Den jeg engang var

For ei heidundranes helg det skal bli! I daaag skal jeg til byen og møte noen folk og rett etterpå* skal jeg på Lady Gaga - konsert. Det skal bli så gøy.

Jeg kom forresten på et annet yrke som burde ha vært med i lista mi; korrespondent. Nok om det.

Her om dagen leste jeg gjennom mange av de gamle blogginnleggene mine. Ikke alle 284, ja faktisk, men noen. Da tenkte jeg at jeg hadde skrevet mye rart på mange rare måter og mange rare ting, og selv om jeg kanskje rødma litt, så er jeg ikke flau over det. Noe av det aller verste jeg vet er nemlig når folk snakker stygt om ting de engang har gjort eller laget. For tenkt om det sitter en person eller to og hører på som virkelig, virkelig, virkelig elsket de blogginnleggene også snakker du om hvor dårlige de var. Det blir nesten som å fortelle en person at han/hun jammen meg er dum som liker det som er så dårlig. Sånn tenker i alle fall jeg. Så selv om jeg har blogget mye flaut oppgjennom årene (ja, føler jeg kan bruke det uttrykket nå), så syntes jeg ikke at det er dårlig og jeg ønsker ikke at jeg ikke hadde blogget det. For det var jo den personen jeg pleide å være eller fortsatt er som har skrevet det. Og jeg liker jo megselv. Herregud, jeg kan da vel ikke disse meg selv?

Nei dere, det var et litt patetisk forsøk på å være dyp og meningsfull. Men jeg publiserer det for det, det er jeg den jeg er.

xoxo Synne, støl:)

*innimellom blir det lekser, soving mer lekser og mer soving. Har nemlig enegelskpresentasjon på mandag om dronning Victorias påvirkning på den britiske historien, men har en hemmelig plan og å snakke om Lady GaGa i stede for. Hun er jo dronning hun og.