Bra helg

You love horses. I don't trust them. Their shoes are permanent. Who makes that kind of a commitment to a shoe?
- Russell Brand som Arthur i Arthur

Har hatt en superdupermegahelg på speiderkurs i Bergen. Jeg har lært om organisasjonskunnskap, lederstrategier, lederstiler, maktmisbruk, likestilling i speideren og mye mer. Mest teori, men også litt praktisk. Kurset skal lære oss om emner innen ledelse, men jeg lært mer om bevisstgjøring også på et mer generelt plan. At man kanskje skal tenke litt mer, i alle fall når man har med barn å gjøre i en kristelig organisasjon. Mange viktige ord i den setningen. Vi hadde også mange prsktiske øvelser som virkelig var bevissgjørende i forhold til aktsomhet med språk og handlinger og aksept av andre mennesker. Vi hadde blant annet en øvelse hvor vi fikk simulert hvorden det er å ha en sykdom som medfører konsentrasjonsvansker, som for eksempel ADHD. Det var tøft. Og bevisstgjørende og lærerikt. En skikkelig åpenbaring. Akkurat som resten av helga.

Vet dere hva jeg liker med speideren? Ja, dere vet hva jeg liker med speideren. Jeg må jo har skrevet sikkert hundre innlegg om det. Nå skal jeg komme med en ting til jeg liker med speideren. Jeg liker at normene er helt annerledes. Det er langt i fra så sosialt anstrengende å være på speidertur selv om du ikke kjenner noen av de andre fordi det formelle tjattet man vanligvis må gjennom når man møter nye mennesker det trenger man ikke å lide seg gjennom der. Jeg unngår ikke folk i speideren. Nå unngår jeg vanlivis ikke folk til vanlig heller, men herregud, hvem har vel ikke tatt opp telefonen fordi man plutselig kom på noen veldig viktig man måtte melde noen når man aner en ukomfortabel samtale komme? I speideren er det mye mer sosialt akseptert å sette seg ned ved siden av en man ikke kjenner og bare begynne snakke fordi man har det at man er speider til felles om det er nok til å fylle timesvis med snakk. Også tror jeg det har å gjøre med at speidere er så engasjerte. Ingen speidere som er over enn viss alder, si 14, er uengasjerte og det av den enkle grunn at det krever litt å være speider, men på en bra måte. Det er så herlig forfriskende å kunne snakke om troppsinndelinger med en 50 år gammel mann fra Alta og helt oppriktig finne samtalen interessant og givende nettopp fordi begge er så engasjert. Det er ikke bare høflig snakk. Det er nyttig og spennende å høre om. Jeg bare digger det. Jeg skal være speider til jeg dør.

Og nå er jeg altså hjemme igjen, og i går kveld var jeg sikkelig sliten. Litt fordi det har vært en tøff helg, men også litt fordi jeg er klar over at den kommende skoledagen kommer til å være sosialt krevende i forhold til helga fordi noen av de jeg kommer til å møte har jeg simpelten ikke mer til felles med enn at jeg går på samme skole. Og det er ikke nok til å fylle timesvis med samtale.

Håper jeg fikk sagt det jeg skulle selv om dette ble veldig rotete. (Lærte på kurset at man ikke skal avslutte en tale / et foredrag / en presentasjon med en setning som nedverdiger det man nettopp har sagt fordi da ødelegger man det siste poenget sitt fordi lytteren / leseren ikke vil sitte igjen med mitt siste poeng, men med den siste setningen.

Derfor: Speideren er ikke er sosialt anstrengende sted å være nettopp fordi alle man møter er så like deg selv, selv om man kanskje ikke har så mye annet enn speideren til felles, men det er nok fordi speideren er alt i øyeblikket.

xoxo Synne, glad:)

Klokka

Ja, det var den klokka. Når noen koster en tidel av prisen (se forrige innlegg), så har det kanskje bare også en tidel av kvaliteten. I dag da jeg i alt hastverk slang på meg jakka fire minutter før banen min gikk, bare knepte klokka mi seg opp og fikk en fryktelig medvind fra armen min som liksom dreiv om kom ut gjennom ermehullet, og SMALT i veggen og ble ødelagt. Den ene meltallreimen bare brakk av. Drittklokke. Herregud jeg hater klokker. Neida, jeg gjør ikke det. Jeg elsker klokker.

Drar til Bergen på fredag på et speiderkurs. Jeg har bare vært i Bergen én gang før, og da var jeg pitteliten. Eller, kanskje 5. Det er jo egentlig ikke pittelite. Jeg tror ikke pittelite er et ord. Høres jo litt rart ut. Uansett, speiderkurset blir fett. Det er i ledelse. Så jeg skal bli en skikkelig god leder som har orden på alt. Borsett ifra tiden. Fordi klokka mi er ødelagt. Herregud jeg hater klokker. Neida, jeg gjør ikke det. Jeg elsker klokker.

