Linsedramaet del V

Ja, alle sammen. Regner med dere sitrer av spenning etter å ha lest overskriften? Vel, nå har det seg slik at jeg omsider forlot Brilleland til fordel for Specsavers på Manglerud. Og jeg må si, for en forbedring det har vært! Super service; jeg får kjapt nye linsetimer. Nå var jeg der på onsdag for en uke siden for å ta synstest, viser seg at jeg har fått enda litt dårligere syn, og på mandag for å øve på å ta av å på linser. Å ta dem på gikk greit, det var bare å få til teknikken. Å få dem av derimot, nja, ikke like greit. Jeg prøvde i kanskje 20 minutter å liksom pille ut den pittelille linsa av øyet mitt, men hver gang den var på vei til å slippe, så bare smatt den på plass igjen. Så da måtte den hyggelige linsemannen (ikke i nærheten like stor og ubehagelig som klumsemannen på Brilleland) ta den ut for meg. Ganske surrealistisk egentlig. Å ligge i en utrolig gyselig grønn skinnstol i et trangt gult rom mens en eller annen ukjent mann driver og pirker på øyeeplet mitt mens jeg har hodet bakover og ser ned i gulvet og IKKE BLUNKER. For all del. Jeg må ikke blunke.

Vet dere en rar følelse? Å ha linse på det ene øyet, men ikke på det andre. Verden blir liksom litt skjeiv.

Så, ny time i morgen for å prøve å ta linsa ut igjen også. Det er et herk. Men jeg må bare lære meg det, for innen Dubai (i vinterferien) må jeg bruke linser. Hvis ikke får jeg ikke brukt de nye Prada-solbrillene. De funker dårlig under vanlige briller, tro meg - jeg har prøvd. 

Er de ikke herlige? Jo, det er de. Og de er mine. Jeg har dem på nesten hele tiden hjemme. Er klar over at det er ganske sært, men de har liksom grodd fast. De er rålekre.

xoxo Synne, hei seng!:)

Sko. Kort sagt.

Vet dere, hvis jeg en gang fikk den usansylige gaven å kunne velge meg en skokolleksjon gratis, så er det ingen tvil om hvilken det hadde blitt. Skoene fra Nicholas Kirkwood for Rodarte har jeg ikke glemt siden jeg så dem første gang. Jeg vet ikke helt hvor mange kolleksjoner han har laget for Rodarte, og jeg vet heller ikke hvilken av dem jeg hadde valgt, men jeg elsker barokkskokolleksjonen, spesielt de blå som er øverst. Her er et lite knippe av himmel på jord (se dem gjerne mens du spiller av "Moonriver" for virkelig å fange følelsen):

Det var på Sarah Jessica Parker jeg først så dem og da var det på en måte gjort.

Vet dere, jeg trodde jeg hadde fått meg en ny favorittserie å følge med på her om dagen. Jah, "Angels in America" het den, og jeg var frelst allerede etter én episode. Lykkelige uvitende om hva jeg skulle komme til å oppdage, internetmoviedatabaset jeg den og fant ut til min uendelig store skuffelse at det bare var en miniserie. Seks episoder er det bare. Bare seks stykker. Det er litt vanskelig å si hva serien handler om, for selv etter å ha sett alt, så er jeg fortsatt ganske forvirret. På overflaten var det i alle fall en serie om aidskrisen i New York på åttitallet og hvordan de åtte menneskene vi møter i serien har en tilknytning til hverandre enten de er klar over det eller ikke. De har alle sine indre demone å bekjempe og blir i kampen mot dem møtt av engler, derav tittelen, i skikkelisen til en av de andre sju. Dessuten er den proppet av kvalitetsskuespillere som Meryl Streep, Al Pacino, Emma Thompson, Mary-Louise Parker ("Weeds"), Justin Kirk (også fra "Weeds") og Jeffrey Wright som jeg forøverig aldri før har sett i noe, men som var utrolig flink. Her er det utelukkende terningskast seks - prestasjoner, synes jeg. Kanskje derfor ikke så rart at serien mottok hele 11 Emmy-priser i sin tid. Anbefales. Kanskje den tredje beste serien noensinne. Og det sier sitt.

Så er det tid for dagens kloke ord, fra en Nemi-stripe, bien sûr.

God dømmekraft kommer fra erfaring. Erfaring kommer fra dårlig dømmekraft.

xoxo Synne, skofrelst:)

The Lonely Island

Vet dere hva som er moro? The Lonely Island er dødsmoro. Dere husker kanskje at jeg tidligere har skrevet om Shy Ronnie? Vel, de har mer å by på. Dere har kanskje hørt "I just had sex", hvor de har fått med seg Akon og "Jack Sparrow" med Michael Bolton? De lå henholdvis 7 og 19 uker på VG-lista. Sikker mange som trodde at det var seriøst, meg selv inkludert før jeg puslet bitene sammen. Nye Lonely Island - favoritter er i alle fall "Motherlover" med Justin Timberlake, og den kanskje enda bedre oppfølgeren "3-Way (The Golden Rule)" hvor de i tillegg har med Lady Gaga. Og da måtte det jo bare bli bra. Det er kanskje litt drøyt, men alt er jo bare en eneste stor parodi. Jeg liker hvordan The Lonely Island greier å imitere artistene som stiller opp i videoparodiene sine uten å latterliggjøre dem. Ta for eksempel videoene med Justin Timberlake, de gjør jo narr av 90-tallet og delvis Nsync og forsåvidt også den litt harry stilen til Lady Gaga, men det er liksom ikke slemt. Det er bare dødsmoro. Lurer på hvordan de kommer på disse tingene. Kanskje de har en stor bolle med masse ord også bare lager de en sang som har alle de ordene de trekker med?

Nei dere, nå er det snart jul. På tide å høre på litt julemusikk i stede for. For i morgen skal vi ut i skogen og hogge juletre. Neida. Vi skal opp på loftet og hente fjorårets. Slapp av, det er i plast.

xoxo Synne, skal spise litt is fordi det passer så bra nå:)

Juleferie

Nå er det JUL! Det betyr julemarsipan til jeg spyr, halvbrente pepperkaker med gammel melis, å stå opp klokka 3 hver dag selv du i julemålestokk har ganske mye å gjøre og ikke minst masse gaver. Jeg elsker å få ting! Fortalte jeg forresten noen gang at jeg fikk

i bursdagsgave? Jeg ser ut som Audrey Hepburn. Også passer det kjempefint til bunad, og det er jo midt i blinken for det er utrolig mange stygge bunad-solbrillekombinasjoner der ute. Jeg synes i alle fall ikke at Shutter Shades til ta for eksempel telemarksbunaden er noe særlig fint. Ikke at Shutter Shades egentlig noensinne er fint. Hvertfall ikke når man har disse Prada Baroque - brillene å sammenligne med. Høh.

Nå skal jeg spise pasta og pesto, drikke Tørst (ah!) og se Frustrerte Fruer. Lurer på hvorfor TV2 velger å begynne den nye sesongen nå, og ikke vente til over jul. Vel, sammen med Stonehenge og Mayaindianerenes kalender forblir nok det et av verdens mange mysterier.

xoxo Synne, glad:)

Brodder

Vet dere hva som er en morsom lyd? Brodder mot steingulvet på Helsfyr t-bane. Helt ubeskrivelig, har aldri hørt noe lignende. Høres litt ut som et romvesen som snakker, kanskje? Eller en frosk som kvekker...på speed. Jeg tror nok ikke det er helt bra å gå med brodder inne. Det er en tap-tapsituasjon for både broddene og gulvet.

Jeg liker ikke at det er glatt. I dag brukte jeg to minutter på å gå 20 meter ned til banen fordi det var så innmarri glatt. Og på vei hjem gikk det en liten armé av ettermiddagstrøtte businessfolk bak meg som gikk akkurat der jeg gikk fordi de ikke selv orket å tenke gjennom hvert skritt de tok. Og jeg skjønner dem i grunn godt.

xoxo Synne, lei av snøen:)

Her kommer vintern

Snø. Jeg er egentlig ikke så veldig glad i snø jeg. Hadde ikke hatt noe imot en grå jul hvis det betyr at jeg kunne ha gått med høstsko hele vinteren og ikke gått hjemmefra 10 min tidligere enn vanlig fordi hele veien til banen er en nedoverbakke og jeg må så og si gå baklengs for ikke å falle. Ikke at jeg egentlig tror det hjelper så mye å baklengs. Snø er kaldt og vått. Men noe skal snøen ha. Den skaper en viss ro. Alt blir litt mer harmonisk og alle blir litt roligere til sinns. Nei. Det er ikke helt sant. De som allerede er sent ute og må skrape fram bilen er ikke roligere til sinns. Og de som glemte å lukke kjøkkenvinduet før de la seg og som derfor våkner til et snødekket frokostbord er ikke lettere til sinns. Sånn, der ser dere. Snø er bare kjipt. Spesielt når man ikke har vintersko.

Vet dere hvem som har fått med seg at det er snø? Facebook. Kanskje 70 % av alle statusoppdateringer klager på alle statusoppdateringer om at det er snø. Mens kanskje 10 % kommenterer faktisk det faktum at nå er det snø. Og at den har lagt seg.

Lady Gagas "Marry the Night" har allerede over 10 millioner visninger på YouTube etter at videoen ble sluppet 1. desmeber. Det er bare fem dager siden det. Jeg spådde dette vet dere. Jeg. Bare se her.

Nå må jeg lese litt nynorsk. Jeg burde ha gjort det før, men jeg dro på IKEA i stede for. Jeg elsker IKEA. De har en usedvanlig god sitronbrus. Den er faaarlig.

xoxo Synne, dedd i desa:)

StereoSynne

Vet dere, jeg er egentlig ingen typisk Synne. Jeg synes det virker som om flesteparten av de som heter Synne, de er pene jenter med langt hår som snakker en fin dialekt. Gjerne noe fra vestlandet, kanskje, men det kan også være noe sørlandsk. Ja, det finnes mange Synner i Oslo også, men den typiske Synnen, erkeSynne, hun kommer ikke fra Oslo. StereoSynne kommer fra ei lita avsidesliggende bygd, hun er populær og veldig sporty. Også er hun lidenskapelig opptatt av noe også har hun fint hår. Ja, det er sånn jeg føler Synnen er. Jeg har mange eksempler. Synne som var med i Farmen 2011 for eksempel - passer perfekt inn i profilen. Også rollefiguren Synne i VGTv - serien "Sammen". Jeg har hele ermet fullt av eksempler.

