Linsedramaet - Del II

Ok folkens, så jeg var helt klar for en avgjørende linsetime på tirsdag ikke sant. Skulle til og med dra tidlig fra skolen for å rekke den og greier og greier. Så, rundt klokken 11, får jeg en melding fra Brilleland som forteller meg at "din time hos oss er dessverre avlyst på grunn av sykdom". Hva er det for noe? Kan de ikke da skaffe en vikar eller noe? Fra en annen Brilleland? Merker at bondingen mellom meg og de ansatte på Brilleland ikke gå så bra nå, og at stemningen er heller anstrengt. Fortsettelse følger. Vil jeg måtte finne en ny optiker? Kommer jeg til å bli bestis med Brilleland - betjeningen? Eller vil jeg aldri få en linse på mitt øye?

Og dere må ikke tro at gårsdagen spenning slutter her. Neida! Tidligere på dagen, mens jeg og en venninne ventet på bussen, så passerte en skikkelse jeg dro kjensel på ved siden av oss. Men hun var forsvunnet rundt neste sving allerede før det hadde gått opp for meg at jeg hadde sett henne før, så jeg glemte det hele raskt. Men ikke for raskt, for rundt ett minutt senere kom hun bort til oss og begynte å stille en hel masse spørsmål om Flexus - kortet sitt. Og jeg kan jo ingenting om Flexus - kort. Strever nok bare med å huske å validere mitt eget jeg. Uansett, vi svarte så godt vi kunne og diskuterte frem og tilbake på om hun kunne bruke Flexusen til Lillestrøm, men hun visste jo ikke om kortet fungerte i Akershus og det gjorde jo ikke vi heller. Det hele endte med at hun gikk for å spørre på Narvesen, og vi var nok dessverre til liten hjelp.

Nuvel, etter at denne overraskende lave kvinnen hadde forlatt oss, kommenterer Mira at hun virket søt og hyggelig og jeg, fortsatt litt starstruck, spør henne om hun vet hvem denne dama var. Uvissheten i Miras øyne røpte lite diskré at dette visste hun ikke. Gjør du? Ok, tre hint: Skal vi danse?, blogger, har et NM - gull fra 2007.

Og dere må ikke tro at gårsdagens spenning slutter her. Neida! Da jeg skulle ta gårsdagens middag ut av ovnen, brant jeg med kraftig (i min målestokk) på høyre overarm og nå har jeg et arr på størrelse med en sikkerhetsnål der. Det ser...litt tøft ut. Som om jeg har vært uten en vinternatt før liksom. Det får meg til å utstråle en viss mystikk og du vet ikke lenger helt hvor du har meg fordi du ikke vet hva jeg har vært igjennom. Ok, du vet jo det nå - det var jo lasagnen. Men jeg vil aldri bli den samme igjen. Heretter vil jeg kun adlyde navne Scararm. Herregud, livet mitt burde vært en film.

Jaja, det var gårsdagen. Dagen i dag var vel ikke så spesiell, men ærlig talt, hvem visste vel at Rachel Nordtømme hang på Helsfyr?

xoxo Synne, litt stiv i nakken:)