Sånn her skulle jeg ønske at jeg også var. Nuvel, ikke like deprimert, men like morsom og ironisk og satirisk. Man kan vel si at jeg prøver å blogge litt som hun her, men det går ikke så bra. Jeg er jo mest opptatt av klokker.

xoxo Synne, vondt i nakken:)

Den Rastløse Brie

Dere skulle ha sett meg på vei til butikken i stad! Jeg gikk til Meny for å kjøpe meg middag med mammas penger, ikledd en slikejakke med dobbeltspente gullknapper og snobbeermer og bærende en skinnclutch. Jeg kjøpte meg diverse varer for å lage meg gode wraps, deriblandt brie. Jepp, brie. Den unormalt uinteresserte kassagutten var nok ganske så overrasket der jeg kom trippende bort til kassa for å kjøpe wraps, skinke, ruccola og brie i kledd en silkejakke. Han trodde nok jeg hadde gått meg bort her borte på østkanten, for det så virkelig ut som om jeg hørte til på den andre kanten av byen. Det er jo ikke hvemsomhelst som kjøper seg brie en på en helt middelmådig mandag ettermiddag.

I dag har jeg kjent litt på følelsene mine mens jeg har sett på hjernedød tv. Dere husker kanskje PSLSS, eller post speiderleir stressyndrom? Vel, jeg har det litt sånn nå. Selv om jeg bare har vært borte i en helg denne gangen mot den uka jeg var borte sist, så har jeg det litt sånn nå. Men jeg tror at grunnen til at jeg har det sånn nå er at jeg ikke har noen andre planer. Det er lettere hvis jeg skal på skolen dagen etter, for da holder jeg meg opptatt. Uansett, poenget mitt er at jeg hadde en aha-opplevelse, det finnes jo et ord for dette. Det har vært rett foran meg i ordboka hele tiden; rastløs.

Så enkelt var det. Jeg er en smule rastløs.

xoxo Synne, skal smoothe:)

En glad banan

Du trenger meg mer enn du kanskje tror. Jeg har nemlig nettopp fullført Norsk Grunnkurs i Førstehjelp, og jeg kan potensielt redde ditt liv. Enten det skulle være at du har vært i en trafikkulykke, får hjertestans, et epileptisk anfall, har falt ned fra et tak, holdt på å drukne, satt noe i halsen eller hva det nå enn skulle være - jeg vet hva jeg skal gjøre for å redde deg, og jeg vet om opptil flere måter å gjøre det på. Så hvis du kjenner meg personlig, vil jeg anbefale deg å holde deg i nærheten av meg så ofte som mulig. Det vil øke dine sjanser for å overleve i en ulykke. Ja, såpass tør jeg faktisk påstå.

Jeg har altså deltatt på I Fyr og Flamme i helga. Et kurs for speiderrovere - og ledere hvor man lærer og får inspirasjon. Det har vært en helt fantastisk helg, og jeg fikk altså muligheten til å ta dette førstehjelpskurset. Selvfølgelig gjorde jeg det da. Og det jeg sitter igjen med nå etter dette, i tillegg til et flott diplom og masse kunnskap, er kjempevonde hender. Især nederst på hendene og øverste del av håndleddet. For jeg lover deg, at det er temmelig tungt å drive hjerte-lungeredning mange minutter i strekk. Det ser kanskje relativt lett ut å bare dytte litt på hjertet, men ærlig talt, det er en skikkelig treningsøkt. Men nå kan jeg det altså. Og jeg kan det godt.

I løpet av helga har jeg også prøvde meg på å lage et pinholekamera stort sett med bare nevene, en skoeske, masse isoleringstape og ekstremt illeluktende kameraveske, eller hva jeg nå skal kalle det. Det er virkelig den sterkeste lukta jeg har kjent noensinne. Det lukta eddik, oppkast og sprit så et svei i både øyne, nese og munn. Og jeg dreiv ikke engang nedi guffa. Jeg sto bare ved siden av. Det var virkelig traumatisk.

Jeg har også laget sukkertøy komponert av diverse varianter av sukker. Bordsukker, druesukker og fargeguggesukker, men det ble godt. Ja, det ble det virkelig.

Nå er jeg utslitt og har omsider lært leksa om at etter en speiderhelg trenger jeg en restitusjonsdag/-kveld. Det er krevende å holde koken selv om det ikke er så fysisk utmattende. Det var det forrige helg, nå er jeg bare sliten etter litt for lite søvn og konstant program. Og var det ikke oppsatt program lagde vi program, men det er bare koselig. Program er bra hjerneføde.