Jeg burde ha ryddet rommet mitt i dag. Norsk Brannetellerannet kommer i morgen, og de trenger, på en måte, vel, plass på gulvet mitt til å sjekke røykvarsleren. Herregud, jeg hater å rydde. Har ikke gjorte noe nyttig i ettermiddag jeg. Glemte til og med Nissene over Skog og Hei som jeg liksom skulle være flink og følge med på. Og nå er det over. Der er forresten unntaksSynnenen som bekrefter Synne-regelen. Hun Synnen passer jo ikke så bra inn i profilen.

Nå må jeg bestemme meg for hvilke fag jeg skal ha neste år. For. Et. Stress

xoxo Synne, sliten:)

Farlig farvann

Fikk til min store glede Nemi-bok nummer 7, Farlig Farvann, i bursdagsgave fra Agnes. Nemi er så bra alstå! Hadde det ikke vært for åndsverksloven og klokka så hadde jeg skrevet av alle tegneseriene her jeg altså. Det er så mye klokt og morsomt.

- Begrensninger er ikke bra. De bare kveler alt mulig. Før man vet ordet av det lever man små liv der det meste som får en til å føle seg levende ikke er lov. "Moderation kills the spirit" sa Jenny Holtzer. Jeg elsker det setningen! Jeg vil tatovere den på rompa!
- Men den setningen: Det at den er så kortfattet er det som gjør den så fin. Setningen er så begrenset som mulig - og derfor er den i seg selv en selvmotsigelse.

Fra Farlig Farvann side 142 av Lise Myhre (ja, har allerede lest 142 sider)

Er ikke det godt sagt? I tegneseriestripa så svarer Cyan det som står i liten skrift. Det ødelegger jo på en måte der fine Nemi sa, men det er fortsatr veldig godt sagt. Det er litt rart at Nemi for mange er så bra, for det er svært få mannesker som kan identifisere seg med henne tror jeg. Allikevel så har hun ikke noen heltestatus for folk flest selv om hun er så veldig annerledes. Det er vel fordi hun også har mange feil som kommer så godt til syne. Det er kult.

Nå må jeg gjøre litt lekser. Sykdom og vill festing (les: familiebursdag) denne helga har satt en stopper for at jeg kunne ha gjort det før halv 11 søndag kveld.

Jeg lærer aldri.

xoxo Synne, litt tufs:)

10 000

Hvor mange ganger kan egentlig sånne spørrefolk med en eller annen undersøkelse om mitt nærmiljø eller hvilke vaskeprodukter jeg bruker når jeg vasker kjøkkenet ringe? For jeg har et nummer som har ringt meg sju ganger den siste uka, og jeg har ignorert dem hver gang. Er ikke det litt drøyt? Å ringe så ofte altså? Hvor opptatt er de av min mening egentlig? Jeg er da vel ikke så spesiell? Og ja, jeg vet at det ikke er Lotto eller V75 som ringer. For det første fordi jeg er under 18 og for det andre så har jeg sjekket. Ja. Jeg har sjekket. Jeg har ikke vunnet masse penger i et lotteri jeg ikke har deltatt i. Og ennå godt er det. Penger er fint det, men hva gjør man hvis man vinner 10 000 og ikke har spillt? Leverer man dem...tilbake? For det kan jo hende de var ment til noen andre. Eller kanskje de ikke var det. Kanskje det bare var en hyggelig julegave. Det var nok ikke det. Vet dere hva jeg ønsker meg i julegave? Nei, ikke jeg heller.

Jeg er syk i dag, og dette var et innlegg jeg har forhåndsskrevet. Dermed gikk jeg glipp av mattetentamen (ikke fordi dette er forhåndsskrevet, men fordi jeg er syk). Litt halvkjipt, for jeg har jo nemlig blitt god i matte jeg nå i det siste. Hvis dere ikke har fått med dere det.

xoxo Synne, koker:(

Renommé

I går fikk jeg en mail av Coverbrands hvor de spurte om jeg ville inngå en avtale med dem hvor jeg reklamerte for deres produkter og i gjengjeld skulle jeg få 10 000 kroner og femtenhundre mascaraer. Men jeg sa nei, for der går faktisk min moralske bloggrense.

Neida.

Men jeg hadde nok sikkert sagt nei uansett. Jeg er tross alt en seriøs bloggkvinne.

Så Hodejegerne i overigår. Den var skammelig bra. Jo Nesbø må jammen meg tjene sinnsykt mye penger på bøkene sine for at det skal lønne seg for han å ikke være tyv.

Det er herlig å ha bursdag. Min favorittaktivitet i hele verden er å få ting. Gjerne med bånd. Da blir det litt kongelig. Vet dere hva jeg har fått? Fiiine solbriller. Og en muffinskalender. Og i morgen kommer den virkelige dagen. Da er jeg 17 år. Det skal bli deilig å ikke være 16 lenger. 16 er liksom litt...i fjor.

Nå skal jeg lese til fransktentamen. Gruer meg litt til i morgen, men det går nok bra. Ting pleier å gå bra på bursdager *bank, bank, bank*.

xoxo Synne, fysen:)

Slapphet

Hvordan jeg burde ha brukt lesedagen min: Stått opp tidlig, spist en næringsrik frokost, lest gjennom læreboka mi, lest meg litt opp på multikulturalisme på nettet og tatt noen grammatikktester. Så burde jeg ha spist en sunn og god middag og pakket sekken min til i morgen.

Hvordan jeg faktisk har brukt lesedagen min: Forsov meg. Hadde vekkerklokka på 9, men sto ikke opp før kvart på 11. Ok, det var en løgn. Jeg sto ikke opp før halv 12. Så slo jeg på pcen og satt i 100 år på Facebook, før jeg omsider spiste ett eller annet dritt til frokost. Så var klokka plutselig 3, og jeg la meg på sofaen for å lese.

Men...jeg leste ikke.

Det jeg derimot gjorde var å se en film som het "The New Daughter", som var utrolig dårlig. Så leste jeg en halv side i boka mi, før jeg så "New York, I love you". Som jeg attpåtil har sett før. To ganger før. Så gikk jeg tilbake til pcen, og nå sitter jeg her og klokka er snart 6.

Vet dere hva jeg ønsker meg til bursdagen min? Viljestyrketabletter. Tror man får kjøpt dem der man også får teleporteringsplattformer og babelfisker.

xoxo Synne, slapp:)

Sko

Har ny favorittblogg. Hun er helt utrolig altså, The Man Repeller. Hun skriver utrolig morsomt også har hun en helt fantastisk stilsans og teft for å sette sammen antrekk. Hun der skulle man ha kjent. Det tror jeg hadde vært bra. Se gjerne denne videoen, hun er bare råbra.

Apropos klær og sånt. Har dere sett Jenny Skavlans Bok Bok - kolleksjon? Den er råfin, spesielt dette skjørtet, men jeg greier ikke bestemme meg for om jeg skal ha det svarte eller hvite. Har også gått til innkjøp av skoene nedenfor, og har oppdaget at de er på en måte HELT LIKE et par Jeffrey Campbells jeg har sett på før. Så jeg er fornøyd fordi de er dritfine, men de er jo kopier da. De er jo det.

Jenny Skavlan for Bik Bok

Jeffrey Campbell

Dere ser likheten, ikke sant? De nederste er bare litt drøyere. Begge har til og med den lille sølvknappen neders under lissene.

Noen som forresten tok Jokke referansen min fra i går? Regner med at noen gjorde det i og med at det var 18 stykker innom her i går. Hvem er dere? Gærninger.

xoxo Synne, en uke til bursdagen:)

Gutta

Ja så er man endelig voksen - søvnløs om natta og bevisstløs om dagen.

xoxo Synne, trøtt:)

Fy fader Fleksnes, it's made for me

Dette var det en fyr som sa på et eller annet tv-prgram jeg så forrige uke. Synes det var moro, det gir jo ikke mening overhodet.

Flere enn meg som ser på Taxi på NRK? For en serie, superspennende, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg, men det pleier å bli under pleddet for den er litt ekkel. Serien altså. Adil Khan er kanskje ikke verdens beste skuespiller, men så synes jeg også at rollefiguren hans er ganske begrenset, altså han har liksom ikke så mange sider. Kanskje det er nettopp fordi Adil ikke er skusepiller? Uansett så synes jeg at greie dialoger og en solid spenningsfremdrift gjør opp for dette. Gleder meg til neste, og siste, episode.

Powernapen - min beste venn og min verste fiende.

A nap that is at least 15 minutes long, but not greater than 1 hour. (Unless, you tell your friends that you are going to take a powernap at 2:00 am and end up waking back up again at 7:00 the next morning) (Urban dictionary) xoxo Synne, hatt en bra dag:)

Dressjakka

I dag har jeg besøkt Norsk Institutt for By - og Regionsforskning. Noe sier meg at de kanskje ikke får så mange besøkende. Neida, men det var lærerikt det, og fylt til randen av forskere. Så i tillegg til å lære om metode innen sosiologi fikk jeg osgå bekreftet hver bidige fordom jeg har mot mannlige forskere. Nei, fordom ble litt feil, hver eneste forestilling jeg har om mannlge forskere, det var bedre. Jo, for nå skal dere høre, hver eneste fyr jeg møtte på på NIBR var ikledd den klassiske forskeruniformen. Dressbukse, anonyme sko, en eller annen stygg skjorte, gjerne med ruter, og en beige dressjakke. Er det flere enn meg som er med på dette med den beige dressjakka? Alle menn over 50 med en doktorgrad går i sånne tykke og ukomfortable dressjakker i tweed eller hamp for deg saks skyld. Også er den enten lysebrun eller beige. Noen har også grå, men dette kan jeg meddele at er et mindre utbredt fenomen. Jakka ser ut som om den har hengt urørt 15 år i en skyvegarderobe, men sannheten pleier å være at den har vært vår helt forskerens trofaste følgesvenn på jobb og flittig brukt. Dressjakka har også gjerne noen flekker.  De er jo tross alt forskere. I tillegg kan jeg, men halvannen time på et forskningsinstitutt i ryggen, meddele at forskerenes kompetansen innen IT er heller lav, også har de denne stive forskerhumoren og et overraskende stort behov for respons på de tørre mannevitsene sine.

