Dressjakka

I dag har jeg besøkt Norsk Institutt for By - og Regionsforskning. Noe sier meg at de kanskje ikke får så mange besøkende. Neida, men det var lærerikt det, og fylt til randen av forskere. Så i tillegg til å lære om metode innen sosiologi fikk jeg osgå bekreftet hver bidige fordom jeg har mot mannlige forskere. Nei, fordom ble litt feil, hver eneste forestilling jeg har om mannlge forskere, det var bedre. Jo, for nå skal dere høre, hver eneste fyr jeg møtte på på NIBR var ikledd den klassiske forskeruniformen. Dressbukse, anonyme sko, en eller annen stygg skjorte, gjerne med ruter, og en beige dressjakke. Er det flere enn meg som er med på dette med den beige dressjakka? Alle menn over 50 med en doktorgrad går i sånne tykke og ukomfortable dressjakker i tweed eller hamp for deg saks skyld. Også er den enten lysebrun eller beige. Noen har også grå, men dette kan jeg meddele at er et mindre utbredt fenomen. Jakka ser ut som om den har hengt urørt 15 år i en skyvegarderobe, men sannheten pleier å være at den har vært vår helt forskerens trofaste følgesvenn på jobb og flittig brukt. Dressjakka har også gjerne noen flekker.  De er jo tross alt forskere. I tillegg kan jeg, men halvannen time på et forskningsinstitutt i ryggen, meddele at forskerenes kompetansen innen IT er heller lav, også har de denne stive forskerhumoren og et overraskende stort behov for respons på de tørre mannevitsene sine.

Nei dere, dette ble litt fiendtlig. Det var ikke meningen, vi trenger flinke forskerfolk. Poenget mitt var bare det med denne dressjakka, ikke noe mer.

xoxo Synne, powernappa i 3 timer og er dermed lys våken:)

Skolen er ingen pølsefabrikk

- Helga Hjetland
Et sitat jeg fant da jeg prøvde å finne en tittel til dette innlegger. Jeg skjønner det ikke overhodet.
Kilde: ordtak.no

Jeg er veldig glad i skolekalenderen min. Jeg tror kanskje jeg er litt for glad i den. Den holder oversikt over livet mitt når jeg ikke greier det selv. Det gir meg en overraskende stor glede å kunne stryke over noe jeg har skrevet ned, fordi da er jeg ferdig med det. Det er ute av livet mitt. Også kan jeg gå videre. Noen ganger skiver jeg ned lekser jeg allerede har gjort bare for å kunne stryke dem bort. Jeg vet det. Jeg er litt gal i hodet.

Vet dere hva? Det er kjipt å krangle med folk. Men skal man først krangle burde man aldri krangle om fortiden, fordi da har ikke kranglingen noe formål. Man kan jo ikke forandre fortiden. Man burde krangle om fremtiden, fordi da kan man komme frem til noe, da har kranglingen et mål. Dette hørte jeg på tv i går, og syntes det var ganske klokt.

xoxo Synne, litt syk:)

Stor klem og Twist

Heihei, folkens. Har nettopp sett "127 timer", den var bra, men selvfølgelig ikke like skammede bra som "Buried", som jo var skandaløs. "127 timer" handler om en mann som blir sperret nede i en sprekk i en canyon i Utah fordi armen han sitter fast under en stein. Der sitter han i 127 timer før noen finner han/han dør/han skjærer av seg armen/han drukner/han greier til slutt å rive seg løs/han får på et mirakuløst vis vinger som han kan fly opp og ut med og armens hans løsner, bare sånn helt tilfeldig/han blir reddet av en muldvarp/det var en drøm. Det er en av disse åtte tingene som skjer, men fordi jeg vil at dere skal ha en like god filmopplevelse som meg når dere ser den, så røper jeg ikke hvilken.

Hva er det som gjør skolen til et levelig tidsfordriv? Svar: Eksamenstiden. "Ja, da må jeg dessverre beklage at deres lærer skal være sensor i morgen og dere vil ikke få vikar". Akk, hur trist hva?

Jeg har forresten bestilt en kjempepakke fra asos.com, jeg elsker materialisme! Elsk #1, Elsk #2, Elsk #3. Det er mer også, men det er hemmelig:)

Jeg skal forresten til NM i helgen. Stor klem og Twist til de som gjetter hva slags NM:) Neida. Joda. Neida.

