søndag 3. juli 2011

Kræft i hænnane

Jaja dere. Da har jeg tilbragt en hel uke på Nordtangen som en del av Nordtangensommer 2011. Det har vært spennennde, morsomt, utfordrene og til tider smertefullt. For det er faktisk særdeles mange mygg på lavre platå av Nordtangens leirområde. Så om dere skulle ønske en helg/langhelg/måned i det fri anbefales ikke lavre platå av Nordtangens leirområde. I alle fall ikke i myggsesongen. Men ellers så er det veldig fint der.

Dere lurer kanskje på hva man gjør på speiderleir i en hel uke? Vel, det gjør i grunn jeg også. Da jeg kom hjem i går og liksom skulle fortelle om den sista uka, visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, for...hva gjorde jeg egentlig? Dagene har liksom gått litt i ett, men på en bra måte. Det føles ut som om jeg har vært borte i en måned, men på en bra måte. Ok, men jeg har i alle fall lært makrame, jeg har vasket håret med Gliss i Jarenvannet, jeg har sunget sang nummer 333 i Speidersangboka ca 874 ganger, jeg har fått en kjøttkake (les: kleggbitt) på baksiden av høyre lår, jeg har vært på shopping på Smietorget, jeg har padlet i kano i en altfor liten redningsvest, jeg har bært ei lita jente på ryggen opp det som virkelig må være Norges bratteste vei, jeg har vært dommer i en volleyballturnering uten egentlig å kunne noenting om volleyball, jeg har kledd på meg på 30 sekunder, jeg har gått nattevakt og vært viktig i en gul neonvest fra Toyota, jeg har gått tur i en brennesleskog og dermed vokst som person, jeg har spist brownies laget på bål, jeg har tent bål i regnet (nesten), jeg har brukt utedo en hel uke og setter derfor enorm pris på et ordentlig bad, jeg har trøstet triste jenter og følt meg stor og flink, jeg har brukt et pulverapparat på brennende olje, jeg har vært postmannskap på førstehjelpsrundløype og sett flinke speidere vise hva de kan, jeg har vært på nattverdsgudtjeneste og ikke minst har jeg ikke hatt et vondt eller trist øyeblikk på en hel uke og bare kost meg enten fordi jeg har ledd eller fått vist hva jeg kan eller hatt det hyggelig eller driti meg ut eller fordi jeg har ledd.

Og det er det speideren handler om.

Så det var derfor naturligvis merkelig å komme hjem etter å ha levd en uke i det som på en måte kan betegnes som et helt annet univers. Der har jeg oppført meg annerledes, hatt andre typer ansvar, andre regler har gjeldt og andre ting har vært viktige for meg i motsetning til de sedvanlige prioriteringene og bekjymringene mine. Så da jeg kom av toget på Grefsen rundt halv seks i går kveld følte jeg meg litt rar. Jeg lider nok mest sannsynlig av PSLSS, post speiderleir stressyndrom. Litt som den reklamen hvor man ser en mann som kommer ut etter å ha sitte lenge i fengsel. Jeg sier ikke at speideren er som et fengsel, men at verden her "ute" går så fort. Og jeg savner litt at andre ting var viktige for meg på Nordtangen. Dette er altså symptomene på PSLSS. Og jeg liker det ikke helt, men det var helt klart verdt det og nå gleder jeg meg til neste sommer.

Nå skal jeg se på litt hjernedød TV3-film, mens jeg gomler restene av godteriet fra leiren og samler krefter til å være normal igjen neste uke.

xoxo Synne, hjemme igjen:)

1 kommentar:

  1. Eksepsjonelt fint innlegg. :) (Sorry at jeg ikke har lest det før.)

    SvarSlett