Nei dere, dette ble litt fiendtlig. Det var ikke meningen, vi trenger flinke forskerfolk. Poenget mitt var bare det med denne dressjakka, ikke noe mer.

xoxo Synne, powernappa i 3 timer og er dermed lys våken:)

Bra helg

You love horses. I don't trust them. Their shoes are permanent. Who makes that kind of a commitment to a shoe?
- Russell Brand som Arthur i Arthur

Har hatt en superdupermegahelg på speiderkurs i Bergen. Jeg har lært om organisasjonskunnskap, lederstrategier, lederstiler, maktmisbruk, likestilling i speideren og mye mer. Mest teori, men også litt praktisk. Kurset skal lære oss om emner innen ledelse, men jeg lært mer om bevisstgjøring også på et mer generelt plan. At man kanskje skal tenke litt mer, i alle fall når man har med barn å gjøre i en kristelig organisasjon. Mange viktige ord i den setningen. Vi hadde også mange prsktiske øvelser som virkelig var bevissgjørende i forhold til aktsomhet med språk og handlinger og aksept av andre mennesker. Vi hadde blant annet en øvelse hvor vi fikk simulert hvorden det er å ha en sykdom som medfører konsentrasjonsvansker, som for eksempel ADHD. Det var tøft. Og bevisstgjørende og lærerikt. En skikkelig åpenbaring. Akkurat som resten av helga.

Vet dere hva jeg liker med speideren? Ja, dere vet hva jeg liker med speideren. Jeg må jo har skrevet sikkert hundre innlegg om det. Nå skal jeg komme med en ting til jeg liker med speideren. Jeg liker at normene er helt annerledes. Det er langt i fra så sosialt anstrengende å være på speidertur selv om du ikke kjenner noen av de andre fordi det formelle tjattet man vanligvis må gjennom når man møter nye mennesker det trenger man ikke å lide seg gjennom der. Jeg unngår ikke folk i speideren. Nå unngår jeg vanlivis ikke folk til vanlig heller, men herregud, hvem har vel ikke tatt opp telefonen fordi man plutselig kom på noen veldig viktig man måtte melde noen når man aner en ukomfortabel samtale komme? I speideren er det mye mer sosialt akseptert å sette seg ned ved siden av en man ikke kjenner og bare begynne snakke fordi man har det at man er speider til felles om det er nok til å fylle timesvis med snakk. Også tror jeg det har å gjøre med at speidere er så engasjerte. Ingen speidere som er over enn viss alder, si 14, er uengasjerte og det av den enkle grunn at det krever litt å være speider, men på en bra måte. Det er så herlig forfriskende å kunne snakke om troppsinndelinger med en 50 år gammel mann fra Alta og helt oppriktig finne samtalen interessant og givende nettopp fordi begge er så engasjert. Det er ikke bare høflig snakk. Det er nyttig og spennende å høre om. Jeg bare digger det. Jeg skal være speider til jeg dør.

Og nå er jeg altså hjemme igjen, og i går kveld var jeg sikkelig sliten. Litt fordi det har vært en tøff helg, men også litt fordi jeg er klar over at den kommende skoledagen kommer til å være sosialt krevende i forhold til helga fordi noen av de jeg kommer til å møte har jeg simpelten ikke mer til felles med enn at jeg går på samme skole. Og det er ikke nok til å fylle timesvis med samtale.

Håper jeg fikk sagt det jeg skulle selv om dette ble veldig rotete. (Lærte på kurset at man ikke skal avslutte en tale / et foredrag / en presentasjon med en setning som nedverdiger det man nettopp har sagt fordi da ødelegger man det siste poenget sitt fordi lytteren / leseren ikke vil sitte igjen med mitt siste poeng, men med den siste setningen.

Derfor: Speideren er ikke er sosialt anstrengende sted å være nettopp fordi alle man møter er så like deg selv, selv om man kanskje ikke har så mye annet enn speideren til felles, men det er nok fordi speideren er alt i øyeblikket.

xoxo Synne, glad:)

Klokka

Ja, det var den klokka. Når noen koster en tidel av prisen (se forrige innlegg), så har det kanskje bare også en tidel av kvaliteten. I dag da jeg i alt hastverk slang på meg jakka fire minutter før banen min gikk, bare knepte klokka mi seg opp og fikk en fryktelig medvind fra armen min som liksom dreiv om kom ut gjennom ermehullet, og SMALT i veggen og ble ødelagt. Den ene meltallreimen bare brakk av. Drittklokke. Herregud jeg hater klokker. Neida, jeg gjør ikke det. Jeg elsker klokker.

Drar til Bergen på fredag på et speiderkurs. Jeg har bare vært i Bergen én gang før, og da var jeg pitteliten. Eller, kanskje 5. Det er jo egentlig ikke pittelite. Jeg tror ikke pittelite er et ord. Høres jo litt rart ut. Uansett, speiderkurset blir fett. Det er i ledelse. Så jeg skal bli en skikkelig god leder som har orden på alt. Borsett ifra tiden. Fordi klokka mi er ødelagt. Herregud jeg hater klokker. Neida, jeg gjør ikke det. Jeg elsker klokker.

Sånn her skulle jeg ønske at jeg også var. Nuvel, ikke like deprimert, men like morsom og ironisk og satirisk. Man kan vel si at jeg prøver å blogge litt som hun her, men det går ikke så bra. Jeg er jo mest opptatt av klokker.

xoxo Synne, vondt i nakken:)

Koselig

Er hjemme igjen fra Nice, og det har vært en helt fantastisk uke! Jeg har bodd hos en helt fantastisk vertsmor som lagde kjempegod fransk mat og som satte pris på selskapet vårt. Dessuten sier hun koselig, altså på norsk, og det er søtt det. Vi har gått fire timer på skolen hver dag, men det var bare moro (i alle fall når jeg ser tilbake på det) og lærerikt. Dessuten har vi vært på museér og på omvisninger og jeg har vært skikkelig kulturell i Frankrike og spist ost. Det er modent.

Ellers så kjøpte jeg med meg en del fra Sephora, en jakke i geriljastrikk, en "Casio"-klokke til ca en tidel av prisen og et par skinnende sko for kjempelite penger som de har nesten helt like på asos, men som selvfølgelig var myyye billigere. 

Nå har jeg blitt dratt tilbake på skolebemken så brått at jeg har pådratt meg en aldri så liten forkjølelse i farten, men det går fint fordi det er november, og i motsetning til så og si resten av Norge liiiker jeg november fordi det er bursdagsmåned! Hah, jeg elsker gaver.

Har mista iPod-laderen, så den har bare strøm en liten stund til. Inntil den går tom for strøm velger jeg å høre på (hmm, skal jeg orke å  youtube alle sangene for så å linke til dem, uff nei det høres ut som mye jobb, og jeg som har prøve i morgen og greier. Nei, det får bli med bare tittelen):

Under Preassure - Queen feat. David Bowie
Shake it Out - Florence + The Machine
Superhero - Jane's Addiction
Children of the Revolution - T. Rex
Safe Travels - Peter and the Wolf

Herregud så kul jeg er, ingen av sangene er på VG-lista, jeg er så unik og egen. En liten hipster, med andre ord.

PS: Tomat - og bailikumis er bare medium godt.

xoxo Synne, dedd i desa:)

Drar til sommeren

Heihei! Drar til Nice om 8 timer. Kjipt å stå opp tidlig, men deilig å sove på flyet. Har husker å pakke klær, ladere og pass, alt annet får jeg greie meg uten. Vi sees i solen! Eller når jeg kommer hjem.

xoxo Synne, pakket og (halv)klar:)

Hensyn

Sitter og blogger fra iPaden, ganske så kult. Det går lett å skrive i grunn, hvis jeg snur den på langs, så kan jeg skrive med begge hender og alle fingre. Føler meg særdeles proff. Har liksom magiske fingre, men må passe på å ikke få neglene i skjermen, vil jo ikke ha noen riper. Vet ikke helt hvor enter er. Skal vi se her... Nei. Finner det ikke. Ok, men da blir det ett avsnitt denne gangen. (AVSNITT) Drar til Nice på søndag. Det blir ganske så fett, men det er kjempevanskelig å pakke. Jeg haaater å pakke. Det er vanskelig og krevende, også må man tenke så langt frem i tid. Man må liksom ta så mange hensyn, været og hvor mye jeg har tenkt å kjøpe for eksempel, men man kan ikke ta for mange hensyn, for da blir det overvekt og overvekt er dyrt. Overvekt er kjempedyrt. Overvekt koster shoppingbudsjettet. (AVSNITT) Så da var dett dett da. Nå skulle jeg gjerne ha gått litt ned på siden her, kan jo ikke signere her oppe i teksten. Får gjøre det for denne gang, også heller redigere det fra pcen senere. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg liker nå ennå hjemmets Mac fra 2010 jeg da. DET var sarkasme. Xoxo Synne:)

Herregud folkens, der fant jeg det! Himmel.