PS: Lady Gaga er min store helt og verdens beste artist. Hørhørhør på hele det nye albumet hennes og dere vil alle få slippe inn i Gaga-himmelen når dere dør. Jeg lover dere, det er så verdt det.

xoxo Synne, litt småkvalm:)

Hei på deg din gamle blei

Jeg beklager veldig dette nye blå designet, jeg kan ikke noe for det og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få det lilla igjen. Jeg har prøvd og prøvd og uff og akk, skal selvfølgelig prøve litt til. Nå spiser jeg forresten brødskive med gulost, det er så koselig å spise kveldsmat. Jeg gjør det nesten aldri, men det er egentlig utrolig søtt eller, nei, jeg vet ikke helt hvilket adjektiv jeg skal bruke. Litt nostalgisk kanskje?

Kan jo trygt si at 8.plass i MGP var solid skivebom da vi jo ikke engang kom videre fra semifinalen. Dette skylder jeg fullt og helt på Øst-Europa, som nok ikke var klare for afrikanske rytmer i ureuropeiske Eurovision Song Contest. Innvandringen fra u-land i Afrika er jo betraktelig lavere i Østblokklandene, så utfallet er jo for så vidt ikke så overraskende, men kanskje litt skuffende. Det er jo en ok sang. Jaja, de kommer seg vel litt etter litt.

I morgen trekkes skriftig eksamen og jeg gruer meg. Hvis jeg komme opp i matte da blir det ille for de som de påfølgende 12 dagene skal oppholde seg rundt meg. På forhånd unnskyld.

xoxo Synne, gulost er digg:)

Kick

Ah, nok en dag er forbi. Nå er det ikke så mye skole igjen dere. Bare i morgen, også engelsktentamen, norsktentamen, helg, fransktentamen, fri, fri, mattetantamen (urgh, gruer meg) også fri på fredagen også er det PÅSKE! Det betyr quizbøker, gammasjer, påskerebus, Gjeddeberget, bakgaltte ski, snø i skoen, peis, topplue og påskeegg. Ikke sånne kvalme i lilla kartong, men sånne man åpner også er det en liten gave og mye godteri. Spesielt Kick. Det er alltid Kick i påskeegg. Uansett. Det er egentlig merkelig når jeg tenker på det, for jeg spiser egentlig aldri Kick, men det er liksom alltid i påskeegget. Merkelig. Mystefistisk. Snakker vi påskekrim?

Følte egentlig at det forrige innlegget ikke passet til å ha noe tekst, så jeg tar det her. Åh, gurimalla, er det ikke fint? Det er så mye vakkert i verden. Jeg vil ha...alt. Spesielt Proenza Schouler-veskene. Jøye meg, da verker det i shoppingarmen. Nei, jeg har ikke egen shoppingarm. Jeg har to armer som alle andre. Mh, også Burberry-jakka. Den er fin den. Det er rett og slett den ultimate jakke. Noen som har 16670 kroner bare slengende? Noen som handler på Kiwi, kanskje? Ei krone her, og ei krone der?

Siden jeg er deres eneste kilde til det hotteste på Barne-tv for øyeblikket, grunnet min søster på litt over 2 som er avhengig av en daglig dose med bråkete og fargerik tv, skal jeg nå fortelle dere om det søteste i verden. Uki. For et flott program! Det handler om lille Uki som bare går rundt i en skog og oppdager nye ting. Utrolig avslappende. Ja, det er ment for bæjbisser, men uff så koselig det er å se med Agnes. Det er terapi i eb stressende hverdag. Anbefaler alle å kidnappe en baby fra nærmeste barnehage, slå på NRK Super en gang mellom halv 6 og 6, se på Uki og levere barnet i like god stand som du fant han/henne dagen etter. Husk å mate og skifte bleie og legg i 7-tiden. Det blir en opplevelse for livet. Antagelig både på godt og vondt.

xoxo Synne, klar for påske:) 

Gaupa, dere

I morgen. I morgen dere, har jeg, jeg, nynorskprøve. Og jeg gruer meg. Nynorsk faller ikke naturlig for meg overhodet. En skulle kanskje tro det, patriotisk som jeg er, men nei, jeg husker ikke at det er haust og ikke høst eller opne og ikke åpne. Husker det aldri. Jeg greier så vidt å bøye a-verb, a-verb sier jeg dere. Jaujau, liker å trøste meg med at det jo tross alt ikke er avngangsfag og at min stramme timeplan og late person tvinger meg til å tenke på skolefag på den måten.

