Kokte maur

Ja dere, om 19 timer sitter jeg i villmarken og spiser kokte maur med rognebær, mens jeg knyter Dick Turpins-knopper og roper av full hals om loffer i Budapest. Jeg gleder meg masse jeg. Det blir fett. Og jeg får endelig en annledning til å bruke den nye dunsoveposen min. Jeg elsker å sove i sovepose. Det er så digg. Og jeg elsker å komme hjem og sove i senga mi. Det er liksom vinn-vinn.

Ellers så har jeg akkurat vært på speideren, ja, egentlig så har jeg vel dedikert hele denne uka til min øyesten aka. Bryn KFUK. Men haaallo dere, jeg gleder meg ikke til pollen. Pollen er ufett. Pollen er ordelingsfeil, verdenshunger og krig for meg det. Altså ille.

Men enda en ting jeg gleder meg til er jo selvfølgelig å ta t-banen med den megashvære ryggsekken min. Åh, det er mine stolteste speiderøyeblikk det, å gå med stor sekk og være sporty på t-banen, mens jeg er omringet av fjortisjenter med tupert hår, tyggis, 57 lag med maskara og den bra historien om han kjekke gutten med de store musklene. Da føler jeg meg bra da. Da føler jeg meg som en ressurs for samfunnet. Ikke at jeg har så mye imot lipglossjenter altså, men vet de ikke forskjellen på gran og bjørk (eller hun og henne for den saks skyld, aaargh!) så er de ikke noen jeg velger å henge med.

Nuvel, dette skulle i grunn være et forsiktig og koselig innlegg, men jeg ser jo nå at jeg ble litt fiendtlig på slutten. Jaja, det er jo meg i et nøtteskall det. Flottflott.

Me sjåast:)

xoxo Synne, turklar:)