Nå skal jeg restituere litt til og tenke litt mer på helga. Kanskje legge meg selv i stabilt sideleie.

xoxo Synne, hatt en bra helg:)

Skogens mulm og mørke

Internett vil ikke funke på mobilen min og det er så utrolig frustrerende! Livet mitt er ikke portabelt slik som alle andres. Jeg er så utta'for. Alle plagene i livet altså. Også hadde jeg Coopern i dag og. Det skal jo ikke være lett.

I helga ble det spontanskogstur. Jeg elsker dunsoveposen min. Den er bedre enn senga mi. Ja, den er faktisk det. Merket det da jeg la meg i går, ville heller ha ligget på gulvet i soveposen, men 1: den var igjen hos pappa og 2: jeg kan jo ikke bruke opp den gode følelsen, den må være skogen forbeholdt, da blir det mer eksklusivt. Uansett, dunsoveposen min er utrolig myk og glatt og tett og akkurat passe varm. Den skal brukes neste helg også - gleder meg! Det er noe helt spesielt med å ligge tettpakket i grevling, silkepose og sovepose med et medim tykt liggeunderlag under seg som akkurat ikke isolerer så mye at du ikke kjenner rota i korsryggen, mens du er helt varm, bortsettifra på nesa, men det hører med. Du vet at håret ditt kommer til å være tuggete til tusen dagen etter, men det er greit fordi Stratos er godt og venninner er fint og ha og gapahuken får yret til å høres ut som en orkan på en fin måte. Og hvis øksemorderen lener seg over deg mot midnatt eller bjørnen har tatt en bit av skoen din når du våker, så er det mer ok fordi du har hatt det superfint akkurat da.

Ja, selv om jeg har vært speider i mange år er jeg forsatt litt redd for skogens mulm og mørke.

Så forresten Source Code i stad, den var ganske underholdene. Selv om det ikke er en ny favorittfilm så anbefales den absolutt!

xoxo Synne, tror skogen kurerte forkjølelsen:)

Haik

Hvem eeer dere? Det lurer jeg ofte på. Jeg går inn på oversiktssiden min på blogglisten.no, også tenker jeg "jøss, 10 besøkende i går". Også prøver jeg å tenke meg til hvem dere er, men jeg vet det altså ikke. Ja, jeg har jo mer enn 10 venner, men jeg vil ikke egentlig tro at så mange av dem leser dette. Vil jo si det er ganske spennende hvis noen av mine lesere ikke kjenner meg personlig, men bare dumpet borti og har fortsatt og lese. Det er et stort kompliment, så jeg velger å tro at det er slik det er.

I helgen blir det skogstur, for som en sann datter av naturen er det jo tross alt der jeg hører hjemme. Har planer om å eie Haikeligaen etter endt år, så velger å begynne allerede i dag. Du tenker kanskje, "hva i alle dag er Haikeligaen?". Vel, jeg liker å ikke utdype alt for leserne, slik at de som faktisk vet hva det er kan føle seg litt spesielle.

Også en ting til; jeg elsker dunspveposen min:)

xoxo Synne, syk:(

Kræft i hænnane

Jaja dere. Da har jeg tilbragt en hel uke på Nordtangen som en del av Nordtangensommer 2011. Det har vært spennennde, morsomt, utfordrene og til tider smertefullt. For det er faktisk særdeles mange mygg på lavre platå av Nordtangens leirområde. Så om dere skulle ønske en helg/langhelg/måned i det fri anbefales ikke lavre platå av Nordtangens leirområde. I alle fall ikke i myggsesongen. Men ellers så er det veldig fint der.

Dere lurer kanskje på hva man gjør på speiderleir i en hel uke? Vel, det gjør i grunn jeg også. Da jeg kom hjem i går og liksom skulle fortelle om den sista uka, visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, for...hva gjorde jeg egentlig? Dagene har liksom gått litt i ett, men på en bra måte. Det føles ut som om jeg har vært borte i en måned, men på en bra måte. Ok, men jeg har i alle fall lært makrame, jeg har vasket håret med Gliss i Jarenvannet, jeg har sunget sang nummer 333 i Speidersangboka ca 874 ganger, jeg har fått en kjøttkake (les: kleggbitt) på baksiden av høyre lår, jeg har vært på shopping på Smietorget, jeg har padlet i kano i en altfor liten redningsvest, jeg har bært ei lita jente på ryggen opp det som virkelig må være Norges bratteste vei, jeg har vært dommer i en volleyballturnering uten egentlig å kunne noenting om volleyball, jeg har kledd på meg på 30 sekunder, jeg har gått nattevakt og vært viktig i en gul neonvest fra Toyota, jeg har gått tur i en brennesleskog og dermed vokst som person, jeg har spist brownies laget på bål, jeg har tent bål i regnet (nesten), jeg har brukt utedo en hel uke og setter derfor enorm pris på et ordentlig bad, jeg har trøstet triste jenter og følt meg stor og flink, jeg har brukt et pulverapparat på brennende olje, jeg har vært postmannskap på førstehjelpsrundløype og sett flinke speidere vise hva de kan, jeg har vært på nattverdsgudtjeneste og ikke minst har jeg ikke hatt et vondt eller trist øyeblikk på en hel uke og bare kost meg enten fordi jeg har ledd eller fått vist hva jeg kan eller hatt det hyggelig eller driti meg ut eller fordi jeg har ledd.

