg hjemme igjen fra Brussel. Det har vært fem fine dager helt uten pc (og derfor også helt uten blogging og Facebook. Jeg logget på i stad selvfølgelig, og hadde kun 4 notifications. Så dere vet, fem dager og 4 notifications = jeg er ikke verdt noe). Det har gått slag i slag i slag så jeg har ikke orket å blogge, men nok unnskyldniger dere. Her er sånn jeg hadde det:

Føler meg: Sliten og trøtt. Sto opp klokka fem i dag og har gått hele tiden, alle dagene. Så ja, jeg er litt utmattet. Har jet-lag, selv om det ikke er tidsforskjell.

Nå skal jeg: Lese blogger og se på tv-opptak. Og lese til geoprøve, hvis jeg gidder.

Beste med turen: Ehm, vet ikke helt. Været? Det var ikke Syden-varmt, men det var vår-varmt. Deilig. Også var det jo veldig koselig der da.

Verste med turen: At jeg ble så innmarri sliten. Vet ikke helt hvorfor, for vi går alltid mye på ferier, men denne turen ble jeg spesielt sliten. Kan det skyldes mine nye sko?
Beste med å være hjemme: I.N.T.E.R.N.E.T.T.

Lei av: Humhumhum, fransk tv? Eller kanskje maskinprodusert mat eller hva jeg skal kalle det. Det var godt med en skikkelig brødskive da jeg kom hjem. Med litt sjel, lizom.

Beste souvernir: Kokkedachsen. No doubt om det.

Neste utenlandstur: Vettkke. Har ingen planer.

Kuleste severdighet å se: Næh, det var vel egentlig ingen severdigheter. Vi så Manneken Pis, men han var kjedelig. Jeg svarer River Island - og Dries Van Noten - butikkene:)
Har savna: Norsk tv.

Nye uttrykk: Merci. Eller det er jo ikke nytt, men jeg brukte det veldig mye hele tiden til veldig mange.

Beste kjøp: Eeeehm. De semskede brune wedgesa og en herlig ny bok "The One Hundred: A Guide to the Pieces Every Stylish Woman Must Own" av Nina Garcia.

Ny smak: Brie? Har jo smakt det før, men jeg spiste det masse i Belgia. De har nemlig en fast food-kjede som heter EXKI med slagordet natrual fresh and ready, og det blir jo ikke mye bedre enn det? Der var det masse digg organisk mat og en helt fantastisk sjokolademousse (ou? eller bare o eller bare u?). Også istebrus da. De hadde istebrus. DE HADDE ISTEBRUS!

Har lært: Litt mer fransk og at hæææler kan være både veldig komfortable og veldig ubehagelige.

Har glemt: De franske tallene. Herregud, det gikk helt i stå for meg da vi forhandlet om prisen med en taximann. Vi ville betale mellom 80 og 100, og da sa jeg quarante-vingt i den tro om at jeg sa quatre-vingt (80).Quarante-vingt derimot betyr jo femti-tjue så han trodde vel vi var økonomisk gale. Ja, det er litt vanskelig å skjønne hvis man ikke er inne i det franske tallsystemet. Hvilket jeg tydeligvis ikke er.

Har fått: Skooo og jakkeee og bøkeeer og buuukse. *Glad*.

Har mistet: Money, money, money...:)
 
Vi bodde i Brussel (hovedstaden), men var på dagstur til både Antwerpen (den pulserende shoppingbyen) og Brugge (den koselige gammeldagse byen med hester i gatene og mange turister). Jeg trodde at Brussel kom til å minne om Paris, men der tok jeg jammen meg feil. Brussel lignet veldig mye på Amsterdam. Det er vel derfor de kalles BeNeLux-landene og ikke BeFraLux-landene? Høhøhø. De er nesten identiske byer, med mange like butikker og (ISTEBRUS!) atmosfære. Og været da. Dette været. Også noe annet rart før jeg må avslutte. I Brussel snakker de fransk, men i Antwerpen og Brugge er det nederlansk som gjelder. Noen snakker også tysk. Flamsk og belgisk finnes også der. Jeg tror jeg aldri kunne utvikler et nasjonalfølelse i/til et land som ikke engang har et spåk som samler dem. 
 
Det var dagens meninger.
 
