Siste dag på Skøyenåsen

Da var jeg hjemme igjen fra en utrolig kveld, både på godt og vondt. Avslutningskvelden på Skøyenåsen skole. Den startet med det fryktelige formelle dill-dallet i aulaen. Neida, men det var hyggelig det altså. Jeg holdt tale, og ja dere gjettet riktig: Ansiktsfargen min sto fint til de ildrøde neglene mine. Blæææ. Dessuten spilte Embla med band og det var fantastisk, jeg synger fortsatt på sangen. "Vitnemålsutdelingen" (vi fikk bare karakterkort, og ikke vitnemål grunnet streiken som var vært) tok jo en evighet, men det var greit. Koselig å bruke litt tid på trinnet. Jo - talen: Den ble overraskende godt tatt imot. Var visst ganske flott den! Så var det samling for E og F i gymsalen. Det var etter flere flotte taler og pinlige bilder at gråten tok meg for første gang i kveld. Skulle jo si hadet til lærerne. Det var ille. Grine, grine, grine. Så fortsatte jeg bare å gråte i aulaen hvor "discoteket" skulle være, men det var det mest tragiske discoteket noensinne. Alle F-jentene satt og gråt i en krok. Så fant noen ut at det var en god idé å skru på musikken, og da hadde vi det alle litt bedre. Jeg fikk til og med mitt eget move. Hjertebank. Men det får bli mellom oss danseløver. Satte meg ikke ned jeg mens høytalerne dundra. Ikke én gang. Jeg tok så vidt en pause. Så var det kveldens tristeste øyeblikk. Festen er over. Vi trekker ut. Det går opp for meg at nå er det over, skikkelig over. Aldri mer oss snaut 30 ungdommene samlet på samme måte igjen. Aldri mer en kjedelig naturfagstime med Yini og Andrea som krangler ved siden av meg. Gud som jeg grein! Tåre på tåre på tåre. Men det er vel egentlig en god ting. Det betyr jo bare at jeg har hatt tre fantastiske år på Skøyenææsen. Fikk sagt ordentlig hadet til alle da heldigvis. Er helt sliten i kinnet jeg for jeg har bare klemt og klemt og klemt. Vi sees vel på reunion når lengselen etter 10f blir for stor. Altså til høsten igjen.

Så da får jeg bare få meg facebook da. Jeg antar jeg ikke lenger har noe valg.

xoxo Synne, natta:)

Sigrids massasjestol

Sigrids massasjestol fortjener et eget innlegg. Egentlig fortjener den en egen blogg, men det er bare så mye jeg kan gjøre. Sigrids massasjestol tar hånd om alle dine problemer. Det er bare å lene seg tilbake og slappe helt av. Med håndholdt fjernkontroll og mykt skinn er den det nermeste man kommer himmel på jord. Ikke bare tar den seg av eventuelle rygg - eller nakkeplager, den tar seg av leggene dine også. De faste og teknologiske bevegelsene fengsler deg fast til stolen enten du vil eller ikke. Den tar seg av deg slik bestemor gjør etter en lang skoleuke eller slik venninnen din gjør den dagen det regner, du ikke rakk bussen og damen foran deg stikker deg i øyet med paraplyen sin uten å si unnskyld. Sigrids massasjestol lar deg glemme hverdagens plikter, mens den formelig ber deg om å slippe taket. Sigrids massasjestol er som alt annet avhengighetsdannende; narkotika, luft og Lypsyl. Du forlater den med et ønske om mer, og et umettelig behov som ikke kan tilfredsstilles da den befinner seg lang inne i den farlige Hellerud-jungelen. Det er ikke lett å være massajestolavhengig. Det finnes ingen rehabiliteringssentere for sånne som oss! Smerten når stolen stadig nermer seg horisonten og hånden din ikke lenger berører det glatte dyreliket er uutholdelig. Kanskje sees vi aldri igjen, men jeg vil at du skal vite at jeg alltid vil huske deg, Sigrids massasjestol. Alltid.

xoxo Synne, forlatt og miserabel:(

Ja, dagens dato er vel en litt kjedelig overskrift?

Nå må jeg bare ta dette før jeg glemmer det:

I dag er det 13 dager til det er to år siden jeg blie 13.

Også har jeg bare eksplodert polyvore i helgen. Har laget så masse fiiint, syntes jeg selv da. Nå er ikke jeg noen ekspert, men det jeg har prestert blir her presentert:

90-tallet er det nye 80-tallet. For det lese jeg i Henne, så det sååå!

Ja, ja veldig dypt og gjennomtenkt og modent - I know!

Gjøre selv!

Ikke helt min stil, men.

Jeg skal bli bedre.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med Ulsrud.

Jeg har mange problemer.

Jeg er sliten.

FORRESTEN!: Hvis du villegge inn en kommentar må du prøve to ganger, det går alltid på andre forsøk så hvis det ikke funker - ikke gi opp for det går!

Tuusen takk for alle kommentarene på forrige innlegg. Det var en hyggelig overraskelse! Takk, takk.

xoxo Synne, litt deprimert:(