Xoxo Synne, en smule trøtt:)

Linsedramaet - Del IV

Så, jeg gir opp Brilleland. Brilleland...funker ikke. Brilleland tar ikke telefonen når jeg (les: mamma) ringer og de svarer ikke på mail. Brilleland tok penger for den neste timen jeg skulle ha på den forrige timen min, men jeg har aldri fått den neste timen fordi de er så innmarri syke hele tiden så nå sitter de slu brillenerdene med mine penger (les: mammas penger) for TO linsetimer også har jeg i stede fått dårlig service og én ussel liten linsetime. Så hvis de noen gang svarer på mailen skal vi ha tilbake pengene også går jeg til Specsavers på Manglerud i stede for. Hvis de ikke svarer derimot blir jeg nødt til å ansette en torpedo. Gud, hvor jeg hater Brilleland. Især Brilleland på Bryn. Skulle synet ditt svikte, ikke gå til Brilleland på Bryn. De vil gjøre livet ditt surt.

Sååå...jeg ser dere titter innom her selv om jeg ikke skriver. Det setter jeg pris på. Dere er flinke. Flinkere enn meg. Jeg drar snart til Nice, det blir nice. Høhø. Jeg hater Brilleland.

PS: Husfluen er borte. Jeg vet ikke hvor den tok veien, men uansett hvor den er på vei ønsker jeg den alt det beste. Med mindre den ligger død i vinduskarmen. Stakkaren fikk jo aldri noe navn. Men jeg er sikker på at hadde den det, kunne jeg nok ha lært den å komme når jeg ropte på den. Hvil i fred / lykke til videre lille husfluen min.

xoxo Synne, lettere irritert:)

Husfluen

Vi har fått en husflue. Den er stor og feit og litt blå. Den liker å erte meg, for den svermer rundt borte ved verandadøra som om den vil ut, så jeg åpner verandadøra, men så surrer den inn på kjøkkenet eller bort til pcen også har den bare narret meg den lille sniken. Jeg har fått ganske god tid til å studere den for den henger ofte på pc-tastaturet mitt, som om den liksom har noe den skulle ha sagt. Den har ikke det vet du. Det er jo tross alt bare en flue. Akkurat nå vet jeg ikke helt hvor den er, men den er et sted i leilightene i alle fall, for den ville nok aldri forlatt meg. Eller kanskje den ligger død borte i vinduskarmen. Det kan godt være. Jeg har litt blandede følelser til at husfluen eventuelt skulle være død. Tror ikke den er det. Det er nok en sta liten spyflue vi har med å gjøre. Hvis den fortsatt er her i morgen, da skal den få et navn.

(Herregud så mange rare etiketter jeg har. Jeg her en etikett som heter "gaffel". Hva er det for noe? Jeg var litt etikettforvirret i begynnelsen. Har valgt å legge dette innlegget under "slitsomt". For fluen er jo litt slitsom.)

xoxo Synne, fluenes herre:)

Carnage

To ord: Glede seg: Carnage. (Merket dere at jeg prøvde å kamuflere det faktum at det nok en gang dreier seg om film og trailere. Tror kanskje dere begynner å bli litt lei av at jeg blogger så mye om det, men denne gangen er det altså frivillig å lese om filmen og se traileren. Eller, det er det jo alltid).

Synes ikke dere også det er rart hvordan man egentlig har veldig lite å gjøre, også plutselig får man masse å gjøre fordi man er skikkelig dårlig til å gjøre veldig lite ganske effektivt fordi det er så lite. Mhm.

Nå skal jeg se på The Mentalist. Dere tror vel ikke jeg gjør annet enn å se på tv. Vel, det gjør jeg faktisk. Jeg ser trailere.

Menly Men Men

Premiere på Two and a Half Men med Ashton Kutcher i dag. Jeg gleder meg. Det begynner om 49 minutter. Usikker på hva jeg skal gjøre for å få tiden til å gå frem til da. Tror det blir sosiologi og smoothie. Det er ikke så verst. Har fått internett på mobilen. En ny verden har åpenbart seg. Kan bli dyrt. Det går nok bra. I dag glemte jeg skoleskapnøkkelen min hjemme. Da følte jeg meg skikkelig lost på skolen. Noen trodde kanskje det var ille å ikke ha mobil. Jeg synes det er ille å ikke ha skoleskapnøkkelen min. Men det kan nok hende at jeg kommer til å synes at det er ille å ikke ha mobil. Nå som jeg har fått internett mener jeg. Jeg synes dere også burde se på Two and a Half Men. Det vil nok berike livene deres nevneverdig. Nå skal jeg smoothe. Adjø.

xoxo Synne, trøtt:)

Pop

Som noen av dere kanskje vet liker jeg å nerde på imdb.com noen ganger og se trailere. Konklusjonen min er at det finnes veldig mange filmer. Og jeg vil så gjerne se dem alle!

Så Paycheck med Ben Affleck og Uma Thurman for noen uker siden. Svært, svært god. Litt for komplisert til å forklares her, men kort sagt handler den om en mann som har opplevd fremtiden uten å vite det helt sikkert selv fordi minne hans er slettet. Han har lagt igjen 11 (?) gjenstander til seg selv uten noen instruksjoner om hvordan han skal bruke dem og hvorfor han trenger dem. Spennende!

Nå over til listen av de jeg ikke har sett men vil se, skal prøve å ikke være like langtekkelig som jeg vanligvis er. Har bare så lyst til å se dem. Nå.

Extremely Loud and Incredibly Close
En liten gutt finner en nøkkel hans far har lagt igjen tl han. Faren døde i 9/11, og den lille gutten må ut å finne låsen. Virker som en søt film, og det hjelper jo også at den lille gutten er ganske sjarmerende.

50/50
En ung mann finner ut at han har fått kreft, og vet ikke helt hva han skal gjøre. Innvolvert er selvfølgelig en tullete kompisen og den pene dama. Jeg tror der er en kvalitetsfilm, selv om den kanskje virker litt fjåsete.

New Year's Eve
Dette er filmen vi alle kommer til å løpe til kinoene for å se ganske snart. Det er den klassiske chick flicken, og utifra traileren virker det som filmen er prikk lik Valentine's Day, men høytiden er byttet ut. Det er det samme mønsteret av historier som vikler seg inn i hverandre og den er stappa med kjendiser. Det er til og med noen av de samme folka som i Valentine's Day, som Ashton Kutcher og Jessica Biel. Men jeg kommer allikevel til å se den. Og jeg gleder meg faktisk til den og.

Horrible Bosses
Denne har jeg planlagt å se lenge. Men jeg har ikke fått gjort det. Så da skal jeg nok det snart.

The Thing
Denne tror jeg kanskje ikke at jeg kommer til å se, fordi jeg ikke takler skrekkfilmer. Men det er en erkeamerikansk Hollywood-produksjon toppet med norske skuespillere. Blant annet Stig Henrik Hoff, Trond Espen Seim m.f. Og det er jo ganske tøft.

Se trailerne for filmene over og flere andre her.

Nå skal jeg spise Pops. Jepp, Pops.

xoxo Synne, blitt litt syk:(

Den Rastløse Brie

Dere skulle ha sett meg på vei til butikken i stad! Jeg gikk til Meny for å kjøpe meg middag med mammas penger, ikledd en slikejakke med dobbeltspente gullknapper og snobbeermer og bærende en skinnclutch. Jeg kjøpte meg diverse varer for å lage meg gode wraps, deriblandt brie. Jepp, brie. Den unormalt uinteresserte kassagutten var nok ganske så overrasket der jeg kom trippende bort til kassa for å kjøpe wraps, skinke, ruccola og brie i kledd en silkejakke. Han trodde nok jeg hadde gått meg bort her borte på østkanten, for det så virkelig ut som om jeg hørte til på den andre kanten av byen. Det er jo ikke hvemsomhelst som kjøper seg brie en på en helt middelmådig mandag ettermiddag.

I dag har jeg kjent litt på følelsene mine mens jeg har sett på hjernedød tv. Dere husker kanskje PSLSS, eller post speiderleir stressyndrom? Vel, jeg har det litt sånn nå. Selv om jeg bare har vært borte i en helg denne gangen mot den uka jeg var borte sist, så har jeg det litt sånn nå. Men jeg tror at grunnen til at jeg har det sånn nå er at jeg ikke har noen andre planer. Det er lettere hvis jeg skal på skolen dagen etter, for da holder jeg meg opptatt. Uansett, poenget mitt er at jeg hadde en aha-opplevelse, det finnes jo et ord for dette. Det har vært rett foran meg i ordboka hele tiden; rastløs.

Så enkelt var det. Jeg er en smule rastløs.

xoxo Synne, skal smoothe:)

En glad banan

Du trenger meg mer enn du kanskje tror. Jeg har nemlig nettopp fullført Norsk Grunnkurs i Førstehjelp, og jeg kan potensielt redde ditt liv. Enten det skulle være at du har vært i en trafikkulykke, får hjertestans, et epileptisk anfall, har falt ned fra et tak, holdt på å drukne, satt noe i halsen eller hva det nå enn skulle være - jeg vet hva jeg skal gjøre for å redde deg, og jeg vet om opptil flere måter å gjøre det på. Så hvis du kjenner meg personlig, vil jeg anbefale deg å holde deg i nærheten av meg så ofte som mulig. Det vil øke dine sjanser for å overleve i en ulykke. Ja, såpass tør jeg faktisk påstå.

Jeg har altså deltatt på I Fyr og Flamme i helga. Et kurs for speiderrovere - og ledere hvor man lærer og får inspirasjon. Det har vært en helt fantastisk helg, og jeg fikk altså muligheten til å ta dette førstehjelpskurset. Selvfølgelig gjorde jeg det da. Og det jeg sitter igjen med nå etter dette, i tillegg til et flott diplom og masse kunnskap, er kjempevonde hender. Især nederst på hendene og øverste del av håndleddet. For jeg lover deg, at det er temmelig tungt å drive hjerte-lungeredning mange minutter i strekk. Det ser kanskje relativt lett ut å bare dytte litt på hjertet, men ærlig talt, det er en skikkelig treningsøkt. Men nå kan jeg det altså. Og jeg kan det godt.