Og det er det speideren handler om.

Så det var derfor naturligvis merkelig å komme hjem etter å ha levd en uke i det som på en måte kan betegnes som et helt annet univers. Der har jeg oppført meg annerledes, hatt andre typer ansvar, andre regler har gjeldt og andre ting har vært viktige for meg i motsetning til de sedvanlige prioriteringene og bekjymringene mine. Så da jeg kom av toget på Grefsen rundt halv seks i går kveld følte jeg meg litt rar. Jeg lider nok mest sannsynlig av PSLSS, post speiderleir stressyndrom. Litt som den reklamen hvor man ser en mann som kommer ut etter å ha sitte lenge i fengsel. Jeg sier ikke at speideren er som et fengsel, men at verden her "ute" går så fort. Og jeg savner litt at andre ting var viktige for meg på Nordtangen. Dette er altså symptomene på PSLSS. Og jeg liker det ikke helt, men det var helt klart verdt det og nå gleder jeg meg til neste sommer.

Nå skal jeg se på litt hjernedød TV3-film, mens jeg gomler restene av godteriet fra leiren og samler krefter til å være normal igjen neste uke.

xoxo Synne, hjemme igjen:)

En idyllisk helg i Moss

Ah, nmnmnmnmnmnmnm, for en flotters helg. Patruljene gjorde det så utrolig bra, og Bryn fikk sin beste plassering i NM noensinne (så vidt jeg vet). Jeg føler meg så priviligert som får lov til å være med på slike ting. Jeg vet at det finnes mange som tenker med skrekk på å ligge på liggerunderlag mot en klumpete bakke, maur på brødskiva og kalde netter i sovepose, men jeg elsker å ligge på liggeunderlag fordi da vet jeg at jeg kommer til å våkne i naturen den neste morgenen og jeg elsker maur på brødskiva fordi da føler jeg meg tøff (selv om jeg kanskje ikke er overbegeistrer over alle insektene som er der ute) og jeg elsker kalde netter i sovepose fordi da vet jeg at jeg er på tur og at jeg er speider. Jeg elsker å være et forbilde for yngre mennesker, og jeg vet at de ser opp til meg fordi jeg selv har sett opp til mine ledere. Og jeg elsker å prøve å være en flink rådgiver og hjelpe barna mine fordi (ja, jeg vet at dette er en ekstrem klisjé) det gir meg så mye. Men noe av det jeg liker alle best ved å være speider er det at jeg får lov til å si det til alle andre. Jeg får lov til å være litt nerd og ikke minst motbevise enhver fordom som jeg vet at mange mennesker har mot speidere. Jeg elsker å vite mer og å ha mer å gi og tilby. Jeg elsker å vite at hvis noen skulle bli syke så har jeg om ikke all, men i så fall noe av kunnskapen om hva jeg skal gjøre for å hjelpe dem. Speideren har virkelig lært meg at kunnskap er makt og derfor suger jeg til meg alt jeg kan lære meg på speiderturer fordi jeg vet at det gir meg mer og gjør at jeg har mer å gi.

Tjohei! Det ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, men som jeg jo har nevnt over; jeg elsker å fortelle folk at jeg er speider og å skryte av alt jeg kan på grunn av det.

Men fra, ja jeg kan vel nesten kalle det propaganda, til hverdagsliv. Må køye, skal på skolen i morgen og skal for en gangs skyld prøve å våkne uthvilt. Haha, særlig...

Så forresten pilotepisoden til Entourage i stad (jeg elsker pilotepisoder, de er så fine), hadde glemt hvor fantasisk den serien er. Se den, flottflott.

xoxo Synne, tjohei:)

Vel

Ah, hvordan kunne jeg? Glemme å nevne den episke (herregud, føler meg så fjortis når jeg sier det, men jeg kan liksom ikke la være for det høres så...jeg vet ikke; dust ut) speiderturen "Schmaaker Gådth" til Glasen*, haha. Det var utrolig deilig og koselig og vi gjorde alt fra å skjelle ut gamle damer som skrøyt av vervet i det lokale Velet til å dra på oppdagelsesferd til ukjent farvann til å bade. Ja, bade. Herregud, det var helt forferdelig, jeg skal herved aldri bade igjen.