I dag så jeg to kjendiser. Og i går så jeg en. Tror jeg har en kjendisradar. Jeg bare...ser dem. Som han lille gutten ser døde mennesker i den filmen jeg ikke har sett, men liker å late som om jeg har sett, for, vel, alle har jo sett den. Noen av dere husker kanskje innlegget mitt om at det er på trikken man ser kjendiser? Vel, det er bare så over nå. Bussen er det hotteste steder for kjendisspotting. I går så jeg Norges aller største internasjonale modell Iselin Steiro og i dag så jeg Norske taltenter - pogramlederduoen John Brungot og Marthe Bjørstad mens jeg venta på, *trommevirvel*: BUSSEN! Sjokksjokksjokk.

Til slutt, før jeg må overgi meg til å lese-les-las-har lese og ellers andre umulige verb; her om dagen så jeg en dokumentar om gaupen (gaupa?). Det er jammen meg et flott dyr dere! Så utrolig eksotisk og spennende, ser ut som om det burde bodd på savannen i Afrika. Men neida, gaupa finner vi her i Norge, i tjukkeste granskaugen. Den flotte gaupa. Rawr. Merker jeg ble litt stolt. Kan nok ha noe å gjøre med mitt sterke møte med den norske skogen i helga. Sterkt. Veldig sterkt.

xoxo Synne, pliktene kaller:)

Jeg er best!

OMGOMGOMG lizom totally. Hvem har rundet 5000? JEG har rundet 5000. Jeg er best.

Lite inspirasjon...blablabla...mye å gjøre...blablabla...lite tilbakemeldinger...blablabla...dårlige unnskyldningerr...blablabla. Så dere vet, har ikke sett bloggen på en stund.

Meeen; neste uke - da blir det bra. Da blir det best.

I dag skrev jeg et dikt på skolen, vil dere høre det?

Våren - din beste venn
Våren - jordbær med sukker og fløte
Våren - ei klokke som har stoppet

Hvis ikke jeg er det nye Hagerup så vet jeg ikke hvem som er, for å si det sånn da.

I dag var det åpen dag på Foss, tenkt at det er et helt år siden jeg var på åpen dag selv. Merkelig å tenke på, veldig merkelig. Nordlys-merkelig. Jepp, hodet mitt er fylt til randen med naturfagsnerdestoff som radioaktiv stråling, betastråler, solflekker og elektronehopping. Som sagt, mye å gjøre. Uansett, jeg skal være guide for 10.klassingene neste uke og jeg gleder meg. Endelig er jeg eldre. Det er det lenge siden jeg har vært. Sånn sett savner jeg 10.klasse. Å være stor og kult på en måte. Hvis jeg noensinne var kul, da må det ha vært da.

xoxo Synne, kul. Og best:)

Tjener avvist

For en dag! For en dag, for en dag, for en dag. Torsdager er ille dager å stå opp på, i tillegg var det både naturfagspresentasjon og matteprøve (som forøverig gikk utrolig dårlig) på menyen. Men nå er det over, og takk og lov for det.

Visste dere at jeg har fått litt dårlig bloggselvtillit. Vel, nå gjør dere det. Jeg føler jeg skriver så kjedelig og bildeløst og hverdagslig. Nuvel, jeg har jo tross alt over 4000 sidevisninger, som jeg er ganske stolt av, så jeg kan kanskje ikke si så mye på det?

Vet dere noe annet? Såklart dere vet noe annet, dere vet sikker masse, men visste dere at akkurat nå, i skrivende stund, leter jeg etter tastaurklistremerker på nette? Har så lyst til å funke (uuh, fancy) opp skolepcen min litt. Disse har jeg funnet, men de er ikke helt det jeg leter etter:

TJENER AVVIST sto det der. Javel, greit nok. Ikke noe klistremerker i dag da.

Jeg jobber med en presentasjon om Maria Amelie - saken nå. Ganske interessant om jeg så får si det selv. Burde hun ha fått bli, eller blir det forskjellsbehandling? Hvis hun hadde fått bli, hadde dette vært et bevis på et liberalt eller ukonsekvent utenriksdirektorat? Er det egentlig et argument at hun er godt integrert? Hem hem, alle disse spørsmålene. Jeg hørte til og med på P1 og så på Dagsrevyen i stad for å få med meg en debatt om saken. Hvis ikke det er dedikert skoleelv, så vet jeg ikke hva det er.

Adjø, mine venner. Nå må jeg franske.

xoxo Synne, vondt i ryggen:(

Rå

Åh, hat å begynne på skolen igjen. Trodde liksom ferien var kommet for å bli jeg nå, men neeeida. Her er det rett på skolen 3.januar. Jaaada. Og i morgen skal jeg danse, det kommer til å utmerke seg som et episk pinlig øyeblikk i livet mitt. Og på fredag er det heldagsprøve. Jaaada. I norsk. Jaaada. Fint det.

