Linsedramaet del V

Ja, alle sammen. Regner med dere sitrer av spenning etter å ha lest overskriften? Vel, nå har det seg slik at jeg omsider forlot Brilleland til fordel for Specsavers på Manglerud. Og jeg må si, for en forbedring det har vært! Super service; jeg får kjapt nye linsetimer. Nå var jeg der på onsdag for en uke siden for å ta synstest, viser seg at jeg har fått enda litt dårligere syn, og på mandag for å øve på å ta av å på linser. Å ta dem på gikk greit, det var bare å få til teknikken. Å få dem av derimot, nja, ikke like greit. Jeg prøvde i kanskje 20 minutter å liksom pille ut den pittelille linsa av øyet mitt, men hver gang den var på vei til å slippe, så bare smatt den på plass igjen. Så da måtte den hyggelige linsemannen (ikke i nærheten like stor og ubehagelig som klumsemannen på Brilleland) ta den ut for meg. Ganske surrealistisk egentlig. Å ligge i en utrolig gyselig grønn skinnstol i et trangt gult rom mens en eller annen ukjent mann driver og pirker på øyeeplet mitt mens jeg har hodet bakover og ser ned i gulvet og IKKE BLUNKER. For all del. Jeg må ikke blunke.

Vet dere en rar følelse? Å ha linse på det ene øyet, men ikke på det andre. Verden blir liksom litt skjeiv.

Så, ny time i morgen for å prøve å ta linsa ut igjen også. Det er et herk. Men jeg må bare lære meg det, for innen Dubai (i vinterferien) må jeg bruke linser. Hvis ikke får jeg ikke brukt de nye Prada-solbrillene. De funker dårlig under vanlige briller, tro meg - jeg har prøvd. 

Er de ikke herlige? Jo, det er de. Og de er mine. Jeg har dem på nesten hele tiden hjemme. Er klar over at det er ganske sært, men de har liksom grodd fast. De er rålekre.

xoxo Synne, hei seng!:)

Linsedramaet - Del IV

Så, jeg gir opp Brilleland. Brilleland...funker ikke. Brilleland tar ikke telefonen når jeg (les: mamma) ringer og de svarer ikke på mail. Brilleland tok penger for den neste timen jeg skulle ha på den forrige timen min, men jeg har aldri fått den neste timen fordi de er så innmarri syke hele tiden så nå sitter de slu brillenerdene med mine penger (les: mammas penger) for TO linsetimer også har jeg i stede fått dårlig service og én ussel liten linsetime. Så hvis de noen gang svarer på mailen skal vi ha tilbake pengene også går jeg til Specsavers på Manglerud i stede for. Hvis de ikke svarer derimot blir jeg nødt til å ansette en torpedo. Gud, hvor jeg hater Brilleland. Især Brilleland på Bryn. Skulle synet ditt svikte, ikke gå til Brilleland på Bryn. De vil gjøre livet ditt surt.

Sååå...jeg ser dere titter innom her selv om jeg ikke skriver. Det setter jeg pris på. Dere er flinke. Flinkere enn meg. Jeg drar snart til Nice, det blir nice. Høhø. Jeg hater Brilleland.

PS: Husfluen er borte. Jeg vet ikke hvor den tok veien, men uansett hvor den er på vei ønsker jeg den alt det beste. Med mindre den ligger død i vinduskarmen. Stakkaren fikk jo aldri noe navn. Men jeg er sikker på at hadde den det, kunne jeg nok ha lært den å komme når jeg ropte på den. Hvil i fred / lykke til videre lille husfluen min.

xoxo Synne, lettere irritert:)

Linsedramaet - Del III

Brilleland er altså ikke til å tro! Jeg hadde grugledet meg til linsetimen min i går, og bygget meg opp mentalt til denne prøvelsen, også ringer de og avlyser på grunn av sykdom - igjen! Det er andre gangen det. Jeg vet ikke hva de på Brilleland Brynsenteret utsetter seg for, men uansett hva det er så burde de slutte med det for de er jo aldri på jobb. Jaja, det er høst og sykdomssesongen er i gang, men det finnes da vel vikarer? Fra andre Brilleland - filialer? Jeg tror jeg skal bytte optiker. Jeg vil ikke at de skal tjene penger på meg når jeg så misfornøyd med servicen. Så da er det vel bare å begynne helt fra scratch. Argh, frustrerende.

Hvis det er de små tingene i livet som teller så burde alle kunne se dem.
- Interoptik. Vurderer og bytte til dem bare fordi de har så fint slagord.

På mandag har jeg coopertesten. Jeg vurderer sterkt å ta på meg en svart parykk, sminke ringer rundt øynene og ankomme andre økt mandag med en stav i hånda og boaslange rundt halsen mens jeg hardnakket påstår at jeg ærlig talt trodde dette skulle være en test i glam rock og ikke løping.