Hadet!
xoxo Synne, hjemme igjen:)

søndag 3. oktober 2010

Bonjour Belgique!

Oioioi dere, om nøyaktig et døgn og fem minutter lander jeg i Belgia. Jeg gleder meg som en liten unge! Da blir det belgiske vaffler og belgisk sjokolade. Det blir Luxemburg med fine slott og vindu-shopping hos lukseriøse buikker. Det blir å bruke opp feriebudsjettet og enda litt til på britiske moteblader og River Island. Det blir motemuseèt i Antwerpen. Det blir Pringles Sourcream and Onion og EU-parliamentet. Det blir hææærlig!

Noe av det jeg gleder meg aller mest til, er dagsturen(e?) til Antwerpen. Der har de et eget motemuseum, fordi ikke mindre enn tre internasjonale designere kommer fra lille Beligia; Dries Van Noten, Martin Margiela og Ann Demeulemeester. De har sikkert alle flagship butikker der - jeg gleder meg! Alle designerene har jeg selvfølgelig lært om gjennom mitt moteoppslagsverk "50 fashion designers you should know" (se innlegg om Edinburg). Det mest interessante jeg leste der var at Martin Margiela har en fortid (og forsåvidt en nåtid) som ev svært mystisk designer. Han svarer kun på intervjuer noen få ganger, og da kun gjennom krypterte faxmeldinger. Det finnes svært få bilder av ham, og han viser seg aldri på moteshowene sine. Han merker ikke plaggene sine med MMM (Maison Martin Margiela), den eneste lappen er vaskelappen med fire sømstreker, og det er nettopp disse som har blitt kjennetegnet på at plagget ditt er ekte vare. Han sender gjerne ut modellene sine anonyme enten ved at de har en nylonstrømpe over hodet eller parykker som dekker ansiktet. Hvis noen skulle være så heldige å slippe inn i designstudioet hans, vil de møte på mennesker ikledd identiske hvite frakker. Om det å holde seg så anonym hele tiden var Margielas paradoksiale plan for å bli kjent, er uvisst.

Vi skal fly med bare én koffert på deling som kun kan veie 20 kg, så nå må jeg pakke lite og lett. Vanligvis veier kofferten min over 20 kg alene, og det på turen til feriemålet. Gjett om det blir heftig overvekt på vei hjem. Heldigvis kan håndbagasjen vanligvis veie 10 kg, så det er der man legger bladene og skoene som ikke bare er det tyngste, men selvfølgelig også det desidert viktigste.

Neinei dere, nå må jeg hive meg rundt og lade iPoden og pakke, slenger med det kuleste fra River Island, slik at dere får noe deilig å hvile øynene på.

 Åh, er de ikke kule? Gule hikerboots med kilhæl. De ser ut som fjellsko, men det er jo ikke det. Jeg falt for det snåle.

Greit. Blogspot er dum. Vil ikke laste opp mer. Juju - that's all folks!

xoxo Synne, klar for ferie!:)

fredag 1. oktober 2010

Urban ordbok

Ja, jeg er på Facebook, men noen ganger føler jeg meg helt lost der. Folk skriver alle disse uttrykkene, og jeg skjønner overhodet ingenting. Hva betyr alle disse tilfeldig sammensatte bokstavene? Er det koder? Er det forkortelser? Eller er det nettopp bare, tilfeldig? Så da sitter jeg der. Jeg kan jo ikke spørre noen om dette, for alle vet jo hva lol jk betyr liksom. Det er da min høyre hånd rykker inn. Dette er den venninnen som er oppdatert på alt - hele tiden! Her er min dirty little secret:

urbandictionary.com
Ah - helligdom! Her forklares alt! Hva enn du skulle lure på! Hva i alle dager betyr roflmao? Hva er tgiaf? Og ikke minst, hva i alle daaager betyr lol?


Man kan selvfølgelig også slå opp andre ord enn forkortelser og. Hva som helst av slang, eller kanskje ikke slang og? Nye ord eller uttrykk, hvor du forstår selve ordet, men ikke aner hva de utgjør som som helhet.  Du kan også slå opp vanlige ord og lese morsomme og rare definisjoner. Himmel for oss ordnerder.

Så det var dagens da dere. Ha en fin høstferie - det skal jeg!

xoxo Synne (haha!), trøtt:)