Dessuten, har dere fått med dere at min indre leseløve har funnet veien tilbake til lyset? I går leste jeg 120 sider av Lord of the Flies. På én ettermiddag. Jeg leste fra jeg satt på bussen på vei hjem fra skolen til jeg la meg sånn ca. alt for sent. Eller, det var kanskje på mandag. Ikke vet jeg. Har bare sovet 6 timer hver natt siden jeg begynte på skolen igjen. Derfor har jeg blitt forvandlet til en zombie, men det er det ikke så mange som legger merke til, for jeg er jo litt merkelig sånn til vanlig.

Uansett, Lord of the Flies. For en fin bok, i grunn. Mens jeg leste den, så tenkte jeg at den var litt sånn halvgod, midt på treet, dritten i midten type ok. Det tror jeg var fordi jeg var så inne i den. Nå som jeg har lest den ut derimot (200 sider på 2 dager, hæhæ), og er litt sånn...på aaavstand, så syntes jeg den var fryktelig bra. Nå skjønner jeg alt. Alt. Jeg ser alle symbolene i boka, alle de dobble betydningene, alt. Og, da ser jeg hvor fin den er. Jeg har liksom gått å tenkt på den i snart et døgn nå, jeg bare, den gir ikke slipp. På en bra måte. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Les den, kanskje? Nei, jeg vil si mer. Jeg vil si hvor utrolig menneskegranskene den var. Hvor utrolig realistisk og samtidig så vilt urealistisk den var. Hvordan alle ungene sto for hver sin samfunnsinstitusjon (institusjon?) og hvor utrolig...rå den var.

Nei, nok snikksnakk. En del av meg likte sikkert boka fordi det er sykt intelektuelt å like en sånn bok. Sykt dypt å ha meninger om en sånn bok. Sykt.

Nå skal jeg spille Pacman for virkelig undrestreke denne nye, samfunnskritiske og granskene siden av meg. Virkelig.

xoxo Synne, rå:)

Morn, morn

Dårlig blogger sier du? Nei, for jeg har hatt så mye annet viktig å gjøre (sææærlig). Om èn uke så er jeg 16. Jeg gleder meg. Og i morgen kommer Lanvin til H&M, og jeg sender mamma på jakt etter den gule kjolen, den svarte kjolen, de røde øredobbene, det røde kjedet, den svarte leppestiften og de svarte solbrillene. Jeg krysser fingrene for at hun i alle fall kommer hjem med én av tingene (her føler jeg at det hadde passet med en :), men på en annen side så føler jeg også at det er litt rart å putte det inn i en så skikkelig tekst som denne). Siden sist har jeg stupt i karakterer og derfor fortrengt det og spist salt pinnekjøtt. Og kjøpt meg sko, så her bruker jeg penger som aldri før. Smart det. 

Nå skal jeg faktisk legge meg. Jeg har ille dag i morgen med ille fag så jeg skal være uthvilt sånn at jeg kan sløve mens jeg kludder border i matteboka mi i morgen.

Så skal jeg til London på nyttårsaften. Da blir det shopping på River Island (my home away from home), Big Ben klokka 12, rene laken, svart Lanvin-leppestift, Lime-Cola, fyrverkeri, TopShop, digg hotellrom, bankkort som går varmt, hæler som brekker i brosteinen og motelitteratur.

Shit ass, håper det blir litt penger i bursdagsgave. Kan virke som om det trengs.

xoxo Synne, sove nå:)

Den har hengt seg ja, midstilt sier du, fint det.

Gründerspiren på Grüneløkka

Nå, nei...NÅ, har jeg funnet ut av hva jeg skal bli. Glem korrespondent og politi...jeg skal bli gründer! Ja! Jeg skal komme på noe smart (eller, jeg har allerede et drøss med idèer, men grunnet deres genialitet er de konfidensielle, til og med for dere på bloggen) og bruke masse tid og penger på det også bli rik. Det er helt ærlig ikke det viktigste, å bli rik på det altså, men det er selvfølgelig en fin liten bonus. Jeg skal begynne eventyret med å gå entreprenøskap - og bedriftutviklingslinja på Foss til neste år. Der får man drive sin egen bedrift (sammen med noen andre) sånn...på ekte. Vi skal registreres i Brønnøysundsregisteret og sånn, så det er særriøst' på ordentlig. På Foss driver bedriftene som allerede er der med alt mulig fra importering av negllakk fra Kina og distrubuering i Norge, smykkelaging, managerselskap og arbeidsformidling til unge. Elevene har forskjellige jobber i bedriften, alt fra markedsføring til daglig ledelse. De som omsette for mest på Foss omsetter for 140 000 kroner i året. Det er vilt! Og alt i skoletiden. Jeg kan nesten ikke vente. Åh, jeg skal bli best! Drit i skolen liksom, jeg skal bli selvstendig næringsdrivende!