I løpet av helga har jeg også prøvde meg på å lage et pinholekamera stort sett med bare nevene, en skoeske, masse isoleringstape og ekstremt illeluktende kameraveske, eller hva jeg nå skal kalle det. Det er virkelig den sterkeste lukta jeg har kjent noensinne. Det lukta eddik, oppkast og sprit så et svei i både øyne, nese og munn. Og jeg dreiv ikke engang nedi guffa. Jeg sto bare ved siden av. Det var virkelig traumatisk.

Jeg har også laget sukkertøy komponert av diverse varianter av sukker. Bordsukker, druesukker og fargeguggesukker, men det ble godt. Ja, det ble det virkelig.

Nå er jeg utslitt og har omsider lært leksa om at etter en speiderhelg trenger jeg en restitusjonsdag/-kveld. Det er krevende å holde koken selv om det ikke er så fysisk utmattende. Det var det forrige helg, nå er jeg bare sliten etter litt for lite søvn og konstant program. Og var det ikke oppsatt program lagde vi program, men det er bare koselig. Program er bra hjerneføde.

Nå skal jeg restituere litt til og tenke litt mer på helga. Kanskje legge meg selv i stabilt sideleie.

xoxo Synne, hatt en bra helg:)

Children of the Revolution

Er jeg ikke blitt flink til å blogge ofte nå? Jo, det har jeg.

Når jeg ser en film så er jeg veldig opptatt av filmmusikken. Synes den er viktig for filmen som en helhet og ikke minst for å gjøre kule scener kulere, skumle scener skumlere og triste scener tristere. Så da jeg så Billy Elliot med klassen, bet jeg meg merke i musikken som jeg syntes var veldig bra. Så siden den gang, altså siden i går, her jeg hørt masse på

T.Rex - Children of the Revolution

så selv om jeg har kjempelyst til at dere skal høre på den fordi den er så fin, så trenger dere ikke se videoen, for jeg syntes jeg linker til veldig mange puddelrockere og det er egentlig litt flaut. Jeg har jo vært innom Bon Jovi, Stage Dolls, Kiss, og nå nylig Alice Cooper selv om det ikke var i forbindelse med musikk. Derfor vil jeg helst ikke at dere skal vite at denne sangen også synges av en slik. En puddelrocker altså.

Unlightening

- A process of "learning" something that makes you feel dumber.

The conversation I had with my blind date was so unlightening that I practically fell asleep before the salad course. 

 Kilde.

Epic fail

- Complete and total failure when success should have been reasonably easy to attain. 

Kilde.

Regret Ceiling

(noun) - The point at which one stops feeling remorseful regarding a thought, comment or action.

I hit the regret ceiling last night regarding my comment toward Jody's weight several weeks ago. Her fat ass just needs to get over it. 

Kilde. 

Urban Dictionary altså. De vet hvordan de skal få sagt det.

Jeg vet ikke om det gjør meg veldig glad eller bare mer trist ay YSL Arty nå er sluppet i nye farger.

xoxo Synne, skal gå og momse gulrotkake:)

Ipoden

Jeg er egentlig ingen iPod-jente. Ja, den er utrolig fin å ha når man skjønner at man har et kleint møte i vente, og jeg har det ganske så fantastisk på bussen om morgenen når jeg sitter og ser ut av vinduet og hører på akkurat den rette musikken. Jeg elsker musikk, jeg elsker å synge med selv om jeg hverken kan teksten eller har stemme, musikk er fett. Men jeg er ikke konstant omslynget av ørepropp - / headsetledningene mine, slik som mange andre er. Allikevel oppdaget jeg i dag på iTunes til min lille forskrekkelse at jeg har en ganske imponerende avspillingsstatistikk på iPoden. Topp fem mest avspilte låter:

Raga Rockers - Hun er fri, 53 ganger
Den varer bare i 30 sek, så egentlig er det litt juks.

Adele - Someone like you, 44 ganger
Ikke noe sjokk kanskje?

Marvin Gaye & Tammi Terrell - Ain't No Mountain High Enough, 38 ganger
Alltid en vinner.

Marion Ravn - Found Someone, 36 ganger
Ble ganske overrasket her faktisk.

Rihanna - S&M, 32 ganger
Nykommer på listen.

Noen, inkludert meg selv, er kanskje overrasket over at det ikke er noen Gagas på lista, men det er av den enkle grunn at når jeg hører på Gaga, hører jeg på alt, og ikke på en spesiell sang. På den måte har jeg i gjennomsnitt hørt på hver sang på Born This Way - skiva ca. 25 ganger, men ingen veldig mange ganger flere enn andre. La meg allikevel få føye til at Judas og Marry the Night er hørt på 31 ganger hver, så det var nesten.

Nå må jeg faktisk lese litt entreprenørskapsprøven min i morgen.

xoxo Synne, støl:)

Skolen er ingen pølsefabrikk

- Helga Hjetland
Et sitat jeg fant da jeg prøvde å finne en tittel til dette innlegger. Jeg skjønner det ikke overhodet.
Kilde: ordtak.no

Jeg er veldig glad i skolekalenderen min. Jeg tror kanskje jeg er litt for glad i den. Den holder oversikt over livet mitt når jeg ikke greier det selv. Det gir meg en overraskende stor glede å kunne stryke over noe jeg har skrevet ned, fordi da er jeg ferdig med det. Det er ute av livet mitt. Også kan jeg gå videre. Noen ganger skiver jeg ned lekser jeg allerede har gjort bare for å kunne stryke dem bort. Jeg vet det. Jeg er litt gal i hodet.

Vet dere hva? Det er kjipt å krangle med folk. Men skal man først krangle burde man aldri krangle om fortiden, fordi da har ikke kranglingen noe formål. Man kan jo ikke forandre fortiden. Man burde krangle om fremtiden, fordi da kan man komme frem til noe, da har kranglingen et mål. Dette hørte jeg på tv i går, og syntes det var ganske klokt.

xoxo Synne, litt syk:)

Skogens mulm og mørke

Internett vil ikke funke på mobilen min og det er så utrolig frustrerende! Livet mitt er ikke portabelt slik som alle andres. Jeg er så utta'for. Alle plagene i livet altså. Også hadde jeg Coopern i dag og. Det skal jo ikke være lett.

I helga ble det spontanskogstur. Jeg elsker dunsoveposen min. Den er bedre enn senga mi. Ja, den er faktisk det. Merket det da jeg la meg i går, ville heller ha ligget på gulvet i soveposen, men 1: den var igjen hos pappa og 2: jeg kan jo ikke bruke opp den gode følelsen, den må være skogen forbeholdt, da blir det mer eksklusivt. Uansett, dunsoveposen min er utrolig myk og glatt og tett og akkurat passe varm. Den skal brukes neste helg også - gleder meg! Det er noe helt spesielt med å ligge tettpakket i grevling, silkepose og sovepose med et medim tykt liggeunderlag under seg som akkurat ikke isolerer så mye at du ikke kjenner rota i korsryggen, mens du er helt varm, bortsettifra på nesa, men det hører med. Du vet at håret ditt kommer til å være tuggete til tusen dagen etter, men det er greit fordi Stratos er godt og venninner er fint og ha og gapahuken får yret til å høres ut som en orkan på en fin måte. Og hvis øksemorderen lener seg over deg mot midnatt eller bjørnen har tatt en bit av skoen din når du våker, så er det mer ok fordi du har hatt det superfint akkurat da.

Ja, selv om jeg har vært speider i mange år er jeg forsatt litt redd for skogens mulm og mørke.

Så forresten Source Code i stad, den var ganske underholdene. Selv om det ikke er en ny favorittfilm så anbefales den absolutt!

xoxo Synne, tror skogen kurerte forkjølelsen:)

Haik

Hvem eeer dere? Det lurer jeg ofte på. Jeg går inn på oversiktssiden min på blogglisten.no, også tenker jeg "jøss, 10 besøkende i går". Også prøver jeg å tenke meg til hvem dere er, men jeg vet det altså ikke. Ja, jeg har jo mer enn 10 venner, men jeg vil ikke egentlig tro at så mange av dem leser dette. Vil jo si det er ganske spennende hvis noen av mine lesere ikke kjenner meg personlig, men bare dumpet borti og har fortsatt og lese. Det er et stort kompliment, så jeg velger å tro at det er slik det er.

I helgen blir det skogstur, for som en sann datter av naturen er det jo tross alt der jeg hører hjemme. Har planer om å eie Haikeligaen etter endt år, så velger å begynne allerede i dag. Du tenker kanskje, "hva i alle dag er Haikeligaen?". Vel, jeg liker å ikke utdype alt for leserne, slik at de som faktisk vet hva det er kan føle seg litt spesielle.

Også en ting til; jeg elsker dunspveposen min:)

xoxo Synne, syk:(

Linsedramaet - Del III

Brilleland er altså ikke til å tro! Jeg hadde grugledet meg til linsetimen min i går, og bygget meg opp mentalt til denne prøvelsen, også ringer de og avlyser på grunn av sykdom - igjen! Det er andre gangen det. Jeg vet ikke hva de på Brilleland Brynsenteret utsetter seg for, men uansett hva det er så burde de slutte med det for de er jo aldri på jobb. Jaja, det er høst og sykdomssesongen er i gang, men det finnes da vel vikarer? Fra andre Brilleland - filialer? Jeg tror jeg skal bytte optiker. Jeg vil ikke at de skal tjene penger på meg når jeg så misfornøyd med servicen. Så da er det vel bare å begynne helt fra scratch. Argh, frustrerende.

Hvis det er de små tingene i livet som teller så burde alle kunne se dem.
- Interoptik. Vurderer og bytte til dem bare fordi de har så fint slagord.

På mandag har jeg coopertesten. Jeg vurderer sterkt å ta på meg en svart parykk, sminke ringer rundt øynene og ankomme andre økt mandag med en stav i hånda og boaslange rundt halsen mens jeg hardnakket påstår at jeg ærlig talt trodde dette skulle være en test i glam rock og ikke løping.