Om fem og en halv time drar jeg på speider - (ja, det var altså det som var svare på spørsmålet i forrige innlegg, så da blir det Twist på meg selv) NM. Jeg skal være dommer, tror jeg kanskje, men jeg skal være snill. Jeg skal i så fall være hun dommeren som alle vil bli dømt av. Så nå har jeg nilest (les: skummet) reglementet og nå vet jeg at det ikke gis ekstrapoeng for gjærer og at man ikke må grave hull i bakken for da får man Nesparken Vel på nakken.

Dere får krysse fingre, tær og ellers alle andre kryssbare kroppsdeler for oss, så skal vi gjøre vårt beste:)

*Speiderbo

xoxo Synne, gruer seg litt til tre våte netter i telt:( 

Smuldrer

Ah, omsider hjemme fra en lang, men veldig fin og morsom og lærerik tur på leir. Nå er jeg supersliten og så solbrent på ørene at de smuldrer bort, men det var jo verdt det. Deltakerene våre var bestbestbest og selv om vi ikke vant så var det gøy og jeg er så utrolig stolt. Føler meg som en mor. En mor med tretten barn hvorav noen av dem bare er noen måneder yngre enn meg. Ja. Nettopp det.

Skal jeg si dere hva de burde fikse på Nordtangen? De burde fikse doene. Som erfaren speider er jeg jo i høyeste grad klar over at en utedo har en maksimumsgrense på hvor bra den egentlig får blitt, og doene i seg selv var vel i grunn flotte de, men hvorfor de har valgt å sette vinduer i hver bås som vender ut mot veien er utenfor min forståelse. Det gjør meg paranoid. Og jeg er paranoid nok fra før. Jeg bekymrer meg over alt fra gullmynter til plastsverd. Så de vinduene kunne de virkelig ha spart seg for. Det har påført meg pemanente skader. Psykisk altså. I og med at vinduene ikke angrep meg mens jeg gjorde mitt fornødende. Så fysisk er jeg i god behold. Bortsett ifra det med ørene da, men det er ikke vinduene sine feil.

Nå skal jeg jobbe videre med min presentasjon om Jane Addams, mens egentlig vil jeg sove. Men det gpr i grunn greit, for hvis jeg gjør meg flid med denne leksa er jeg jo en ultimat person. Først ovelever jeg i villmarka i to døgn også jobber jeg hardt med leksene. Det kan jeg leve lenge på.

xoxo Synne, glad:)

Kokte maur

Ja dere, om 19 timer sitter jeg i villmarken og spiser kokte maur med rognebær, mens jeg knyter Dick Turpins-knopper og roper av full hals om loffer i Budapest. Jeg gleder meg masse jeg. Det blir fett. Og jeg får endelig en annledning til å bruke den nye dunsoveposen min. Jeg elsker å sove i sovepose. Det er så digg. Og jeg elsker å komme hjem og sove i senga mi. Det er liksom vinn-vinn.

Ellers så har jeg akkurat vært på speideren, ja, egentlig så har jeg vel dedikert hele denne uka til min øyesten aka. Bryn KFUK. Men haaallo dere, jeg gleder meg ikke til pollen. Pollen er ufett. Pollen er ordelingsfeil, verdenshunger og krig for meg det. Altså ille.

Men enda en ting jeg gleder meg til er jo selvfølgelig å ta t-banen med den megashvære ryggsekken min. Åh, det er mine stolteste speiderøyeblikk det, å gå med stor sekk og være sporty på t-banen, mens jeg er omringet av fjortisjenter med tupert hår, tyggis, 57 lag med maskara og den bra historien om han kjekke gutten med de store musklene. Da føler jeg meg bra da. Da føler jeg meg som en ressurs for samfunnet. Ikke at jeg har så mye imot lipglossjenter altså, men vet de ikke forskjellen på gran og bjørk (eller hun og henne for den saks skyld, aaargh!) så er de ikke noen jeg velger å henge med.

Nuvel, dette skulle i grunn være et forsiktig og koselig innlegg, men jeg ser jo nå at jeg ble litt fiendtlig på slutten. Jaja, det er jo meg i et nøtteskall det. Flottflott.

Me sjåast:)

xoxo Synne, turklar:)

Barnslig

Morn1 Haha; 1. Klassisk feil. Så barnslig jeg er, akk. Jeg mente selvfølgelig !. Sånn ja, finflott. Vet dere hva jeg ser på nå? Cricketkamp mellom Pakistan og India. Det er først gang, i alle fall for min del. Sært.