På speideren i dag gikk vi på skøyter på Valle Hovin og jeg er crappy på skøyter. Nei, vet dere. Vil ikke blogge om det nå. Ble for opprømt. Vi sees!

PS: Jeg har snart bursdag;)

xoxo Synne, klar for...alt:)

Viktige og reflekterte

Jaaa, har dere savnet meg? Selvfølgelig har dere det. Null blogging skyldes en blanding av crazy mye å gjøre på skolen og dovenskap. Nå har det faktisk gått over en uke siden forrige gang, skremmende. Siden sist har det vært temauke. Vi har vært flinke og reflekterte og viktige og svart på etisks spørsmål og vært på viktig møte hos Hydro og snakket om viktige ting og spist kaker og drukker ekkesl bokse-Farris. Så la vi frem det reflekterte og viktige foredraget vårt for andre reflekterte og viktige personer (les: klassen min), og det gikk fint. I dag var den engelsk fagdag og vi så en svært svært svært bra film "Crash" som anbefales på det sterk sterkere sterkeste. Den hadde alle elementene jeg leter etter i en god film; flere småhistorier som går inn i hverandre, den gir en real aha-opplevelse, og den hadde en akkurat passe balanse mellom forutsigbar og uforutsigbar. Ikke så forutsigbar at det ble kjedelig, men heller ikke så uforutsigbart at jeg satt igjen med en følelse av at jeg var dum. Ok, det var kanskje ikke alle kriteriene, men la gå. Anananbefales i alle fall.

I helgen går ferden til familien og så er det Halloween, men det tror jeg ikke jeg skal gjøre så mye ut av. Visste dere at i dag er den éeeen måned igjen til jeg blir 16. Kewlt. Men jeg skal ikke ha noe nedtellig nei, det er bare sååå 2009.

Før jeg går tenkte jeg og dele noen litteraturtips. I det siste (siden Skottland) har jeg nemlig blitt veldig flink til å lese engelsk sakprosa. IKK *hva skjer med CAps locken? dEN er jo helt klikk* (...)e sånn støvete gammelt Charles Darwin-tull, men noe myyye viktigere. Skikkelig jentefakta.

50 fashion designers you should know
Her står alt om alle. Alle vestentlige da. Og kun det vesentlige. Men fin. Bra. Morsom. Nå vet jeg alt om alle. Eller bare det vesentlige da, om de vesentlige. Ca. 50 stykker.

Fashionista: A century of style icons
Her står alle fra Kylie Minogue til Katarine Hepburn (og også mange andre, mindre kjente, men like kule damer (kun damer)) (elsker paranteser i paranteser), men jeg har ikke boka her og husker ikke navnene. Så dessååå). Hvorfor de er unike og hvordan de ble det.

How to walk in high heels: The Girl's Guide to Everything
Her står alt. Og da mener jeg alt. Også det mindre viktige. Akkurat nå har jeg en pause i boka fordi det står om hvordan man bruker Word og Power Point og andre utdaterte teknologiske greier. Siden boka er fra 2000 blir det litt sånt.

The one hundred: A guide to the pieces every stylish woman must own
Her står de 100 (ja, h-u-n-d-r-e) viktigste plaggene damer må ha. Og i tillegg til dette kommer jo alt det vi ikke trenger også (men det står ikke i denne boka). Poenget mitt var at det er mye. Mye. Her står det listet opp alt fra Mad Money, Missoni knit og svarte nylonstrømpebukser til brosjer, converse og investment vesker (forfatteren Nina Garcia mener at alle vesker egentlig bare er kopier av de fire viktigste veskene; Chanel 2.55, LV Speedy, Hermes Birkin og Gucci Jackie-O, og vet du hva? Det har hun egentlig rett i).

Fifty dresses that changed the world
Har ikke fått begynt på denne ennå, men her er historiens 50 viktigste kjoler. Jeg nevner i fleng: LBD (duh, google det), minikjoler à la Mary Quant (duh, google henne), The Seven Year Itch Dress (Marilyn Monroe) og the mini crini. Det er også tre oppfølgere om fifty shoes, fifty chairs (ok..?) og fifty cars (men det er nok en mannebok).

The Goddess Experience: What makes you happy?
Ja, hva gjør deg egentlig lykkelig? Te eller Vivienne Westwood? Forfatteren har listet opp og forklart 1001 ting som gjør henne lykkelig, for som hun så fint sier: It's the little things in life. Begynte på denne boka i går.