Men jeg vet ikke helt om læreren kjøper den.

xoxo Synne, fortsatt blind:(

Linsedramaet - Del II

Ok folkens, så jeg var helt klar for en avgjørende linsetime på tirsdag ikke sant. Skulle til og med dra tidlig fra skolen for å rekke den og greier og greier. Så, rundt klokken 11, får jeg en melding fra Brilleland som forteller meg at "din time hos oss er dessverre avlyst på grunn av sykdom". Hva er det for noe? Kan de ikke da skaffe en vikar eller noe? Fra en annen Brilleland? Merker at bondingen mellom meg og de ansatte på Brilleland ikke gå så bra nå, og at stemningen er heller anstrengt. Fortsettelse følger. Vil jeg måtte finne en ny optiker? Kommer jeg til å bli bestis med Brilleland - betjeningen? Eller vil jeg aldri få en linse på mitt øye?

Og dere må ikke tro at gårsdagen spenning slutter her. Neida! Tidligere på dagen, mens jeg og en venninne ventet på bussen, så passerte en skikkelse jeg dro kjensel på ved siden av oss. Men hun var forsvunnet rundt neste sving allerede før det hadde gått opp for meg at jeg hadde sett henne før, så jeg glemte det hele raskt. Men ikke for raskt, for rundt ett minutt senere kom hun bort til oss og begynte å stille en hel masse spørsmål om Flexus - kortet sitt. Og jeg kan jo ingenting om Flexus - kort. Strever nok bare med å huske å validere mitt eget jeg. Uansett, vi svarte så godt vi kunne og diskuterte frem og tilbake på om hun kunne bruke Flexusen til Lillestrøm, men hun visste jo ikke om kortet fungerte i Akershus og det gjorde jo ikke vi heller. Det hele endte med at hun gikk for å spørre på Narvesen, og vi var nok dessverre til liten hjelp.

Nuvel, etter at denne overraskende lave kvinnen hadde forlatt oss, kommenterer Mira at hun virket søt og hyggelig og jeg, fortsatt litt starstruck, spør henne om hun vet hvem denne dama var. Uvissheten i Miras øyne røpte lite diskré at dette visste hun ikke. Gjør du? Ok, tre hint: Skal vi danse?, blogger, har et NM - gull fra 2007.

Og dere må ikke tro at gårsdagens spenning slutter her. Neida! Da jeg skulle ta gårsdagens middag ut av ovnen, brant jeg med kraftig (i min målestokk) på høyre overarm og nå har jeg et arr på størrelse med en sikkerhetsnål der. Det ser...litt tøft ut. Som om jeg har vært uten en vinternatt før liksom. Det får meg til å utstråle en viss mystikk og du vet ikke lenger helt hvor du har meg fordi du ikke vet hva jeg har vært igjennom. Ok, du vet jo det nå - det var jo lasagnen. Men jeg vil aldri bli den samme igjen. Heretter vil jeg kun adlyde navne Scararm. Herregud, livet mitt burde vært en film.

Jaja, det var gårsdagen. Dagen i dag var vel ikke så spesiell, men ærlig talt, hvem visste vel at Rachel Nordtømme hang på Helsfyr?

xoxo Synne, litt stiv i nakken:)

Linsedramaet - Del I

Ok, da regner jeg med at dere alle vil vite hvordan det gikk på linsesjekken min i dag? Føler det er det aller viktigste i livet mitt nå. På sin måte da. Vel, det hele var i grunn en ganske klein affære hvor en stor og etter min mening, en litt klumsete mann skulle dytte ei linse inn i øyet mitt mens jeg måtte se til venstre og høyre og opp og ned og ikke blunke og bare slappe av og puste med magen. Vel - LETTERE SAGT ENN GJORT, for å si det sånn. Han ga meg bare en ny time på tirsdag neste uke, som om jeg var et håpløst prosjekt. Så stay tuned for å få vite hvordan linsedramaet utvikler seg videre, og hvordan intrigene på Brilleland mellom meg, de ansatte og ikke minst - linsa, fortsetter.

Og herregud; dramadramadrama. Jeg greide også å klemme fingeren min i ei dør på vei hjem igjen, og da ville jeg helst bare legge meg ned på bakken og skrike av smerte. Men jeg kontrollerte meg nogenlunde, moden som jeg jo tross alt er. Så nå har jeg indre blødningen på lillefingeren, og jeg regner med at under min mintgrønne negllakk skjuler det seg et heftlig blåmerke. Dessuten har toppen av fingeren blitt farget i en litt sånn ujevn rødfarge, og det minner litt om en blanding av en boblende tredjegradsforbrenning og ei åreknute.

Men det går vel over.

I dag sa jeg hadet til en venn som skal på utveksling i et år. Det er helt merkelig at jeg ikke får sett henne på et år, det er liksom 52 uker det. Takk og lov for at vi lever i det 21. århundret og at det finnes Skype, Facebook, Gmail og ikke minst postkort.

Snæiks.

xoxo Synne, benet mitt sover:)