Nytt perspektiv

I det siste har jeg merket at ting har forandret seg litt. Jeg har endret synet mitt på to ting, begge knyttet til fritiden min. 1: Bloggen, og 2: Klær og mote. La oss ta det første først.

1: Bloggen
Neida, slapp av. Jeg har overhodet ingen planer om å gi meg med det første, jeg har bare forandret synet mitt litt på bloggen. Jeg har ikke lenger lyst til å blogge om helt meningsløse, hverdagslige hendelser, for det gir meg ingenting. Om det så bare er et innlegg om MGP Jr. eller en katt på Santorini, så er det det jeg vil gjøre nå. Og om jeg ikke skriver noe hvor jeg utvikler meg som person (jaja, hysj nå, jeg snakker ikke om å bli et nytt menneske etter et blogginnlegg, men å ha forandret seg, om så bare bittelitt), hvorfor gjør jeg det da? Så det eneste poenget jeg nå ser i å skrive innlegg type "i dag spiste jeg brødskive med leverpostei til frokost", det er hvis jeg greier å skrive det på det jeg anser som en morsom måte. Da har jeg fått noe ut av det, hvis jeg senere kan lese innlegget og smile for meg selv fordi den formuleringen, ja den var jammen utrolig bra. Altså, jeg har ikke mistet lysten til å blogge, men jeg har mistet lysten til å blogge om emner som ikke gir meg noe. Jeg tror dette er fordi jeg begynner å blogge mer og mer for min egen del og mindre og mindre for andres. For den dagen jeg logger på bloggen for å blogge fordi det kjennes som en plikt - da slutter jeg. Umiddelbart.

2: Klær og mote
Ja, det er virkelig helt rart. Interessen min for å kle meg kult og å til enhver tid være 100% oppdatert på alt som rører seg i moteverdenen, den bare er ikke der lenger. Jeg tror ikke jeg har fått noen andre verdier, det bare virker ikke så viktig lenger. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg har så dårlig tid om morgenen? Det bare blir til at jeg tar det som ligger forerst i skapet, og det har jeg aldri gjort før. Ikke engang på barneskolen tok jeg på meg det som var nærmest. Jeg får fortsatt en fantastisk følelse når jeg føler at jeg skikkelig har naila et bra antrekk, men å til enhver tid ta meg godt ut, nei det er ikke viktig for meg lenger. Tror jeg.

Du skal ikke mer enn 1-2 år tilbake i tid før mitt aller høyeste ønske på jord var å bli stylist, motejournalist, motekonsulent eller kanskje til og med designer. Det blir bare for overfladisk for meg. Ikke at mote ikke er viktig, for det mener jeg virkelig. Det er en uttrykksform på lik linje med maling, musikk eller skuespill og det er viktig å vise verden hvem man er. Hvem jeg er. Det er bare ikke så givende. Jeg vet ikke jeg dere, utrolig hva en sommerferie gjør. Nuvel, kanskje det bare er en fase.

Tiden hvor jeg tropper opp i antrekk som fanger i alle fall litt oppmerksomhet er ikke over, ei er tiden med menignsløse innlegg så lenge de er morsomme eller har en alvorlig undertone. Neida, den er ikke det. Det er bare ikke det viktigste lenger.

xoxo Synne, nye veier:)