Så nå begynner jeg å bygge opp et fint lite bibliotek som skal gjøre seg fint på kaffebordet hvis det ikke blir større, og fint i en real Billy-bokhylle hvis det blir flere.

Nei dere, nå fér eg. Eller, pakker i det minste.

xoxo Synne, tilbake uten å egentlig ha vært borte:)

Nei dere...

For...en...kjedelig...dag. Rydding og lekser. Rydding og lekser. Rydding og lekser. Og selv om jeg syntes jeg har rydda og lest i hele dag, så har jeg bare lest gjennom geo. kapittelet èn gang, og har bare rydda litt i gangen og på rommet. Ingen fremgang.

Nuvel, i går så jeg på SNL. Det er gøy (går på Viasat 4). Spesielt i går, da hadde de fått med seg både Blake Lively og Rihanna. Det måtte jo bli moro:

Rihanna ft. Shy Ronnie
Elendig grafikk, men i det minste hele videoen og sangen. Laget av Lonely Island, som visstnok også har laget mye annet moro. Som alt annet finnes det kun tastetrykk unna på YouTube.

Nei dere, halv åtte. Nå må jeg lese mer, gjøre oppgavene, gjøre mattelekse, gjøre engelsklekse og fikse kalkulatoren min. Skal bli moro.

xoxo Synne, lei:(

Buss er best!

O nei! Som Agnes ville ha sagt det. I dag var det naturfagsprøve, hosteanfall, basketball, hosteanfall, lobotomi eller logirytme eller logirister eller hva det nå enn heter i matten. Sååå hentet jeg Agnes i barnehagen også var det hjemhjemhjem. Tok en vanskelig avgjørlese i går, skal ta en vanskelig avgjørelse i dag, så er det internasjonal språkdag også er det høstferie! Jihuuu! Og alle hjerter gleder seg..!

I det siste har jeg merket hvor mye jeg elsker mine daglige bussturer, mens jeg lurer på hvordan jeg før kunne være foruten. Jeg tilbringer over en halvtime på bussen hver dag, og jeg elsker hvert minutt av det. På vei til skolen er det deilig å bare sitte stille og se ut av vinduet på en rolig dag, eller diskuteret politikk høylytt på en bedre dag. Hjem igjen er det utfordrene å holde balansen, og herlig når det blir et sete ledig. Jeg syntes de norske rutebussene er kjemepfine; rene, plassutnyttende, mindre forurensende og ikke minst svært praktiske. Noen av vennene mine foretrekker trikk i stede for, men, neeei, jeg er ikke så glad i trikk. Og i alle fall ikke t-bane - jeg hater t-banen. Det er alltid trangt og lukter vondt. Dessuten er det skikkelig slitsomt. Når man går på om morgenen, så må man bare stelle seg et sted og det stedet blir gjerne skikkelig ubehagelig etterhvert. Enten så var det for nærme inngangen eller så var det for nær sidemannen. Dessuten blir det klamt og ekkelt. Hvis man må hoste eller nyse, så er det ingen vei å snu seg bort ifra folk, for det er jo folk overalt. Og hvis man møter mennesker man kjenner, men helst ikke vil prate med - så er det ingen utvei! Det går jo ikke ann å flytte på seg! Det er rett og slett skikkelig kjipt. T-bane er pain. Det er faktisk slik at de dagene jeg går av på Hellerud, så gleder jeg meg for da er det bare ett stopp før jeg skal av.

Det er ikke lett å være blogger dere. Som blogger er det viktig å ha egenskapen at man hisser seg opp over ting, hvis ikke blir det jo ikke noe krutt i innleggene. Kan jo røpe såpass at jeg har den egenskapen, og jeg både elsker og hater den.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å legge ut et skikkelig menigsløst bilde av en buss, tilfeldig fra Google, men siden det både er teit og jeg ikke finner det på brukeren min - så dropper vi det.

xoxo Synne, det er en jente med godt humør og har hun ikke godt humør...:) 

Slik går no dagan

Å, for en ille dag. Jeg er ille forkjøla. Har ille vondt i halsen. Har ille rennede nese. Skrev en ille dårlig artikkel på heldags i norsk. Er rett og slett i ille form og har øvd ille lite til naturfagsprøven i morgen. Jeg har dessuten ille mange vanskelige avslutninger å ta. Drar til Belgia på mandag da, det er ille bra.

