Det nye kjønnet

Hvis dere har lest litt nettaviser i det siste, har dere kanskje fått med dere fenomenet Andrej Pejic? En up-and-coming modell som livnærer seg ved å posere...som en jente.

Det aller første jeg tenkte da jeg så dette var vel i grunn at det var utrolig kult. Pejic ser ut som en veldig pen jente, en modelljente. Nå kan ikke jeg så altfor mye om å være modell, men han ser flink ut og jeg syntes bildene er fine.

Men, da jeg tenkte litt mer på det, så er det egentlig ikke så veldig kult i det hele tatt. Hva sier dette om forbildene til ungdommene? Hva sier dette som forventningene som sladderblader og annen media kaster etter oss? Dette er kanskje en gammel diskusjon, men allikevel av stor relevans. For, de fleste modellene (jenter) vi ser i motemagasiner og på motevisninger har null former. De har ikke pupper eller hofter. At de er altfor tynne er egentlig en helt annen diskusjon. Hva sier dette om idealet når de kvinnelige modellene er forventet å se ut som menn? Hvis ikke det vestlige kroppsbildet var skrudd nok i utgangspunktet, er det det i alle fall nå. Det er snakk om en mann som danker ut kvinnelige modeller fordi han ser bedre ut i kvinneklærne enn dem. Ja, hvem er egentlig disse klærne ment for? Hvis det er en mann som kler dem aller best?

Jeg tror det er snakk om 2000-fantomet: Det nye kjønnet. Det uoppnåelige kjønnet hvor det ikke er nok å være jente, men heller ikke nok å være gutt. Intetkjønnet? Hvilke forventninger er dette? Det er kanskje et drøyt utsagn fordi det tross alt bare er snakk om èn mannlig modell her, men det er en prinsippsak. Det er ikke meningen at dette skal vær en diskusjon om hvordan media påvirker unge jenter og gutter, eller om transseksuelle eller om slankepress, men om umulige standarder. Jeg syntes det er fint at Andrej Pejic gjør karriere som modell, men for å være helt ærlig, så poserer han i feil klær.

xoxo Synne, hunkjønn:)

Tjener avvist

For en dag! For en dag, for en dag, for en dag. Torsdager er ille dager å stå opp på, i tillegg var det både naturfagspresentasjon og matteprøve (som forøverig gikk utrolig dårlig) på menyen. Men nå er det over, og takk og lov for det.

Visste dere at jeg har fått litt dårlig bloggselvtillit. Vel, nå gjør dere det. Jeg føler jeg skriver så kjedelig og bildeløst og hverdagslig. Nuvel, jeg har jo tross alt over 4000 sidevisninger, som jeg er ganske stolt av, så jeg kan kanskje ikke si så mye på det?

Vet dere noe annet? Såklart dere vet noe annet, dere vet sikker masse, men visste dere at akkurat nå, i skrivende stund, leter jeg etter tastaurklistremerker på nette? Har så lyst til å funke (uuh, fancy) opp skolepcen min litt. Disse har jeg funnet, men de er ikke helt det jeg leter etter:

TJENER AVVIST sto det der. Javel, greit nok. Ikke noe klistremerker i dag da.

Jeg jobber med en presentasjon om Maria Amelie - saken nå. Ganske interessant om jeg så får si det selv. Burde hun ha fått bli, eller blir det forskjellsbehandling? Hvis hun hadde fått bli, hadde dette vært et bevis på et liberalt eller ukonsekvent utenriksdirektorat? Er det egentlig et argument at hun er godt integrert? Hem hem, alle disse spørsmålene. Jeg hørte til og med på P1 og så på Dagsrevyen i stad for å få med meg en debatt om saken. Hvis ikke det er dedikert skoleelv, så vet jeg ikke hva det er.

Adjø, mine venner. Nå må jeg franske.

xoxo Synne, vondt i ryggen:(

Generasjon Facebook

I stad begynte jeg på en ganske fantastisk ny bok, "Generasjon Facebook". Det lille jeg har rukket å lese minner meg om det ultimate blogginnlegget jeg har i drømmene mine. Det jeg har skikkelig lyst til å skrive en gang, men som jeg nok dessverre ennå er litt for fersk til, både som blogger og som persooon. Foreløpig har boka inneholdt samfunnskritiske skildringer, men på en morsom måte. På en måte type "Internett er en enest stor catwalk, hvor vi daglig pynter på Facebook-profilen vår, skriver blogger (jeg tar selvkritikk/ros), prøver å være filosofiske eller morsomme og legger ut bilder fra byturer for å vise omverdenen hvor gøy vi har det." Eller "Enhver generasjon har rett til å bryte med den foregående, og dette (90-tallet red.anm (åh, har alltid hatt lyst til å skrive det)) var vårt apatiske opprør. For hvordan irriterer du en foreldregenerasjon bestående av 68-ere, som har brent behåer og gått i 1.mai-tog hele livet? Hvordan kan du være i opposisjon mot en gjeng voksne som har tatt stilling til absolutt alt det går ann å ta stilling til? Løsningen var å ikke ta stilling til noe som helst". Å det er jo så sant! Jeg var så vidt til på 90-tallet, men hvis dette stemmer (hvilket det sikkert gjør) så er det jo bare så lættis (for å eksemplifisere Facebook-generasjonen) at nå, akkurat nå, er det jo bare dødstrendy å være opptatt av miljøet, handle vintage, spise økologisk, være imot dyretesting, syntes at Midøsten bare er sååå teit og ville redde verden. Og misforstå meg ikke, det er mye bedre at det er sånn. Det er bare litt humoristisk, at selv om vi tror vi er så himla spesielle fordi vi bryr oss, så er vi egentlig bare en del av syklusen.

Det dukker sikkert opp mange flere gode poenger utover i boka, og tro meg; de kommer til å dukke opp på bloggen også. Så all heder og ære og litt misunnelse til Jon Niklas Rønning som har skrevet boka jeg skulle ønske jeg hadde skrevet. Din kvasiintelektuelle tulling.

Her er noen kjennetegn på at du er en del av Generasjon Facebook (hentet fra min nye Bibel, såklart):

-Du oppdaterer Facebook-profilen din hver morgen med følgene beskjed: "is...våken."
-Du syntes at Dagbladet Fredag skriver om viktige ting.
-Du er 33 år, har fullført jusstudier, fått deg jobb i et advokatfirma og lurer på om du kanskje i stedet skal begynne med stand-up.
-Du diskuterer hvor forferdelig du syntes USA er over en dobbel cheeseburger på McDonald's.
-Du mener at norsk film virkelig har kommet seg med årene.

Tidenes samtidsdiss!

Håper dette blir tolket som en hyllest og ikke plagiat. Ikke kopiert med forfatterens samtykke. Men, særr, jeg sprer et budskap her lizom.

Kilde:
Generasjon Facebook
eller: Da alle skulle bli noe med media
Utgitt av Aschehoug i 2009

xoxo Synne, vi burde føle oss truffet:)