Det gikk forresten fint å være den hellig ånd. Fikk hjertet litt i halsen da jeg så at det var dåp og at kirken var fullsatt denne søndagen, mot de ti - femten pensjonistene som vanligvis møter opp på speidergudstjenester. Jeg hadde selvfølgelig hauset opp situasjonen overdrevent mye, og det gikk jo flott. Publikum lo av og ikke med, og det var jo en fin avveksling fra den ellers relativt ensidige tjenesten. Etter gudstjeseten dro vi på kirkekaffe. Ja, du leste riktig; kirkekaffe. Etter det gikk vi tur hjem. Og jeg hadde på meg parkas. Gudstjeneste, kirkekaffe, tur og parkas. Det blir ikke særlig mye mer voksent enn det. Jeg trodde kirkekaffe bare var sånn som de holdt på med i Lønneberget i Småland, jeg. Men, neida. der tok jeg kraftig feil og enda litt.

Noe annet voksent jeg ellers har tatt meg til? Nei, i grunn ikke. Jeg har vel heller vært overdrevent barnslig i grunn. Jeg har somlet på vei hjem, lagt meg tidlig og lagt meg litt for sent. Begge deler er vel egentlig like barnslig kanskje? Og jo, i dag på speideren mista jeg muffinsen min i grusen på bakken så den ble uspiselig. Det var barnslig det. Like barnslig som 1.

Nå begynner "Åse Tonight" ser jeg. Jeg ser ikke på det, men nå skal jeg gjøre det allikevel.

Adjø, disipler.

xoxo Synne, lukter bål:)

 

Synne aka. Den Hellig Ånd

Heihei! Vet ikke helt hva som skjedde med det forrige innlegget. Det bare...forsvant. Jaujau, var nok ikke det beste fra min side uansett. Har en fullstappet (?) helg foran meg og det blir deilig å ha litt planer. Det er flott å slappe av og, men å gjøre noe er vel tross alt best. På søndag oppfordrer jeg dere alle til å komme til Mangelrud kirke på speidergudstjeneste. Da vil dere se med som Den Hellige Ånd i en dramatisering av et Bibel-utdrag. Det er jo tross alt, noe jeg regner med at dere alle vet, Maria Budskapsdag på søndag og det skal feires med hæla i taket, partyhatter og rakna strømpebukser. Uansett, kom til Mangerud. Ta med videokamera med god zoom og gjerne trådløst nett slik at dere kan legge det dirkete ut på Facebook, da vil jeg være vennen din for evig.

Eller ikke.

Jeg er jo bare en god speider som tropper inn som lidenskapelig gladkristen for 15 minutter. Skuespillet fungerer faktisk ikke uten en solid Hellig Ånd, så jeg har nok ikke noe valg. Menmen, det blir fett. Velger å se på det som en mulighet hvor jeg kan vokse som person, utvide mitt Bibelse reportoar og ikke minst komme i kontakt med med åndelige side. Flottflott.

Ha en finfin helg, det skal i alle fall jeg!

xoxo Synne, hellig:)

Sprek norsk ungdom

Hei! Heiheihei! Denne helgen har jeg vært sunn norsk speiderungdom på hyttetur med ski og Kvikk Lunsj og appelsin og superundertøy og støvsuging og en merkelig stor trang til enorme mengder brødskiver med skinkeost og mårpølse. Rett og slett. Det har vært en utrolig koselig helg, og den har gått så utrolig fort. Jeg har ikke gjort noe lekser, veldig befriende. Tror jeg skal gjøre det til en vane. Det var veldig deilig å være i skogen, kjempelenge siden sist. Å gå på bakglatte ski og tulle seg inn i soveposen og bare sitte å snakke i åtte timer i strekk. Kjempefint å være litt nasjonalromantisk. Hver gang jeg går på ski, som jo dessverre ikke er så altfor ofte, begynner jeg å synge på den sangen Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski, jeg nanananana oppå fjellet. Alltid. Den kommer automatisk hver gang. Har nok blitt saftig impregnert etter mange år som fast Barne-Tv-seer og utallige urkjedelige barnedokumentarer om barn på...vel ski.

Nå må jeg sove litt. Har ikke sovet hele helga. Nesten.

xoxo Synne, roser i kinna:)

Make A Wish

Da var jeg i alle fall frisk, men kanskje ikke helt på topp allikevel. Brygger på en skikkelig deilig forkjølelse nå, kjenner det river godt i halsen. Topp - topp - toppers. Det skal bli en supermegaduperfantastisk mattetentamen.

Er nettopp hjemme fra den årlige julemessa på Breidablikk. Der ruller vi år etter år på tombolaen og år etter år deler vi ut lavkvalitetssøppel til små barn, det være seg flakser, nøkkelringer (med nøkkel, hvis ønskelig), herreskjorter eller Johnny Bravo - papparykker. Nuvel, i år var det faktisk ikke så alle verst. Vi hadde Sjokade. Og frisbeer.