Jeg trodde at med skoestart skulle det også følge mange nye ting å skrive om, men merker heller at jeg har mindre å meddele. Dagene er stor sett like: Slumre, slumre, slumre, zombie, antrekk, brødskive med honning, zombie, fryse, kose seg på bussen, skole, skole, mat, skole, skole, kø, middag, lekser, face, lekser, face, lekser, blogg, lekser, tv, hodepute. Og slik går no dagan. Verden er så kjedelig!

Teit dag - teit innlegg. Skulle ønske jeg hadde mer å komme med. Er dette et hint fra de o store Blogggudene om at det er på tide å ta en bloggpause? Neeei, det er vel ikke det.

xoxo Synne, har vond hoste:(

Direkte fra skolebenken

Hej, hej, hallååå! Nå sitter vi (jeg, Agge og Snit) på biblioteket på skolen. Vi har friiiitime, men jeg skal være flinkis å lese til naturfagsprøven på torsdag.

Agnete vil gjerne si: Har du lyst på en gulrot?
Snit vil gjerne si: Jeg har ingen kommentar for øyeblikket.

Jeg er forresten syyyk. Jeg hater å være sjuk på skolen, da er det snør overalt og det klør noe helt syyykt i halsen så jeg sitter å holder hosten igjen. Hva jeg ikke gjør for et godt læringsmiljø altså. Nei, tilbake til suksesjoner, symbiose, parasittisme, marine og s-formede kurver. Eller hva?

xoxo Synne, gleder seg til å få nye briller:)

Innlegg nr. 275!

Jaaa! Bloggen har bursdag! Juhuu for meg, og ham. Tror det er en han.

Huh, kom akkurat hjem fra synsprøve. - 1,5 dårligere syn har jeg fått på det ene øyet mitt. 1,5. Det er rart jeg kan se i det hele tatt. Jeg gleder meg til å få nye briller og se verden med mer eller mindre bokstavelig talt nye øyne. Skal beholde (inn)fatningen da, det er jo tross alt Burberry. Ehm, ja. Jeg er forresten fortsatt syk. Så det er koselig. Hadde superkort skoledag i dag, begynte 10 slutta kvart over 12. Det er derfor jeg elsker videregående, syk lærer = fri! Den ene økta jeg dog var der brukte jeg til å klusse i Elevkalenderen min mens de andre hadde idiotisk IKT-kartleggingsprøve.

Her om dagen da jeg fant en 50-lapp i lomma til min store overraskelse og glede, kom jeg til å tenke på dette: Hva hvis sedlene hadde vært designet i år? Da hadde det nok ikke vært bilde av Kirsten Flagstad og Kristian Birkeland. Her er mine gjetninger:

50-lappen: Tone Damli Aaberget
100-lappen: Kirsten Schøyen
200-lappen: Jan Fredrik Karlsen
500-lappen: Marianne Aulie
1000-lappen: Karl Ove Knausgård

Kom gjerne med diiine forslag!

Jada, nå skal jeg sove og gjøre lekser. Altså gjøre lekser i søvne. Legger med en liten snutt som alltid får meg i bedre humør:
Haha: Kjempeform!

xoxo Synne, tett i hue:)

Nuvel

Åh, tidenes flaueste øyeblikk på bussen i dag! Ok, så jeg kommer inn og flytter innover i bussen for å gi plass til de som kommer bak. Der jeg stopper, sitter det en dame ved siden av med med en pychå frisé på fanget, eller hva de nå heter. Jeg skal holde meg fast i stanga, for å unngå å dette i fanget på de ved siden av meg. Dessverre er stanga ødelagt, og glir frem og tilbake, altså ikke optimal å holde i på en svingete busstur. Agnete kommenterer hunden til dama, og renner over av komplimenter. Etter en liten stund presterer jeg å si "Å, den var ikke så veldig fin". Dama ser da skrekkslagen på meg, i tro om at jeg snakka om hunden hennes. Men jeg, jeg mener jo selvfølgelig stanga, og prøver å redde meg inn ved å si "Stanga altså". Jeg tror ikke hun trodde på meg, jeg har nok fornærmet en svært fornem hund og dame i dag. Nuvel, får håpe Agnetes ros veide opp.

Nå er det tid for den nye spalten jeg har planlagt her på bloggen. For jeg og Agnete, føler det blir mye Agnete her nå, men dagen min svermer jo rundt henne, akk, jo; jeg og Agnete snakker om mye rart på bussen og dette vil vi gjerne dele, sååå:

Hva Agnete og Synne snakket om på bussen til skolen i dag mens Mira hørte på musikk:
I dag diskuterte vi at Høyre og SV egentlig ikke er så forskjellige når det kommer til grunnprinsippene i hjertesakene sine.