Men jeg vet ikke helt om læreren kjøper den.

xoxo Synne, fortsatt blind:(

Lørdag formiddag

Står og ser kul ut i wedgesa mine utenfor Byporten og hører på Gaga, og føler meg dermed enda kulere. Tiden går mens jeg venter på ei venninne. En mann i 20 - åra kommer mot meg og spør meg om jeg er Madelen. Nei, jeg er ikke Madelen svarer jeg, mens jeg halvler litt for at han ikke skal føle seg helt dust. Han gikk kanskje skamful mot Oslo City, men han skulle bare visst at han totally made. my. day. Ser jeg virkelig ut som en Madelen i 20 - åra?

Tydeligvis.

xoxo Synne, aka Madelen.

Scheiße

Au! Jeg har øreverk. Ikke sånn vondt i øret fordi jeg har ørebetennelse, neinei, jeg har bokstavelig talt øreverk. Det verker fra øret mitt. Tror det er en kombinasjon av at jeg måtte stikke opp igjen hullene i ørene mine i dag tidlig og at de øredobbene kanskje ikke var helt bra, da jeg kjøpte dem i en litt lyssky bod i Praha. Neida, det var ikke noe muffens altså. De var bare ikke helt sterile.

Regner med dere er ganske glade for at jeg delte dette med dere.

Jeg har tatt meg selv opptil flere ganger i å måle tid i Lady Gaga - sanger. Jeg hører nemlig fortsatt på Born this Way - albumet, og det ble sluppet i mai. Uansett, hvis jeg for eksempel sitter og venter på banen og lurer på hvor lang tid det har gått, vel det har gått omkring to Gaga - sanger tenker jeg der, tilfreds med egen resonnering. Lurer jeg på hvor lenge det er siden jeg kom hjem, vel, rundt åtte Gagas. Det er jo kanskje litt...forstyrrende. Jeg vet ikke, klokka er kanskje et mer utbredt fenomen å bruke til dette formålet?

 Kilde: seaofshoes.com

Det er jo ikke lett å være meg med sånn fristelser overalt. Ok, de er kanskje ikke overalt, jeg har faktisk ikke sett noen Miu Mius i nærheten i det siste. Nuvel, skulle gjere hatt alle de over her jeg. De er litt...de mest fantastiske skoene i hele verden.

Hotel Cæsar står på i bakgrunnen her. Nå driver de og kjefter og smeller om at ei jente har driti seg skikkelig ut på en blogg. Jah, følte bare det var relevant. Ikke at jeg kanskje sprer om meg med statshemmeligheter her, men jeg blogger da. Var på en måte det som var sammenhengen. Jeg oppdaget nettopp også at min hårsveis er til forveksling lik Anette Hoffs. Det er kanskje ikke helt bra, spesielt ikke siden jeg også har sett at sveisen min ligner litt på Tore Sagens. Ser nok ikke helt på meg selv som en miks av de to.

Nu måsta jag burja på lecksorna. Herregud, jeg kan bare så ikke svensk.

xoxo Synne, beine har sovna:)

Frozen

Ah, så en fantastisk spennende film i helga; Frozen. Handlet om tre venner som ble sittende fast i en skiheis. De hadde nemlig sneket seg med en siste tur, ofte en dårlig idé med tanke på at det er snakk om en thrillerfilm her, men så stoppet heisen og parken stengte og skulle ikke åpne igjen på ei uke. Så handler den neste timen om hvordan de skal komme seg bort derifra, det går jo, ja, ikke uten forviklinger i alle fall. Anbefales! Er jo en sånn shit-vi/jeg-er-fanget-og-kommer-oss/meg- ikke-ut-herifra-hva-skal-vi/jeg-gjøre-film. Akkurat sånn som jeg liker. Akkurat sånn som "Buried" og "127 houres".

Visste dere at generasjoner vil forandres fordi talkmore gjør sms så billig? Nå gjør dere det!

xoxo Synne, uinspirert:(

Gråt

Lasagnesåret heles sakte men sikkert. Nå har det gått litt over fra å svi til å klø. Jeg tror jeg savner tiden da det svei. Det måtte jeg på en måte bare i bite i meg. Men når det klør, da kan du liksom klø, og da er det snakk om viljestyrke. Jo, jeg savner nok definitivt tiden da det svei.

I går ble jeg sittende oppe og se "Marley and Me" på FEM. Dere trodde kanskje at si, "Titanic" eller "The Notebook" var tidenes grinefilmer. Vel, det kan jeg offisielt avkrefte, for "Marley and Me" tar kaka. Jeg gråt sammenhengende i over en halv time på slutten av den filmen, og jeg har sett den før, så jeg visste hva som kom til å skje. Jeg bare grein og grein, den er så forferdelig trist og ganske fin. Anbefales, faktisk. Se den gjerne like før du skal legge deg, for det positive med en tårflom er at du blir så tung i øynene at det er utrolig deilig å sovne.

1. toothpaste hangover:

The effect that makes everything taste disgusting after you brush your teeth.

Augh! This orange juice tastes horrible, thanks to that gosh-darned toothpaste hangover!

Urban Dictionary 

xoxo Synne, har lekser som venter:)

En helt vanlig mann

Åh, det er så mange fine filmer ute nå som jeg har så lyst til å se. Føler at filmverdenen er bitt av Inception-basillen, for alle filmene som kommer for tiden, har liksom det elementet av at alt ikke er helt som du tror. Eller, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er så mange filmer som har et aspekt ved seg som ikke stemmer med slik verden egentlig er, men at man må godta dette aspektet for å forstå filmen. Også følger spenning som en konsekvens av dette aspektet. Akkurat sånn som Inception. Var dette forståelig?

Limitless
En helt vanlig mann, Bradley Cooper, får tak i en pille som gjør han til den perfekte versjonen av seg selv. Denne pillen gir han tilgang til hele hjernen sin, og har får plutselig kunstnerisk appetitt, økonomisk teft og voldsom kreativitet. Han blir rett og slett et supermenneske. Men hva skjer når han går tom for pillene? Kan man noensinne gå tilbake til et normalt liv igjen etter å ha levd over evne?

The Adjustment Bureau 
En helt vanlig mann, Matt Damon, møter tilfeldigvis en kvinne på bussen en morgen og de forelsker seg. Han blir derimot kontaktet av en gruppe mennesker som forteller ham at han aldri skulle ha møtt denne kvinnen, og at livet hans ikke lenger følger "planen". Sjokkaspektet i denne filmen er altså at alle menneskers liv følger en satt plan. Han blir rådet til å gi slipp på kvinnen, men hadde det vært så lett hadde vel filmen ikke vart særlig lengre enn 10 minutter. Dramadramadrama.

Unknown
En helt vanlig mann, Liam Neeson, er innvolvert i en bilulykke og våkner opp fra koma fire dager senere. Når han prøver å oppsøke kona si, kjenner hun han ikke igjen, men introduserer han for sin mann, en person med samme identitet som vår helt, Liam. Han oppsøker videre taxisjåføren som også var i bilulykken og sammen finner de ut at det, som forventet, er noen unormalt store ugler i mosen.


Source Code
En helt vanlig mann, Jake Gyllenhaal, våkner opp på et tog og uten å ane hvordan han havnet der. En kvinne sitter foran han og påstår hun er hans kone, men mannen drar ikke kjensel på henne. Etter åtte minutter eksploderer toget og Jaker'n våkner opp i et laboratorium omsider med sin egen identitet. Han blir fortalt at det er blitt utviklet noe som heter Source Code som gir det aktuelle mennesket muligheten til å gjennoppleve de siste åtte minuttene av en annen persons liv uendelig mange ganger. Jakes oppdrag blir dermed å finne bomberen og bomben som forårsaket eksplosjonen, men dette byr ikke overraskende på problemer da han, selvfølelig, faller for "kona si".

Skjønner dere hva jeg mener? Tror jeg aner en ny trend.

xoxo Synne, fortsatt merket etter lasagneuhellet:(

Elsk A/W 2011

Nam!

 Stjernekjole fra Dolce and Gabbana

 Veske fra Celine

"Baroque" solbriller fra Gucci

Skjørt fra Thakoon

Kjole fra Rodarte

Glitterkjole fra Balmain

Fargetrench fra Loewe

Glitterskoletter fra Miu Miu

Pluss alt fra Vivienne Westwood og Sportmax.
Mhm - ja takk!

Kilder: stylebistro, polyvore, ecouterre, my fashion power, wallpaper, mrnareen og art, fashion & him.

xoxo Synne, will sing for clothes:)

Linsedramaet - Del II

Ok folkens, så jeg var helt klar for en avgjørende linsetime på tirsdag ikke sant. Skulle til og med dra tidlig fra skolen for å rekke den og greier og greier. Så, rundt klokken 11, får jeg en melding fra Brilleland som forteller meg at "din time hos oss er dessverre avlyst på grunn av sykdom". Hva er det for noe? Kan de ikke da skaffe en vikar eller noe? Fra en annen Brilleland? Merker at bondingen mellom meg og de ansatte på Brilleland ikke gå så bra nå, og at stemningen er heller anstrengt. Fortsettelse følger. Vil jeg måtte finne en ny optiker? Kommer jeg til å bli bestis med Brilleland - betjeningen? Eller vil jeg aldri få en linse på mitt øye?

Og dere må ikke tro at gårsdagen spenning slutter her. Neida! Tidligere på dagen, mens jeg og en venninne ventet på bussen, så passerte en skikkelse jeg dro kjensel på ved siden av oss. Men hun var forsvunnet rundt neste sving allerede før det hadde gått opp for meg at jeg hadde sett henne før, så jeg glemte det hele raskt. Men ikke for raskt, for rundt ett minutt senere kom hun bort til oss og begynte å stille en hel masse spørsmål om Flexus - kortet sitt. Og jeg kan jo ingenting om Flexus - kort. Strever nok bare med å huske å validere mitt eget jeg. Uansett, vi svarte så godt vi kunne og diskuterte frem og tilbake på om hun kunne bruke Flexusen til Lillestrøm, men hun visste jo ikke om kortet fungerte i Akershus og det gjorde jo ikke vi heller. Det hele endte med at hun gikk for å spørre på Narvesen, og vi var nok dessverre til liten hjelp.

