Bonjour Belgique!

Oioioi dere, om nøyaktig et døgn og fem minutter lander jeg i Belgia. Jeg gleder meg som en liten unge! Da blir det belgiske vaffler og belgisk sjokolade. Det blir Luxemburg med fine slott og vindu-shopping hos lukseriøse buikker. Det blir å bruke opp feriebudsjettet og enda litt til på britiske moteblader og River Island. Det blir motemuseèt i Antwerpen. Det blir Pringles Sourcream and Onion og EU-parliamentet. Det blir hææærlig!

Noe av det jeg gleder meg aller mest til, er dagsturen(e?) til Antwerpen. Der har de et eget motemuseum, fordi ikke mindre enn tre internasjonale designere kommer fra lille Beligia; Dries Van Noten, Martin Margiela og Ann Demeulemeester. De har sikkert alle flagship butikker der - jeg gleder meg! Alle designerene har jeg selvfølgelig lært om gjennom mitt moteoppslagsverk "50 fashion designers you should know" (se innlegg om Edinburg). Det mest interessante jeg leste der var at Martin Margiela har en fortid (og forsåvidt en nåtid) som ev svært mystisk designer. Han svarer kun på intervjuer noen få ganger, og da kun gjennom krypterte faxmeldinger. Det finnes svært få bilder av ham, og han viser seg aldri på moteshowene sine. Han merker ikke plaggene sine med MMM (Maison Martin Margiela), den eneste lappen er vaskelappen med fire sømstreker, og det er nettopp disse som har blitt kjennetegnet på at plagget ditt er ekte vare. Han sender gjerne ut modellene sine anonyme enten ved at de har en nylonstrømpe over hodet eller parykker som dekker ansiktet. Hvis noen skulle være så heldige å slippe inn i designstudioet hans, vil de møte på mennesker ikledd identiske hvite frakker. Om det å holde seg så anonym hele tiden var Margielas paradoksiale plan for å bli kjent, er uvisst.

Vi skal fly med bare én koffert på deling som kun kan veie 20 kg, så nå må jeg pakke lite og lett. Vanligvis veier kofferten min over 20 kg alene, og det på turen til feriemålet. Gjett om det blir heftig overvekt på vei hjem. Heldigvis kan håndbagasjen vanligvis veie 10 kg, så det er der man legger bladene og skoene som ikke bare er det tyngste, men selvfølgelig også det desidert viktigste.

Neinei dere, nå må jeg hive meg rundt og lade iPoden og pakke, slenger med det kuleste fra River Island, slik at dere får noe deilig å hvile øynene på.

 Åh, er de ikke kule? Gule hikerboots med kilhæl. De ser ut som fjellsko, men det er jo ikke det. Jeg falt for det snåle.

Greit. Blogspot er dum. Vil ikke laste opp mer. Juju - that's all folks!

xoxo Synne, klar for ferie!:)