Nå vil jeg gjerne si litt om Make-A-Wish Foundation. Kanskje har dere hørt det før, på Grey's Anatomy eller kanskje har dere spilt dette spillet. Eller kanskje har dere aldri hørt om det, da skal jeg fortelle litt om det nå. Make-A-Wish Foundation er en organisasjon som gir barn og unge et siste ønske og garanterer at det går i oppfyllelse. Barn med en livstruende sykdom eller skade (eller som de så mye bedre sier det selv: children with life-threatening medical conditions) får et ønske i oppfyllelse før de kanskje må forlate oss. Noen tenker kanskje at dette er bortkastede ressurser fordi vedkomne skal jo "dø uansett", men jeg tror at dette gir håp, styrke og glede som vil forate pårørede med minner om at datteren eller sønnen eller niesa eller vennen hadde det flott og fikk gjøre det de ville før de døde. Og kanskje, kansje har det reddet noen en gang. På deres hjemmeside deler de historier om barn som har fått drømmen i oppfyllelse:

Ei jente fikk møte Justin Bieber, en annen Beyonce, en tredje The Jonas Brothers og en fjerde Shakira, og en liten gutt på fire fikk møte Jessica Simpson. Og det er ikke bare kjendismøter, en ville til Australia, en ville være popstjerne, en ville være countrystjerne, en ville være danseinstruktør og en ville gå på college. Dette er kanskje den mest fantastiske organisasjonen jeg noensinne har hørt om.

Les mer:
http://www.wish.org/
http://www.wish.org/stories
http://en.wikipedia.org/wiki/Make-A-Wish_Foundation
http://www.worldwish.org/

Eller doner, det har jeg tenkt til!:
https://secure.wish.org/


xoxo Synne, ble litt sentimental:)

Gründerspiren på Grüneløkka

Nå, nei...NÅ, har jeg funnet ut av hva jeg skal bli. Glem korrespondent og politi...jeg skal bli gründer! Ja! Jeg skal komme på noe smart (eller, jeg har allerede et drøss med idèer, men grunnet deres genialitet er de konfidensielle, til og med for dere på bloggen) og bruke masse tid og penger på det også bli rik. Det er helt ærlig ikke det viktigste, å bli rik på det altså, men det er selvfølgelig en fin liten bonus. Jeg skal begynne eventyret med å gå entreprenøskap - og bedriftutviklingslinja på Foss til neste år. Der får man drive sin egen bedrift (sammen med noen andre) sånn...på ekte. Vi skal registreres i Brønnøysundsregisteret og sånn, så det er særriøst' på ordentlig. På Foss driver bedriftene som allerede er der med alt mulig fra importering av negllakk fra Kina og distrubuering i Norge, smykkelaging, managerselskap og arbeidsformidling til unge. Elevene har forskjellige jobber i bedriften, alt fra markedsføring til daglig ledelse. De som omsette for mest på Foss omsetter for 140 000 kroner i året. Det er vilt! Og alt i skoletiden. Jeg kan nesten ikke vente. Åh, jeg skal bli best! Drit i skolen liksom, jeg skal bli selvstendig næringsdrivende!

På speideren i dag gikk vi på skøyter på Valle Hovin og jeg er crappy på skøyter. Nei, vet dere. Vil ikke blogge om det nå. Ble for opprømt. Vi sees!

PS: Jeg har snart bursdag;)

xoxo Synne, klar for...alt:)

Hold hviledagen hellig

Denne helga har vært sykehelg. Æsj-bæsj som man sier når man er så moden som jeg er. Har gjort ca. ingenting, bortsett fra å se en elendig film som bare gjorde meg enda tristere, The Astronaut's Wife. Den handlet om Jillian og Spencer som var gift. Spencer var astronaut og en dag skulle han ut på en romreise. Det er skjer en ulykke mens han er i verdensrommet og han mister kontakten med jorda i to minutter. Når han kommer ned igjen, er han ikke lenger seg selv. Spennende plott, elle hva? Så er det bare den rævva' slutten hvor all spenningen som har bygget seg gjennom hele filmen forsvinner. Æsj-bæsj.

Har dere sett Lanvin-kolleksjonen? Selvfølgelig har dere det: Her er mine favoritter:

Fint...


Så hele helgen har jeg egentlig ikke gjort noenting, bortsett ifra klokka halv 11 i dag. Da var jeg i kapellet slik jeg er hver søndag. 