Nuvel, etter at denne overraskende lave kvinnen hadde forlatt oss, kommenterer Mira at hun virket søt og hyggelig og jeg, fortsatt litt starstruck, spør henne om hun vet hvem denne dama var. Uvissheten i Miras øyne røpte lite diskré at dette visste hun ikke. Gjør du? Ok, tre hint: Skal vi danse?, blogger, har et NM - gull fra 2007.

Og dere må ikke tro at gårsdagens spenning slutter her. Neida! Da jeg skulle ta gårsdagens middag ut av ovnen, brant jeg med kraftig (i min målestokk) på høyre overarm og nå har jeg et arr på størrelse med en sikkerhetsnål der. Det ser...litt tøft ut. Som om jeg har vært uten en vinternatt før liksom. Det får meg til å utstråle en viss mystikk og du vet ikke lenger helt hvor du har meg fordi du ikke vet hva jeg har vært igjennom. Ok, du vet jo det nå - det var jo lasagnen. Men jeg vil aldri bli den samme igjen. Heretter vil jeg kun adlyde navne Scararm. Herregud, livet mitt burde vært en film.

Jaja, det var gårsdagen. Dagen i dag var vel ikke så spesiell, men ærlig talt, hvem visste vel at Rachel Nordtømme hang på Helsfyr?

xoxo Synne, litt stiv i nakken:)

Klikk

Heihei. Bloggen er helt klikk, i alle fall på min pc. Skal prøve å fikse dette tekniske problemet, selv om jeg kan circka nada om slikt.

Linsedramaet - Del I

Ok, da regner jeg med at dere alle vil vite hvordan det gikk på linsesjekken min i dag? Føler det er det aller viktigste i livet mitt nå. På sin måte da. Vel, det hele var i grunn en ganske klein affære hvor en stor og etter min mening, en litt klumsete mann skulle dytte ei linse inn i øyet mitt mens jeg måtte se til venstre og høyre og opp og ned og ikke blunke og bare slappe av og puste med magen. Vel - LETTERE SAGT ENN GJORT, for å si det sånn. Han ga meg bare en ny time på tirsdag neste uke, som om jeg var et håpløst prosjekt. Så stay tuned for å få vite hvordan linsedramaet utvikler seg videre, og hvordan intrigene på Brilleland mellom meg, de ansatte og ikke minst - linsa, fortsetter.

Og herregud; dramadramadrama. Jeg greide også å klemme fingeren min i ei dør på vei hjem igjen, og da ville jeg helst bare legge meg ned på bakken og skrike av smerte. Men jeg kontrollerte meg nogenlunde, moden som jeg jo tross alt er. Så nå har jeg indre blødningen på lillefingeren, og jeg regner med at under min mintgrønne negllakk skjuler det seg et heftlig blåmerke. Dessuten har toppen av fingeren blitt farget i en litt sånn ujevn rødfarge, og det minner litt om en blanding av en boblende tredjegradsforbrenning og ei åreknute.

Men det går vel over.

I dag sa jeg hadet til en venn som skal på utveksling i et år. Det er helt merkelig at jeg ikke får sett henne på et år, det er liksom 52 uker det. Takk og lov for at vi lever i det 21. århundret og at det finnes Skype, Facebook, Gmail og ikke minst postkort.

Snæiks.

xoxo Synne, benet mitt sover:)

Sommer 11

Heihei. La meg få oppsummere siste del av min sommer i 109 ord: Var i Barcelona og spiste mye god mat og så på mye vakkert. En veldig fin by. Også var jeg ei uke på vestlandet med familiyen. Så dro jeg til Praha og shoppen en deeel. Blant annet et par nye favorittheler, de er råtøffe. Så folkens, nå trenger jeg en annledning å bruke dem. I morgen skal jeg si hadet til gode venner som skal på eventyr i utlandet også skal jeg på linsekontroll. Eller linsesjekk da. Eller jeg vet da ikke jeg. Skal i alle fall få linser. Så det har vært en flottflott sommer, og nå er den snart over og det er både trist og fint.

Nå kan dere forresten følge meg på Blogglisten (har jeg nevnt dette før?)! Jeg vet ikke helt hva det innebærer, men føler det var veldig bloggersk å skrive, så følg følg, mine venner.

Jeg hører fortsatt på Adele. Hun har gravd seg en liten grop i hjernen min og sitter der i fluktstol og drikker paraplydrinker og synger 21 - albumet sitt. Hele tiden. Også når jeg sover.

Jah, da kommer jeg egentlig ikke på noe mer, men inspirasjonen blomstrer vel ved skolestart spår jeg.

xoxo Synne, en smule trøtt:)

.

Nå har det gått snart en måned siden sist. Det er fordi jeg har så lenge følt at det har vært en nødvendighet å skrive et innlegg om terroren mot Norge, men jeg ville at det skulle bli et fint innlegg. Et innlegg om hvordan jeg føler det, hvordan jeg har det og hvordan vi kan forstå hva som har skjedd. Jo lengere tid det gikk, jo vanskeligere ble det å skrive det fordi mine egne forventninger til dette fine og tankefulle innlegget ble større for hver dag som gikk. Jeg er fullt klar over at det er i aspektet om nyhetens interesse lenge siden dette skjedde, men så lenge Norge lider vil det være aktuelt for alle å dele tanker, følelser og meninger om hva som har skjedd. Altså i uoverskuelig fremtid.

Selv befant jeg meg langt unna Oslo 22.juli. Jeg var på vestlandet med familien min, og jeg husker godt, i og med at det ikke er så altfor lenge siden, at det tok lang tid før det gikk opp for meg hva som skjedde. Jeg vet ikke om det helt har gjort det ennå engang, men desto mer man får ting på avstand, desto lettere er det å få tankene i orden. Jeg husker også godt at mens jeg fulgte nøye med på nyhetskanalen rett etter eksplosjonen kom det opp som en liten notis nederst i tv-hjørnet at det hadde vært en skyting på Utøya. Pappa nevnte kort at det er et AUF har sin sommerleir, men ennå var sammenhengen vag og uforståelig fordi den sammenhengen som i så fall var, var for brutal, grotesk og uvirkelig til å kunne kobles. Jeg merker at jeg blir litt kvalm av alle disse ordene, og jeg merker at det er feil at jeg blir det. For det er jo nettopp dette som er så viktig. Å ikke støte dette fra seg, ikke syntes at AUF er et tungt ord å si. Men heller det motsatte, slik at vi alle kan bevis at det Breivik gjorde ikke har gjort oss svakere, men sterkere. Og at vi jammen meg skal svare med mer demokrati (verdens fineste setning).

Jeg har aldri vært stoltere av Norge enn det jeg er nå. Selv om slike hendelser også fostrer konspirasjoner om at Norge har dyrket frem for mange høyreektremister, og at andelen nazister eller høyreekstremister eller nasjonalister eller hva det nå enn er politisk riktig å referere til dem som, i forhold til innbyggertall og bla, bla, bla, så står vi sammen som en nasjon. Og det varmer hjertet at selv om flere titalls mennesker dessverre har mistet livet i forbindelse med dette, så har dette ført til noe godt. Det har ikke ført til et mer reservet Norge, selv om det er vanskelig å sette fingeren på konkrete ringvirkninget etter så kort tid. Det har ført til et mer solid Norge. Dette har vært det endelige beviset på at Norge virkelig er verdens beste land å bo i (ikke oppfatt den setningen feil, menneskene som har mistet livet fortjener respekt og det er ikke en slik skjebne man ønsker). Ikke denne gangen fordi vi har skole til alle og et velferdssamfunn, men fordi måten vi svarer på, måten vi kommer tilbake på. Det er den beste responsen på en forferdelig handling jeg noengang har sett, og som jeg med ganske stor sikkerhet kan si er det beste jeg noengang vil se.

Jeg håper ikke at noe i dette innlegget virker støtende eller usympatisk, for det er virkelig ikke min intensjon. Jeg finner det bare vanskelig å ordlegge meg i det hele tatt når det omhandler en slik hendelse. Jeg håper inderlig at dere har det bra der ute alle sammen.

Synne

Monokkel

Heihei fholkens. For en ferie det har vært dere. Jeg har tilbragt tid i min tantes idylliske campingvogn i Etnadalen. Herregud, så mange minner jeg har derifra. Jeg var der nemlig hver sommer fra jeg var sånn, nei jeg vet ikke, 6 år til jeg var kanskje 11? Et utopisk sted hvor de har alt! To trampoliner, kaniner, et badevann med en brygge jeg aldri turte å hoppe fra, en kiosk med Hockeypulver og kjærlighet på pinne, noen geiter, et rolig gatekjøkken like med som hadde verdens beste pommes frites med grillkrydder og svært hygienisk toaletter. Hva mer kan man ønske seg? Uansett, jeg var der en tur også på Hunderfossen (ikke alene da). Jeg elsker Hunderfossen. Det er så norsk. Der har jeg mange gode minner fra der, men det skal jeg ikke legge ut om nå.

Nuvel, snart skal jeg til vestlandet. Det blir tipp-topp-tippertitopp. Også har jeg fått meg et nytt favorittord: Monokkel. Det skal jeg gå rundt og si helt til september.

Om instinktet

Vet dere hva jeg tror? Jeg tror at alle kan bli flinkere til å følge magefølelsen. Jeg tror at magefølelsen er undervurdert, og at man skal lytte mer til den. Magefølelsen er bare et moderne ord for menneskets instinkt, og instinktet er livsviktig for alle dyr i hele verden. Mennesker er jo også dyr. Da det første mennesket var på jorda for sju millioner år siden, så fantes det ikke hjelpemidler til å velge hva som var rett og galt. Det gikk ikke ann å google den situasjonen man var i. Så da måtte de følge instinket sitt, det tror i alle fall jeg. Og selv om verdenen rundt oss har forandret seg kraftig, så er mennesket fortsatt mennesket, og man kan ikke undertrykke det som ligger i menneskets natur.