Ellers så skal jeg på TRÅKK i helga, vi skal være ansvarlige voksne og passe på barna våre. Det skal bli løøøvly. Så jeg må egentlig komme i gang med quizen vi skal ha. Det er bare moro det, skal drille dem i alt fra løøøvblader til kultur. Og selvfølgelig samfunnets utstøtte, USAs utenrikspolitikk, morgendagens el-bil motorer og pi.

Jeg hadde en åpenbaring her om dagen. Jeg zappa, og kom innom Baywatch. Da skjønte jeg at det selvfølgelig sto for bay...watch - buktvakt. Jeg trodde det bare var et navn funnet opp, slik som, ja, lampe da. Bare et navn, som ikke betyr noe. Nuvel, man lærer så lange man lever.

Ja, må quize!

xoxo Synne, rødfarge har svunnet:)  

NRK-pionerene

Ukæi. Jeg skal øve til franskprøven snart altså, helt sant.

I dag hadde jeg og Agnete på oss nesten like gensere. Vi så ut som Pelle og Pysa (? eller er det Pingla? Er ikke helt solid i sjølveste Kabelsatan). Begge i rød - og hvitstripede gensere. Aldri tror jeg at jeg har troppet opp i samme antrekk som noen andre før. Vi fant også ut at Agnete kan bøye fingrene sine helt siiikt langt bakover (uten å bruke den andre hånda). Hun har levd i 16 år uten å være klar over dette. Det var en lang mattetime.

Har dere lagt merke til noe? Nei, uff, egentlig hater jeg når folk sier det. Ja, selvfølgelig har jeg lagt merke til noe. Det er jo en hel hørjv (?) av ting å legge merke til. Uansett, syntes det er mange kule NRK-damer om dagen. Med mange mener jeg to. Helle Vaagland og Pia Beathe Pedersen. Regner med at jeg ikke trenger å utdype? Neida.

Helle Vaagland er dama med den uperfekte kroppen. Eller kanskje er den perfekt i og med at den avspeiler dagens mest normale kroppsform? Hun sier selv at hun valgte å gjøre dette fordi det er altfor få bilder av naturlige kvinnekropper i dagens media, og det er jeg selvfølgelig helt enig i. Når det er sagt, syntes jeg kanskje hun ikke har oppført seg ydmykt nok til å matche stuntet i ettertid, men det krevde guts å gjøre det i utgangspunktet og det er jo det som teller. Helle slo et slag for de som ikke ser ut som Marianne Aulie eller Demi Moore, og det er vi glade for.

Les om det her

Pia Beathe Pedersen er dama som sa opp på radio. Hun droppa rett og slett å lese opp nyhetene og valgte å fortelle om hvordan hun mistrivdes i NRK. Dette har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet, men detso like (om ikke mer) viktig. Hun forteller om at NRK ikke behandler sine ansatte som de fortjener, og det var tøft at hun turte å ta støyten. Det var veldig modig syntes jeg, å si sin mening om en av Norges mest respekterte firmaer. Hun måtte si opp, men av dette kommer det mest sannsyling gode ting for resten av de ansatte ved NRK.

Hør det her

Det er tøft. Det er rett og slett det det er.

xoxo Synne, må øver:)

Kjære matematikk

Jeg skjønner at du for mange kan gjøre livet både enklere og verdt å leve, men for meg er det dessverre helt motsatt. Jeg skjønner at du helst vil menge deg med professorer på støvete universiteter og fryde deg med x og y og hypotenus og potenser, men det er slik at du også må tilbringe fem timer i uka med meg, om ikke mer. Det hadde da vært veldig hyggelig om du kunne gjøre deg litt mindre for meg. Legge igjen alle eksponentene dine på universitetet og ydmykt tilbyde meg de enkleste stykker sjeldent vanskeligere enn pluss og minus. Ok, greit, du kan godt også ta med dine gode venner, parantesene - husk begge to hvis ikke blir det krøll. Selv om du sikkert vil at jeg skal forstå deg så er du ikke akkurat noe barnekryssord for sånne som meg, så nå er det på tide at du innser at jeg ikke kommer til å takle en som deg. Du har så mange sider jeg helst vil slippe å kjenne, og dessverre har du sem regel bare én løsning. Jeg liker det litt mer difust jeg, men du vil vel ikke akkurat diskutere, da sender du vel standarformene etter meg som tiss i motvind. Jeg ser helst at vi slutter å se hverandre nå, og kjære deg: Det er ikke meg - det er deg.

xoxo Synne, sliten:)