Neidaaa. Det var speider-duty. Og koselig, men jeg rømte fra kirkekaffen. Det får nå være måte på.
Nå må jeg lekse. Shappaloo, shappalej.


xoxo Synne, sliten:)

Embla og jakten på den forsvunnede blabbelabbelabba

Vel hjemme etter en natt i villmarken! Nå er jeg forkjøla, rødsprunget, har nakkeproblemer og er sliten, men som vanlig var det verdt det. Vi dro klokka fire på lørdagen, gikk i ca 1 time og slo opp campen ved Smalvann. Etter å ha fyrt opp bålet med impregnerte planker som avga giftig røyk, smøg vi ned i momselomsesoveposene og så ungene gjøre et tappert forsøk på leirbål. Jeg spiste den mest fancy speidermiddagen min noensinne bestående av kylling og nudler og jeg lærte alle ungene pluss Elin, Embla og Alida det nye ordet "garnityr". Nå kan jeg tenke meg Tyttepangobollene imponerer på skolen i morgen! Jeg diktet dessuten opp Emblas norskstil, og spilte den inn på hennes mors mobil. Etter å ha momselomset oss ned i soveposene begynte det selvfølgelg å regne så da spratt vi opp som den fræske, sprekte ungdommen vi er og surret ihop et tak i form av en gapahuk. Jeg lå på en rot, lite er bedre for en allerede dårlig rygg. Vi ramset deretter opp samtlige nye klassekamerater og gikk derfor igjennom meningen vår om 100 nye venner og fiender. Vi oppdaterte hverandre på alt mellom himmel og jord og ble skremt av Kille da hun fortalte at en elg hadde drept ei katte der vi sov, og at dets gjennferd nå gikk igjen på Smalvann.

Vi ble "vekket" neste morgen av Eventyret om en melodi og sto ikke opp før vi følte for det. Quizen jeg hadde mekka sammen på fredagen ble deretter gjennomført, og jeg ble svært smigret over at barna trodde det var jeg av oss fire som kan slå hjul (det var lurespørsmål forresten, ingen av oss er spreke nok:)). Jeg ble også kjempeimponert over at samtlige lag visste at det var i Sverige det er valg nå og at de visste at NRK står for Norsk Rikskrigkasting - de er flinke asså.

Så traskelusket vi hjem i 1-tiden og nå har jeg kommet vel hjem fra Andreas elleville Peppes-bursdagsfeiring. Jeg er bigtime snørrete og hodet mitt dunker som en boomblaster, men jeg er glad tross i det. Dette har vært en av de beste helge på lenge - ooog jeg begynner ikke før 10 i morgen!

xoxo Synne, tilbake i speiderrytmen:)

Tråkker i gang

Åh, Gud - jeg har helt psyko vondt i halsen. Det gjør vondt! Men skal jo selvfølgelig på TRÅKK da, om sånn ca to timer. Gleder meg til å snakke ordentlig med "gamle" venner igjen. Ble til min egen fornøyelse og overraskelse ferdig med quizen i går forresten. Kategoriene ble: "Speiderkunnskaper", "Natur", "Kultur og Samfunn" og "Alida, Elin, Embla og Synne". Litt annet enn bare speidergreier også da vet du. Da blir de glaaade. På en TRÅKK, så går man langt, lager mat, har leirbål, spiser momsegodis i soveposemomsen under utett gapahuk, står opp med sovesveis, spiser tørre brødskiver med frossen Nugatti, gjør noe moro og drar hjem.

Nei, nå må jeg hive meg rundt å pakke. Vi snæiks.

xoxo Synne, klar for tur!:) 

The Global Action

Det hjelper ikke uansett hvor mye jeg stirrer på matteleksene mine - de vil ikke gå sin vei.

Så, i dag var det altså Globalaksjon. Jeg vil si det var vellykket og jeg tipper vi fikk inn 700-800 kroner. Flott fortjeneste for en og en halv time. Pengene går altså ikke til speideren, men til speiderens veldedighetsfond, Globalfondet. Konkret går det i år til skolebygging på Madagaskar (ja, jeg vet jeg har sagt det før) og gratis lønsj (hø hø) til alle elever (på Madagaskar). Jeg syntes det er superdupermegaflott at speideren bruker sitt gode ry på å samle inn penger.

Det er alltid mange hyggelige folk som kommer bortom, og noen ikke fullt så hyggelige. I dag har vi møtt alt fra mennesker som gir oss gratis kyllingbaguetter og forteller oss om sin svært vellykkede slankeoperasjon til mennesker som har mistet tørkestativet sitt, ja, tørkestativet sitt. Er ikke alltid like greit å finne et tørkestativ man har mistet på en t-banestasjon.

Ukiduki, men da får jeg vel gjøre de matteleksene da kanskje?

Har forresten sett alle episodene av Oslo Girls som går på VGTv, og jeg har kun én ting å si (oppfulgt av mange andre ting jeg sier om saken såklart): Tuller du med meg? Så utrolig falskt. Er det skuespill? Hva slags dårlig The Hills parodi er dette? Dette og mange flere spørsmål i neste blogginnlegg.

Neida.

Joda.

xoxo Synne, har vært snill:)