Det var det at jeg så en dokumentar på NRK som gjorde at jeg kom inn på disse tankene. Det var, merkelig nok, en dokumentar om steinbukken. De fleste steinbukker lever i Alpene mange tusen meter over havet i ekstremt bratt terreng. Uansett, i denne dokumentaren fulgte vi en steinbukkmor og hennes killinger. De skulle ta seg ned en bratt steinvegg for første gang. En av killingene ble hengende etter, og greide ikke å ta igjen moren. Den var da helt alene da en fjellrev kom mot den. Killingen løper da instinktivt mot den bratteste delen av fjellveggen slik at reven ikke kan nå den, og står der helt til reven går lei, tusler avgårde og vår helt, killingen, er fortsatt i live.

For det første er det helt utrolig at denne killingen løp fra reven i utgangspunktet, det var instinktet som varslet fare. For det andre er det enda mer utrolig at den løp mot den bratteste fjellhylla, slik at reven ikke kunne komme til. Og alt dette kan instinktet ta æren for. Og det er derfor jeg mener at den rene og primitive siden til mennesket skal man lytte mer til.

xoxo Synne, fått et nytt favorittdyr:)

Hverdagsformen

Da kan jeg gledelig meddele at PSLSS begynner å gå over. Jeg begynner å komme tilbake i hverdagsformen, selv om det langt ifra er hverdag ennå, og jeg har til og med sett på Dirty Sexy Money. Hvem skulle trodd det? Heheee. Det er så sinnsykt spennennde nå, jeg greier nesten ikke å kontrollere meg. Bare fire episoder igjen av siste sesong nå, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når det er over. Kanskje gå fra dør til dør her i blokka og misjonere om konsekvenser av overdreven pengebruk og spre det gode budskap under navnet Darlings Vitner. Ja, det blir nok til det.

Dere gjetter aldri hvilken film jeg omsider så i stad. Twilight. Følte bare for å dele det. Nå kan jeg hake av en ny rute i lista mi over ting som må gjøres for å bli en picture perfect tenåring. Neidaaa, jeg bare fjaser.

Jeg tror nok jeg skal klippe håret mitt i superoverskuelig fremtid. Det blir grufullt.

xoxo Synne, skal se frustrerte nå:)

Kræft i hænnane

Jaja dere. Da har jeg tilbragt en hel uke på Nordtangen som en del av Nordtangensommer 2011. Det har vært spennennde, morsomt, utfordrene og til tider smertefullt. For det er faktisk særdeles mange mygg på lavre platå av Nordtangens leirområde. Så om dere skulle ønske en helg/langhelg/måned i det fri anbefales ikke lavre platå av Nordtangens leirområde. I alle fall ikke i myggsesongen. Men ellers så er det veldig fint der.

Dere lurer kanskje på hva man gjør på speiderleir i en hel uke? Vel, det gjør i grunn jeg også. Da jeg kom hjem i går og liksom skulle fortelle om den sista uka, visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, for...hva gjorde jeg egentlig? Dagene har liksom gått litt i ett, men på en bra måte. Det føles ut som om jeg har vært borte i en måned, men på en bra måte. Ok, men jeg har i alle fall lært makrame, jeg har vasket håret med Gliss i Jarenvannet, jeg har sunget sang nummer 333 i Speidersangboka ca 874 ganger, jeg har fått en kjøttkake (les: kleggbitt) på baksiden av høyre lår, jeg har vært på shopping på Smietorget, jeg har padlet i kano i en altfor liten redningsvest, jeg har bært ei lita jente på ryggen opp det som virkelig må være Norges bratteste vei, jeg har vært dommer i en volleyballturnering uten egentlig å kunne noenting om volleyball, jeg har kledd på meg på 30 sekunder, jeg har gått nattevakt og vært viktig i en gul neonvest fra Toyota, jeg har gått tur i en brennesleskog og dermed vokst som person, jeg har spist brownies laget på bål, jeg har tent bål i regnet (nesten), jeg har brukt utedo en hel uke og setter derfor enorm pris på et ordentlig bad, jeg har trøstet triste jenter og følt meg stor og flink, jeg har brukt et pulverapparat på brennende olje, jeg har vært postmannskap på førstehjelpsrundløype og sett flinke speidere vise hva de kan, jeg har vært på nattverdsgudtjeneste og ikke minst har jeg ikke hatt et vondt eller trist øyeblikk på en hel uke og bare kost meg enten fordi jeg har ledd eller fått vist hva jeg kan eller hatt det hyggelig eller driti meg ut eller fordi jeg har ledd.

Og det er det speideren handler om.

Så det var derfor naturligvis merkelig å komme hjem etter å ha levd en uke i det som på en måte kan betegnes som et helt annet univers. Der har jeg oppført meg annerledes, hatt andre typer ansvar, andre regler har gjeldt og andre ting har vært viktige for meg i motsetning til de sedvanlige prioriteringene og bekjymringene mine. Så da jeg kom av toget på Grefsen rundt halv seks i går kveld følte jeg meg litt rar. Jeg lider nok mest sannsynlig av PSLSS, post speiderleir stressyndrom. Litt som den reklamen hvor man ser en mann som kommer ut etter å ha sitte lenge i fengsel. Jeg sier ikke at speideren er som et fengsel, men at verden her "ute" går så fort. Og jeg savner litt at andre ting var viktige for meg på Nordtangen. Dette er altså symptomene på PSLSS. Og jeg liker det ikke helt, men det var helt klart verdt det og nå gleder jeg meg til neste sommer.

Nå skal jeg se på litt hjernedød TV3-film, mens jeg gomler restene av godteriet fra leiren og samler krefter til å være normal igjen neste uke.

xoxo Synne, hjemme igjen:)

Vitsen

Åh, jeg eeelsker Someone like you med Adele. Den er helt utrolig, og jeg bare eeelsker at hun begynner å gråte på slutten av fremføringen, herregud, helt rått. Jeg er helt hekta på denne sangen for den er bare så utrolig fin. Har det på akkurat samme måte som jeg hadde det med The Story med Brandi Carlile. Det er bare så fine stemmer og fin melodi og fin tekst og alt er bare trist og fint og bra. I tillegg til denne er jo hele Born this Way - albumet på konstant repeat på iPoden. Selvfølgelig.

Siden skoledagene er ganske korte om dagen tilbringer jeg gjerne tidlig ettermiddag foran tven, og ser på gamle tv-serier. Nuvel, gamle og gamle. Forrige uke hadde jeg en Sex og Singelliv - periode på to - tre dager, så en Entourage - helg, og nå er jeg hekta på Dirty Sexy Money. Gud, den serien er helt fantastisk, og jeg skjønner virkelig ikke at den hadde så lave seertall at serien måtte legges ned etter bare to sesonger hvor den siste episoden i sesong 2 var helt ulidelig spennennde. Hvis jeg engang får masse dirty sexy money er det ingen tvil om at de skal gå til en sesong 3 av den serien. Og selvfølgelig til alle de fattige gatebarna i Russland og isbjørnenen på Arktis.

Vitser. Vitser begynner å gå skikkelig ut på dato. Jeg kunne ønske at jeg fortsatt kunne le av vitser, men det gjør jeg ikke. Det er så mye...teit. Verden trenger en mann eller kvinne som kunne lage noen skikkelig bra vitser.

Hva sa trønderen da han så en liten unge spille kornett i musikkorpset 17. mai?

"Kor nætt!"

I rest my case.

I morgen er det fri. Da skal jeg rydde i gangen, se mer på Dirty Sexy Money, drikke Tropicana with extra pulp og høre på Adele. Og kanskje finne på noen bra vitser.

xoxo Synne, har fått to myggstikk:(

En idyllisk helg i Moss

Ah, nmnmnmnmnmnmnm, for en flotters helg. Patruljene gjorde det så utrolig bra, og Bryn fikk sin beste plassering i NM noensinne (så vidt jeg vet). Jeg føler meg så priviligert som får lov til å være med på slike ting. Jeg vet at det finnes mange som tenker med skrekk på å ligge på liggerunderlag mot en klumpete bakke, maur på brødskiva og kalde netter i sovepose, men jeg elsker å ligge på liggeunderlag fordi da vet jeg at jeg kommer til å våkne i naturen den neste morgenen og jeg elsker maur på brødskiva fordi da føler jeg meg tøff (selv om jeg kanskje ikke er overbegeistrer over alle insektene som er der ute) og jeg elsker kalde netter i sovepose fordi da vet jeg at jeg er på tur og at jeg er speider. Jeg elsker å være et forbilde for yngre mennesker, og jeg vet at de ser opp til meg fordi jeg selv har sett opp til mine ledere. Og jeg elsker å prøve å være en flink rådgiver og hjelpe barna mine fordi (ja, jeg vet at dette er en ekstrem klisjé) det gir meg så mye. Men noe av det jeg liker alle best ved å være speider er det at jeg får lov til å si det til alle andre. Jeg får lov til å være litt nerd og ikke minst motbevise enhver fordom som jeg vet at mange mennesker har mot speidere. Jeg elsker å vite mer og å ha mer å gi og tilby. Jeg elsker å vite at hvis noen skulle bli syke så har jeg om ikke all, men i så fall noe av kunnskapen om hva jeg skal gjøre for å hjelpe dem. Speideren har virkelig lært meg at kunnskap er makt og derfor suger jeg til meg alt jeg kan lære meg på speiderturer fordi jeg vet at det gir meg mer og gjør at jeg har mer å gi.

Tjohei! Det ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, men som jeg jo har nevnt over; jeg elsker å fortelle folk at jeg er speider og å skryte av alt jeg kan på grunn av det.

Men fra, ja jeg kan vel nesten kalle det propaganda, til hverdagsliv. Må køye, skal på skolen i morgen og skal for en gangs skyld prøve å våkne uthvilt. Haha, særlig...

Så forresten pilotepisoden til Entourage i stad (jeg elsker pilotepisoder, de er så fine), hadde glemt hvor fantasisk den serien er. Se den, flottflott.

xoxo Synne, tjohei:)